Overgang fra 2 til 3.
- Trådstarter Frk.humle
- Opprettet
Hvor gamle er 1 og 2? 
Venter felles barn nr 3, (nr 1 er 5 år, nr 2. blir 2 i desember) .. og jeg ser for meg at det blir sirkus i noen år .. muligens
5 åringen har endelig sluppet taket på den værste søskensjalusien.. og blitt stor gutt. De to små blir jo såpass tette, så det går nok noe enklere håper jeg.
Alle barn er forskjellige, håper vi slipper ny runde med kolikk
Venter felles barn nr 3, (nr 1 er 5 år, nr 2. blir 2 i desember) .. og jeg ser for meg at det blir sirkus i noen år .. muligens
5 åringen har endelig sluppet taket på den værste søskensjalusien.. og blitt stor gutt. De to små blir jo såpass tette, så det går nok noe enklere håper jeg.
Alle barn er forskjellige, håper vi slipper ny runde med kolikk
Vi venter nr 3. Ved termin blir eldste 4 år, og yngste nesten 3 år. Det er 14 mnd mellom dem. Hadde vi kunne gjort det om igjen hadde vi venta lenger mellom dem, fordi vi 1. fikk et refluksbarn som ikke sov på 14 mnd (jeg sov i _snitt_ 2 timer i døgnet i 10 mnd og 4 mnd i døgnet fra 10-14 mnd. Etter det har jeg sovet 6 timer cirka (det vi kaller _luksus_)), 2. vi jobber begge turnus, så mannen, spesielt, har vært mye borte på natt og sovet på dag/borte på kveld, og borte hele dager i helgene - altså mye borte når barnehagen har vært stengt, så det meste har havnet i mitt fang, og 3. vi har null hjelp. Sist vi hadde barnevakt (eneste gang), var da yngste ble født.
Dette er grunnen til at vi har ventet så lenge med 3.mann. (Får f.eks. bare 1,5 år med gratis bhg) Jeg skulle gjerne hatt de ett år tettere, men da hadde jeg krepert. For ett år tilbake, da yngste begynte å sove, gikk kroppen min ut av beredskap, som var eneste grunn til at jeg overlevde - fordi kroppen gjør det den kan for å kompensere - fikk jeg prolaps, sykdom gjennom hele sommeren og blindtarmbetennelse natt til dagen etter ferien var over.
Jeg har siden den gang blitt flink til å ta vare på meg selv. Isbadet, spiser bare råvarebasert og minimalt prosessert mat, kort spisevindu/lang nattfaste, fokus på søvn og hvordan tilrettelegge for det gjennom dagen, og har overskudd til å trene igjen. Mindfullness på bussen hjem og lignende, pusteøvelser hvis jeg er stresset, leser bøker fremfor TV og mobil, osv.
Vi er jo spente på hvem nr. 3 er, men jeg har sterk tro på at nr. 3 ikke får refluks (jeg skylder på ekstremt mye snop gjennom 2. (ikke 1.) svangerskap, hyppig spising, og også mye smågodt mens jeg ammet.). Jeg har mye fokus på å berike tarmfloraen ved å spise mye forskjellig fiberrik mat, lager surdeigsbrød og annen bakst med surdeig, spiser fermentert surkål, og spiser nesten ikke sukker som mater de dårlige bakteriene i tykktarmen. Så vil tarmbakteriene mine gå over til babyen via morsmelka til babyen.
Så har vi troa på at 3- og 4-åringen forstår hva vi sier, og dermed forstår at de må vente litt, at vi fortsatt er glad i dem, og ingen av dem vil da bli like lei seg for ikke å få pupp som eldste 14 mnd ble, mens jeg slåss med yngste nyfødte. Legging blir og er lettere. Nr. 2 får nå pupp noen ganger i uka, og det skal gå fint å stoppe før neste kommer.
Ellers må mannen oppgradere fra en 4-seters til en 5-seters, så spent på hva han lander på der. Også prøver vi å slutte med bleie på 2-åringen i sommer, så vi slipper det midt oppi babyen i vinter.
Får vi en refluks-unge til skal jeg ikke tviholde på ammingen. Jeg har hatt stor glede med ammingen fra 14 mnd til nå 2 år og 2 mnd, og ammefrien har vært fantastisk for oss, så jeg kunne reise hjem på alle kveldsvakter og legge minsten mens mannen la den andre. Men jeg får heller droppe amming og ammefri om det betyr at vi får sove litt mer, og mindre irriterende øyeblikk (pga. slåssingen for å få i han melk).
Vi har en tanke (så får vi se) om at vi ikke skal stresse opp livene våre med tusen fritidsaktiviteter, at de må gå og sykle, slik vi gjorde til skole og egne aktiviteter, og syden har jeg ingen interesse av lenger. Bilferie, Norge, telt og fjell appellerer mer til oss.
Jeg skal ha lav terskel for å be om hjelp fra svigermor som er litt stress å ha i hus, men veldig flink med ungene. Bor langt unna, men har nå pensjonert seg. Jeg skal ha enda lavere terskel for å være _tydelig_ med venner om at jeg trenger hjelp når mannen har dag/natte-helg. Bare å være til stede, med andre unger - som alle har - er til stor hjelp da ungene oppfører seg bedre og blir underholdt.
Så er vi mentalt forberedt på 2-3 nye år med unntakstilstand. Det går over. Og faen så mye vi tåler! Så tro det eller ei, men jeg gleder meg til å få en ny baby i hus.
Dette er grunnen til at vi har ventet så lenge med 3.mann. (Får f.eks. bare 1,5 år med gratis bhg) Jeg skulle gjerne hatt de ett år tettere, men da hadde jeg krepert. For ett år tilbake, da yngste begynte å sove, gikk kroppen min ut av beredskap, som var eneste grunn til at jeg overlevde - fordi kroppen gjør det den kan for å kompensere - fikk jeg prolaps, sykdom gjennom hele sommeren og blindtarmbetennelse natt til dagen etter ferien var over.
Jeg har siden den gang blitt flink til å ta vare på meg selv. Isbadet, spiser bare råvarebasert og minimalt prosessert mat, kort spisevindu/lang nattfaste, fokus på søvn og hvordan tilrettelegge for det gjennom dagen, og har overskudd til å trene igjen. Mindfullness på bussen hjem og lignende, pusteøvelser hvis jeg er stresset, leser bøker fremfor TV og mobil, osv.
Vi er jo spente på hvem nr. 3 er, men jeg har sterk tro på at nr. 3 ikke får refluks (jeg skylder på ekstremt mye snop gjennom 2. (ikke 1.) svangerskap, hyppig spising, og også mye smågodt mens jeg ammet.). Jeg har mye fokus på å berike tarmfloraen ved å spise mye forskjellig fiberrik mat, lager surdeigsbrød og annen bakst med surdeig, spiser fermentert surkål, og spiser nesten ikke sukker som mater de dårlige bakteriene i tykktarmen. Så vil tarmbakteriene mine gå over til babyen via morsmelka til babyen.
Så har vi troa på at 3- og 4-åringen forstår hva vi sier, og dermed forstår at de må vente litt, at vi fortsatt er glad i dem, og ingen av dem vil da bli like lei seg for ikke å få pupp som eldste 14 mnd ble, mens jeg slåss med yngste nyfødte. Legging blir og er lettere. Nr. 2 får nå pupp noen ganger i uka, og det skal gå fint å stoppe før neste kommer.
Ellers må mannen oppgradere fra en 4-seters til en 5-seters, så spent på hva han lander på der. Også prøver vi å slutte med bleie på 2-åringen i sommer, så vi slipper det midt oppi babyen i vinter.
Får vi en refluks-unge til skal jeg ikke tviholde på ammingen. Jeg har hatt stor glede med ammingen fra 14 mnd til nå 2 år og 2 mnd, og ammefrien har vært fantastisk for oss, så jeg kunne reise hjem på alle kveldsvakter og legge minsten mens mannen la den andre. Men jeg får heller droppe amming og ammefri om det betyr at vi får sove litt mer, og mindre irriterende øyeblikk (pga. slåssingen for å få i han melk).
Vi har en tanke (så får vi se) om at vi ikke skal stresse opp livene våre med tusen fritidsaktiviteter, at de må gå og sykle, slik vi gjorde til skole og egne aktiviteter, og syden har jeg ingen interesse av lenger. Bilferie, Norge, telt og fjell appellerer mer til oss.
Jeg skal ha lav terskel for å be om hjelp fra svigermor som er litt stress å ha i hus, men veldig flink med ungene. Bor langt unna, men har nå pensjonert seg. Jeg skal ha enda lavere terskel for å være _tydelig_ med venner om at jeg trenger hjelp når mannen har dag/natte-helg. Bare å være til stede, med andre unger - som alle har - er til stor hjelp da ungene oppfører seg bedre og blir underholdt.
Så er vi mentalt forberedt på 2-3 nye år med unntakstilstand. Det går over. Og faen så mye vi tåler! Så tro det eller ei, men jeg gleder meg til å få en ny baby i hus.
Last edited:
Er vel en grunn for at vi nå venter nr 4…
Venter nummer tre her også. De to siste blir 3,5 og 5,5 når babyen kommer. De leker så fint i lag nå og er stort sett gode venner. Spent på hva tredjemann vil gjøre med samspillet i familien Men de elsker foreløpig andre babyer da, så håper det går fint!