Under middagsselskapet idag kom vi inn på temaet babyfotografering, og jeg og samboeren min fortalte at vi gleder oss til nyfødtfotografering med vår lille baby. Broren min gjorde da et stort poeng ut av at han ikke liker babyer, og gjentok mange ganger at han syns alle babyer er stygge. Han informerte også om at vi ikke trenger å gi noe babybilde til han fordi det er stygt, og at han ikke kommer til å vise noen interesse for babyen vår før han blir et par år gammel.
Jeg har en liten familie og bare en bror, og jeg ble utrolig såret av disse uttalelsene. Forstår selvsagt at ikke alle er like glade i barn, men jeg syns det var unødvendig og ufølsomt å uttrykke dette på denne måten. Jeg responderte med å si at jeg forstår at alle ikke er like glade i babyer, og at det kan være både uvandt og skremmende med små "skjøre" babyer, men at jeg skulle ønske at han kunne ordlagt seg på en annen måte eller for en gangs skyld holdt tankene sine for seg selv. Han svarte da at jeg er fordømt hårsår, og at "da får du være like varsom neste gang du uttaler deg om laksefiske" (hans interesse, som jeg aldri har uttalt meg negativt om)...
Jeg lot være å kommentere saken noe mer, men etter middagen klarte jeg ikke å holde tårene tilbake.. Og nå gråter jeg utrøstelig... Uff, mistenker at hormonene har tatt overhånd og at jeg overreagerer veldig nå! :-(
Jeg har en liten familie og bare en bror, og jeg ble utrolig såret av disse uttalelsene. Forstår selvsagt at ikke alle er like glade i barn, men jeg syns det var unødvendig og ufølsomt å uttrykke dette på denne måten. Jeg responderte med å si at jeg forstår at alle ikke er like glade i babyer, og at det kan være både uvandt og skremmende med små "skjøre" babyer, men at jeg skulle ønske at han kunne ordlagt seg på en annen måte eller for en gangs skyld holdt tankene sine for seg selv. Han svarte da at jeg er fordømt hårsår, og at "da får du være like varsom neste gang du uttaler deg om laksefiske" (hans interesse, som jeg aldri har uttalt meg negativt om)...
Jeg lot være å kommentere saken noe mer, men etter middagen klarte jeg ikke å holde tårene tilbake.. Og nå gråter jeg utrøstelig... Uff, mistenker at hormonene har tatt overhånd og at jeg overreagerer veldig nå! :-(
