Overbeskyttende mor

L

Lena94

Betatt av forumet
Hvordan kan jeg takle min overbeskyttende mor? Jeg får ikke lov til å gjøre noen ting, jeg får nett så vidt bære en tallerken. Har prøvd å gi beskjed at graviditet ikke er en sykdom, men hun vil bare beskytte meg.
Det har gått så langt at når hun er sulten, så bruker hun meg som unnskyldning til alle for å lage mat. Hun skriker ut at jeg skal spise for to og at hun må lage mat til meg selvom jeg sier jeg ikke er sulten.
Hva kan jeg gjøre? Hun sier hun må beskytte barnebarnet sitt. Har prøvd å gi fint beskjed. Bor delvis hjemme og delvis hos kjæresten for øyeblikket og blir ikke dette løst så frykter jeg ett stygt hormonutbrudd.

Takknemlig for tips.
 
Lena94 skrev:
Hvordan kan jeg takle min overbeskyttende mor? Jeg får ikke lov til å gjøre noen ting, jeg får nett så vidt bære en tallerken. Har prøvd å gi beskjed at graviditet ikke er en sykdom, men hun vil bare beskytte meg.
Det har gått så langt at når hun er sulten, så bruker hun meg som unnskyldning til alle for å lage mat. Hun skriker ut at jeg skal spise for to og at hun må lage mat til meg selvom jeg sier jeg ikke er sulten.
Hva kan jeg gjøre? Hun sier hun må beskytte barnebarnet sitt. Har prøvd å gi fint beskjed. Bor delvis hjemme og delvis hos kjæresten for øyeblikket og blir ikke dette løst så frykter jeg ett stygt hormonutbrudd.

Takknemlig for tips.
Klikk for å utvide …
Oida. Jeg har dessverre ingen gode tips å komme med utenom å prøve å ta en god prat med henne. Fortelle hvordan su føler det og at du klarer å ta vare på deg selv/evt be om hjelp ved behov. Det hørtes utrolig slitsomt ut. [emoji85]
 
At det er flott hun vil hjelpe, men det er ditt barn og du vet hva som er best for dere to og din kropp :) og at du selvfølgelig vil klare mye av dette selv, du skal jo bli mor selv! :)
 
Jøss...! Blei litt stum jeg [emoji85] er det mulig!?
 
Oj! Virker ganske heftig ja.... kan kanskje være lurt å få noen med kompetanse (lege, jordmor, sykepleier el) til å hjelpe å forklare?
Har gjerne vært en viss utvikling i råd til gravide sida ho var gravid?
 
Det var litt ekstremt ja...

Jeg hadde forklart I situasjonen til lege eller JM, tatt din mor med etter det er forklart på en "nye tips og råd til mor" time.

Lykke til til!
 
Takk for tips alle sammen [emoji4]. Virket som at hun har tenkt litt over hva jeg har sagt til henne. Vi snakket lett om det i morges og det virket som at ting var litt bedre. Ga beskjed til henne at visst jeg gjør noe jeg virkelig ikke skal gjøre så kan hun gi beskjed. Visst det blusser opp igjen så tenker jeg å ta det opp med lege eller jordmor [emoji4]
 
Lena94 skrev:
Takk for tips alle sammen [emoji4]. Virket som at hun har tenkt litt over hva jeg har sagt til henne. Vi snakket lett om det i morges og det virket som at ting var litt bedre. Ga beskjed til henne at visst jeg gjør noe jeg virkelig ikke skal gjøre så kan hun gi beskjed. Visst det blusser opp igjen så tenker jeg å ta det opp med lege eller jordmor [emoji4]
Klikk for å utvide …
Det høres bra ut - det er jo godt ment så det er bra om du får til å ha en god dialog om det! [emoji122]
Regner med at du har lest deg godt opp på do's and don't, kanskje greit å lese sammen med henne, om det skulle bli utfordring igjen? Og så er det jo en trygghet i å ha noen som følger med og sier ifra om en skulle gjøre noe ordentlig dumt ;)

(Vi reiser til Egypt i mai, mannen var veeeldig skeptisk, men etter å ha avklart med lege + gitt beskjed til reisebyrå har han roa seg og forstått at det nok skal gå bra. Regner med at han kommer til å passe veldig på hva eg spiser da - største faren er matforgiftning.... Men greit at noen passer på meg litt også, ellers kan eg nok finne på å gjøre mindre lure ting....)
 
Mamma har fem barn og er veldig hønemor, men jeg føler jeg er mer oppdatert enn henne på de fleste gravidefronter da tingene har endret seg siden sist hun var gravid for 11 år siden.
 
Godt å høre at det går bedre :)

Moren min kan bli litt sånn til tider - eller var det sist i alle fall (har ikke sagt noe ennå ;)).

Spurte konstant om jeg ikke ville spise noe, og helst skulle jeg bare sitte stille meg beina hevet [emoji14] men er jo snilt ment, gjorde det uansett som jeg ville ;)
 
Det virker som at hun bare trengte litt tenketid på det jeg sa til henne. Nå går det bedre, men hun er fortsatt litt på høgget når jeg skal bære ting.
 
Lena94 skrev:
Det virker som at hun bare trengte litt tenketid på det jeg sa til henne. Nå går det bedre, men hun er fortsatt litt på høgget når jeg skal bære ting.
Klikk for å utvide …
Bra det har roet seg da :)

Sist så bar jeg nevøen min på 6 på skuldrene, var tross alt i god form og veldig tidlig - begge foreldrene mine fikk helt fnatt, skulle trodd jeg hadde utsatt meg for giftige kjemikalier [emoji14]

Bare smiler når det nevnes, da gir de opp ;)
 
Totoro^-^ skrev:
Bra det har roet seg da :)

Sist så bar jeg nevøen min på 6 på skuldrene, var tross alt i god form og veldig tidlig - begge foreldrene mine fikk helt fnatt, skulle trodd jeg hadde utsatt meg for giftige kjemikalier [emoji14]

Bare smiler når det nevnes, da gir de opp ;)
Klikk for å utvide …
Hver gang hun tar det opp så sier jeg at jeg har lest ett sted at grensen er på 25 kg. Har også sagt at jeg bærer kun det jeg føler meg komfortabel med. Hun blir litt roligere da, men merker veldig at hun er bekymret.
Jeg tror innerst inne så trodde hun ikke jeg skulle komme så langt, for i begynnelsen så snakket vi veldig mye om sa da jeg var veldig redd for det.
 
Lena94 skrev:
Hver gang hun tar det opp så sier jeg at jeg har lest ett sted at grensen er på 25 kg. Har også sagt at jeg bærer kun det jeg føler meg komfortabel med. Hun blir litt roligere da, men merker veldig at hun er bekymret.
Jeg tror innerst inne så trodde hun ikke jeg skulle komme så langt, for i begynnelsen så snakket vi veldig mye om sa da jeg var veldig redd for det.
Klikk for å utvide …
Ok, ja det forklarer jo litt :) godt å ha noen å prate med da ^^
 
Så bra det har blitt bedre[emoji4][emoji106]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp