Jeg var også veldig bekymret, og dette gjorde oul til en veldig vanskelig opplevelse. Jeg var på gråten hele tiden fordi jeg følte meg så sikker på at noe var galt og nå skulle alt rakne, så jeg klarte ikke nyte det. Etter oul hadde jeg totalt melt down der jeg bare gråt og gråt, fordi jeg hadde vært så stressa gjennom hele oul. Mannen min bestilte en ny, privat ultralyd dagen etterpå, og da visste jeg jo at alt var fint, så den klarte jeg å nyte.
Poenget med historien er: prøv så godt du kan å slappe av og nyte det at du skal få se barnet ditt på ultralyd. Om du får dårlige nyheter får du ikke gjort noe til eller fra i forkant uansett, så det er ikke vits å ødelegge det som for de aller, aller fleste er en fin opplevelse.