Da er den over. Babyen har det fint og alt så bra ut. Morkaka ligger foran åpningen så nå inn til kontroll i uke 32. Er en gutt i magen, litt blandede følelser akkurat nå.
Oul nr 2
- Trådstarter Veslejenta88
- Opprettet
Godt at alt såg bra ut
Krysser fingrene for at morkaka har flytta seg til uke 32, skal inn da vi og
Hvorfor blandede følelser ?
Det der med morkaka er veldig vanlig og endrer seg når livmoren vokser. Det at de sjekker er mest for å være på den sikre siden. Se på det som en mulighet til å se lille en gang til. Det gjør jeg ;-) gratulerer med en gutt ^^ <3
De blandede følelsene er pga morkake foran og at det er gutt. Ble litt overrasket i grunn. Ser oss liksom ikke som foreldre til en gutt når vi har ei jente fra før. Men ordner seg nok med tiden. Vi har fått handlet inn litt blått i dag og merket at det ble lettere for hver gang. Nå gjør bare svigers det verre ved å kalle han for Emil (som jeg sa på tull i helga siden han var umulig på første oul).
Bkno0816962
Flørter med forumet
Jeg må bare spørre hvorfor du ikke liker at det ble gutt? Eller at du ikke ser for deg at dere er foreldre til en gutt da. Er tante til to små gutter og det er kjempe stas!
Jeg tenker at så lenge man får friske barn skal man være glad Jeg ønsket meg jente og på oul fikk vi se nettopp ei lita jente, men hadde blitt fullt like glad om det var en liten gutt
Lykke til videre!
Jeg tenker at så lenge man får friske barn skal man være glad
Jeg ønsket meg jente og på oul fikk vi se nettopp ei lita jente, men hadde blitt fullt like glad om det var en liten gutt Lykke til videre!
Rixi
Glad i forumet
Stor klem <3 Det me morkakå vett eg ingenting om, men krysse fingrane for at det ordne seg <3 Angåandes kjønn så skjønne eg deg kjempegodt! Eg va så sikker på at det va ei jenta te i magen at eg fekk sjokk når eg blei fortalt det va gutt. Det hadde liksom ikkje vert i tankane ein gong 
Det så hjalp her va å bare venna seg te tanken og begynna å handla litt guttafargar. Jentå blei heilt i ekstase når me sa det te na, selvom hu har gått rundt og sagt ar hu sko ha jentebaby, ikkje guttababy. Så me gjekk på shopping sammen og det va veldig koselig Håpe du komme på positive tankar når det størsta sjokket har lagt seg <3 Ville bare skriva at du ikkje e aleina om å føla det sånt
Det så hjalp her va å bare venna seg te tanken og begynna å handla litt guttafargar. Jentå blei heilt i ekstase når me sa det te na, selvom hu har gått rundt og sagt ar hu sko ha jentebaby, ikkje guttababy. Så me gjekk på shopping sammen og det va veldig koselig Håpe du komme på positive tankar når det størsta sjokket har lagt seg <3 Ville bare skriva at du ikkje e aleina om å føla det sånt Vi fortalte det til jenta vår før hu la seg. Hu så på bildene og får det ene på rommet sitt. Vi har 4 bilder av hu i stua og fikk med 6 bilder av gutten vår. Så da blir det to til overs. Jeg har en nydelig nevø og har skiftet bleie på han, men følte meg helt rådvill og dum. Han syntes nok også at tante var ganske dum. Hehe. Han er 10 mnd yngre enn min datter. Venner oss nok til tanken etterhvert. Men der og da så var det ett kjempe sjokk. Alt så ut som det var en jente, hjertelyd og magen var lik som sist. Jeg ble usikker først under første ultralyd. Så burde kanskje vært mer forberedt. Ja det viktigste er at babyen er frisk, men det har jeg aldri vært i tvil om heller. Så vi får bruke tiden fremover til å venne oss til det og håpe at morkaka flytter seg. Jeg vil ikke ha keisersnitt.
Vil også fortelle at jeg selvfølgelig er glad for at barnet er frisk! Men at ja, jeg ble skuffet over at det blir en gutt, fordi jeg alltid har drømt og ønsket meg en jente!
Tror det er viktig å være åpen om det, snakke om følelsene sine, selv om man blir møtt med kommentarer fra andre om at " det ikke er liv å tenke slik"!
Nå har jeg visst at det blir en gutt i en uke, og det er blitt mye bedre! Fortsatt er det rart, men innkjøp og forberedelser gjør at det blir mer "greit"!
lykke til de neste dagene, det kommer til å gå bra
Vil også fortelle at jeg selvfølgelig er glad for at barnet er frisk! Men at ja, jeg ble skuffet over at det blir en gutt, fordi jeg alltid har drømt og ønsket meg en jente!
Tror det er viktig å være åpen om det, snakke om følelsene sine, selv om man blir møtt med kommentarer fra andre om at " det ikke er liv å tenke slik"!
Nå har jeg visst at det blir en gutt i en uke, og det er blitt mye bedre! Fortsatt er det rart, men innkjøp og forberedelser gjør at det blir mer "greit"!
Skjønner deg godt! Jeg ønsker meg jente og har av den grunn valgt å ikke vite kjønn, for jeg er usikker på hvordan jeg skal ta beskjeden, men vet at det er likegyldig når jeg får møte lille etter fødsel
Jeg har snakker med flere som føler på "skam" ang å bli skuffa over det kjønnet de får vite på OUL, så det er ikke uvanlig og helt lov. Men det kan være greit å snakke om det her på BV og ikke til omgivelsene siden det er stigmatiserende. Kjipt om barnet får høre senere at det var "uønsket". Utrolig hva folk kan finne på å bruke slike betroelser til...Ja er helt merkelig. Ønsket ikke noe spesielt sist. Men selvfølgelig var det en liten del av oss som ville ha jente siden Søstra til mannen døde i 1989. Men nå ønsket vi oss virkelig ei jente. Var helt fantastisk å se den lille babyen og ble kjempe glad for å se ansiktet og at alt var bra, men visste ikke helt hva jeg skulle gjøre når hu sa det var en gutt. Vi ble bare stille. Vi dro rett å handlet inn til gutten vår og det er greit. Men ble en litt rar stemning på sykehuset og i bilen. Det kan hende at det blir bedre når vi finner ett navn. Men gleder meg til jordmor timen neste uke. Hu er verdens mest forståelsesfulle person og blir deilig å få ut litt der. Hu har altid gode råd og tid til å høre på meg. Så det går nok over. Men er deilig å vite at jeg ikke er alene.
Jeg har hatt to ganske forskjellige svangerskap fra før, både fasong på mage og formen min, og ett tredje nå som er ulikt de to første igjen. venter gutt nr tre, alle disse tingene med jente og guttemage osv stemmer ikke alltid, men er 50/50 av en eller annen grunn har jeg begynt å tenke på lille i magen som jente de siste ukene da, selv om jeg vet det blir gutt og helst vil ha gutt. Merkelig men det går vel over etter neste ultralyd. Pappan vet jeg derimot at er veldig skuffa over at det blir enda en gutt, selv om han ikke sier noe. Han ønsker seg så ei lita jente. Og det er helt i orden at han føler det sånn, jeg vet jo at han kommer til å bli like glad i lillebror som i de to storebrødrene uansett.
At morkaka ligger langt nede er veldig vanlig, har gjort det på mine to første og gjør det igjen nå. Har trekt seg opp ettersom livmora har vokst hver gang
av en eller annen grunn har jeg begynt å tenke på lille i magen som jente de siste ukene da, selv om jeg vet det blir gutt og helst vil ha gutt. Merkelig men det går vel over etter neste ultralyd. Pappan vet jeg derimot at er veldig skuffa over at det blir enda en gutt, selv om han ikke sier noe. Han ønsker seg så ei lita jente. Og det er helt i orden at han føler det sånn, jeg vet jo at han kommer til å bli like glad i lillebror som i de to storebrødrene uansett.At morkaka ligger langt nede er veldig vanlig, har gjort det på mine to første og gjør det igjen nå. Har trekt seg opp ettersom livmora har vokst hver gang
¤ LyKkEliG ¤
Prøver på nr 3 :)
Det er lov å tenke slik, ingen som kan si hva DU skal tenke å føle
Jeg var besatt på tanken på jente da jeg var gravid med nr 2, da nr 1 var gutt. Ville oppleve å få begge kjønn. Da oul viste jente var jeg overlykkelig stor stas å ha begge deler.
Denne gangen var jeg like lenge kvalm som med jenta, var nesten ikke kvalm med gutten. Hjertelyden lå på 160 som jenta, magen er prikklik som med jenta, å hadde skikkelig jentefølelse hele veien. På oul sa han at han trodde det var gutt etter å ha sjekket litt som han sa... Virket ikke så nøye på det. Jeg ble helt satt ut da han sa gutt, for hadde trodd jente hele veien. Ble ikke lei meg, men ikke så glad som jeg ville bli Måtte bare venne meg på tanken, å ikke lenge etter ble den følelsen borte. Gleder meg masse på enda en gutt
Jeg var besatt på tanken på jente da jeg var gravid med nr 2, da nr 1 var gutt. Ville oppleve å få begge kjønn. Da oul viste jente var jeg overlykkelig
stor stas å ha begge deler. Denne gangen var jeg like lenge kvalm som med jenta, var nesten ikke kvalm med gutten. Hjertelyden lå på 160 som jenta, magen er prikklik som med jenta, å hadde skikkelig jentefølelse hele veien. På oul sa han at han trodde det var gutt etter å ha sjekket litt som han sa... Virket ikke så nøye på det. Jeg ble helt satt ut da han sa gutt, for hadde trodd jente hele veien. Ble ikke lei meg, men ikke så glad som jeg ville bli
Måtte bare venne meg på tanken, å ikke lenge etter ble den følelsen borte. Gleder meg masse på enda en gutt Jeg hater hormonene akkurat nå. Blir lei meg når folk sier at det er koselig at vi venter en gutt. Har liksom ikke vent meg til tanken selv. Kjenner nesten ikke bevegelse heller pga at morkaka ligger i veien så alt er litt merkelig. Ser magen men føler meg nesten ikke gravid og da få beskjed om at det er koselig med en gutt så bare begynner jeg å grine. Kunne ikke de hormonene vært litt roligere nå.