Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Jeg husker i min pure studietid, at jeg havna i en "nyoppussa" bakgård i påvente av studentbolig, som viste seg å være en heroinbule. Bodde der i to mnd. Hver morgen før jeg dro på Blindern drakk jeg kaffe sammen med "Arnfinn" mens han mekka seg et skudd. Hadde lange samtaler med de som bodde der, jeg var den eneste rusfrie. Sterke menneskemøter. En annen gang hadde jeg mista lommeboka og fikk hjelp av en aids-syk somalier hele dagen - som ledet til det ene surrealistiske møte etter det andre. Jeg mener - det skjer jo aldri noe sånt her jeg bor! He he...ytterpunkter det her, selvsagt, og savner selvfølgelig ikke det mest bedritne - passer særs dårlig inn i livet mitt nå, både som mor og ellers. Men dog...var jo så koselig atte he he ..i hvertfall sterkt og intenst, og uforglemmelig.
Her er det stasjonsvogn, søndagstur og den norske matpakka som råder. Fint det også, da...