Orker snart ikke mer

mkrago

mkrago

Elsker forumet
Denne graviditeten har vært helt pyton. Kastet opp inntil 15 ganger i døgnet første 6-7 mnd, hadde en liten pause før kvalmen kom igjen. Hadde lungebetennelse som ikke kunne behandles da den typen antibiotika som kunne brukes var fosterskadelig i første trimester. Jeg har blitt fulgt opp av sykehuset pga utvikling av HELLP syndrom i forrige svangerskap og ble lovet en fast lege og jordmor. I dag var jeg hos min 5 jordmor og 6 lege. Jeg begynte å stortute når jeg så at det var nye personer igjen. Jeg har en ekstremt komplisert historikk som ikke kan forklares på 5 min og som er vanskelig å få ned kortfattet på papir.

Jeg har blitt lovet igangsettelse før termin fordi storebror var stor, ble tatt med vakuum, alvorlig rift og det faktum at jeg fikk HELLP syndrom. Lillebror ble estimert til 3400g i dag, uke 36+4 og legen mente det ikke var nødvendig med kontroll før om 14 dager. Jeg har begynnende tegn på HELLP syndrom denne gangen også, men legen mente det holder med time hos jordmor. Jeg ble lovet at jeg skulle kunne få kontroll flere ganger i uka hvis det var behov.

Jeg har kynnere som er vondere enn rier, de kommer i timesvis hver eneste dag. Jeg har kronisk hodepine, tett i brystet og betennelse i ene hofta som jeg ikke kan behandle før etter fødselen. Jeg har gått ned 2 kg fordi jeg spiser mindre porsjoner enn 2,5 åringen. Jeg er desperat etter å bli ferdig men de nekter å forstå. Jeg kjenner at jeg er på vei inn i en dyyyyp depresjon og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.

Jeg gråter så jeg nesten kaster opp hver eneste dag fordi ingenting skjer og jeg er livredd lillebror liker seg like godt i magen som storebror (11 dager over termin). Jeg angrer desperat på at jeg sa nei til keisersnitt, selv om tanken på det skremmer vettet av meg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Sorry dette ble veldig langt men jeg er bare desperat.
 
Hei!

Huff, dette hørtes ikke ut som en god situasjon.

Jeg synes du skal forklare dette for fastlegen din, eller jordmoren på hs, hvis du føler deg fortrolig med en av dem.
Så får du dem til å ringe sykehuset, og ber dem snakke med overlegen.

Dersom det ikke hjelper, ringer du et annet sykehus, dersom du bor i nærheten av flere sykehus med fødeavdeling.

Mot kynnerne, kan det hjelpe å ta maxdose av magnesium hver dag.
Det er ikke farlig, og du kan ikke få for mye av det.

Håper det blir bedre for deg snart, og at du blir tatt på alvor!
Sykehuset ditt bør forresten få en klage..

<3
 
Jeg kjenner jeg får vondt langt inni meg av å lese dette, og føler meg som verdens verste menneske som klager over de usle plagene jeg har i forhold til deg :( jeg får desverre ikke gjort noe for å hjelpe deg, men sender deg mange gode tanker og en klem! :) også håper jeg at du klarer å se selv hvor flink du har vært frem til nå, og hvor nærme du er målet, og finner litt mer styrke i det :) dette klarer du, selv om det kanskje kjennes håpløst akkurat nå :D stå på! Du er sterk! :)
 
Sender deg masse varme tanker ❤ Jeg vet så alt for godt hva du går igjennom da det gjelder sykdom, og ingen skal gå igjennom det uten oppfølging. Det høres rart og skummelt ut at sykehuset ikke tar dette mer på alvor! De har sett tegnene, og de skal man ikke leke med... Spesielt ikke når man har en historikk med HELLP :-( Selvom du har takket nei til KS, er det ingen mulighet for å få det uansett? Tenker at løpet kanskje ikke er helt kjørt... Huff, det skulle ikke vært nødvendig for deg å gå igjennom dette. Ring føden med en gang du føler deg noe som helst mer dårlig enn du gjør!
 
Huff, så fortvilende for deg å ikke bli tatt på alvor :(

En stor ulempe å skulle gå gjennom flere leger/jordmødre hver gang du er til kontroll.

Har du ikke en fast jordmor på helsestasjonen du kan få snakket med?

En stor klem sendes din vei. Jeg har dessverre ikke noen gode råd å gi.
 
Ta kontakt med jordmor, lege og sykehus om så. Ikke gi deg, du har rettigheter!
 
Ikke lett å kjempe en slik kamp når man er dødssliten og kanskje redd i tillegg. Stjeler mye krefter det. Håper det løser seg for deg, skulle ønske de var flinkere og følge deg opp slik at du følte deg trygg og ivaretatt... Klem
 
Er så fortvilende når man får forskjellige å forholde seg til!
Skulle være unødvendig å ha det som du har nå på slutten,ring føde pol å få noen å snakke med de hører nok❤️
 
Uff, jeg blir helt lei meg av å lese at du får så dårlig oppfølging. Samme om man bor på et stort eller lite sted, så bør man føle seg ivaretatt og trygg. Personlig oppfølging er så viktig, og særlig med en forhistorie som din. Jeg synes det er skummelt at de behandler deg på denne måten. Det eneste jeg kan gjøre er å sende deg en god klem og håpe at de vil høre på deg og møte dine behov. <3
 
mkrago skrev:
Denne graviditeten har vært helt pyton. Kastet opp inntil 15 ganger i døgnet første 6-7 mnd, hadde en liten pause før kvalmen kom igjen. Hadde lungebetennelse som ikke kunne behandles da den typen antibiotika som kunne brukes var fosterskadelig i første trimester. Jeg har blitt fulgt opp av sykehuset pga utvikling av HELLP syndrom i forrige svangerskap og ble lovet en fast lege og jordmor. I dag var jeg hos min 5 jordmor og 6 lege. Jeg begynte å stortute når jeg så at det var nye personer igjen. Jeg har en ekstremt komplisert historikk som ikke kan forklares på 5 min og som er vanskelig å få ned kortfattet på papir.

Jeg har blitt lovet igangsettelse før termin fordi storebror var stor, ble tatt med vakuum, alvorlig rift og det faktum at jeg fikk HELLP syndrom. Lillebror ble estimert til 3400g i dag, uke 36+4 og legen mente det ikke var nødvendig med kontroll før om 14 dager. Jeg har begynnende tegn på HELLP syndrom denne gangen også, men legen mente det holder med time hos jordmor. Jeg ble lovet at jeg skulle kunne få kontroll flere ganger i uka hvis det var behov.

Jeg har kynnere som er vondere enn rier, de kommer i timesvis hver eneste dag. Jeg har kronisk hodepine, tett i brystet og betennelse i ene hofta som jeg ikke kan behandle før etter fødselen. Jeg har gått ned 2 kg fordi jeg spiser mindre porsjoner enn 2,5 åringen. Jeg er desperat etter å bli ferdig men de nekter å forstå. Jeg kjenner at jeg er på vei inn i en dyyyyp depresjon og jeg aner virkelig ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det.

Jeg gråter så jeg nesten kaster opp hver eneste dag fordi ingenting skjer og jeg er livredd lillebror liker seg like godt i magen som storebror (11 dager over termin). Jeg angrer desperat på at jeg sa nei til keisersnitt, selv om tanken på det skremmer vettet av meg. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre.

Sorry dette ble veldig langt men jeg er bare desperat.
Klikk for å utvide …
Hvordan går det med deg?
 
Eamene skrev:
Hvordan går det med deg?
Klikk for å utvide …

Det hjalp ufattelig mye med en skikkelig utblåsning og mye sympati. Blodprøvene var heldigvis blitt litt bedre igjen så de er ikke like bekymret som de var for 1 uke siden. Jeg skal til jordmor på tirsdag og har planer om å prøve å snakke meg til igangsettelse eller eventuelt keisersnitt før termin for denne konstante redselen for å bli dårlig igjen sliter meg ut. Nå får vi besøk i dag og i morgen og skal i 70 årsdag på lørdag så det tar heldigvis opp litt av tankene mine så jeg klarer å gjøre noe annet enn å grue meg.
 
Håper jm hører på deg ♡ Det skal ikke være sånn. Trodde jm var opptatt av den psykiske delen av det og være gravid og. Sende deg en klem
 
Godt å høre at det går litt bedre ♡ Jeg håper også at jordmor hører på deg, og at du får det slik du ønsker. Klem til deg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp