Orker ikke mere

[mini_mamma]

Nå klarer jeg ikke mere av denne kvalmen, merker jeg begynner å bli mere å mere deprimert. Jeg har stengt meg inne, orker ikke å prate med folk eller møte folk. Dukker kun opp på besøk om det er noe spesielt eller det anngår snuppa.

Er nesten ingen som veit at jeg er gravid, for jeg klarer ikke å glede meg over at jeg er det. Jeg var like dårlig med snuppa og det varte til jeg var godt over halvveis. Jeg klarer ikke å ta meg av dattera min ordentlig.

Jeg hadde noen bra dager i helga da var formen på vei til det bedre, men det snudde like fort.

Jeg fikk fødselsdepresjoner etter å ha født snuppa, mye fordi jeg flte det var hennes skyld at jeg var dårlig, i tillegg så sov hun lite og gråt mye. Jeg er livredd for at det skal skje nå også.

Jeg klarer ikke å glede meg over dette.

 

[Emilie<3Sofie]

uff da. Har du ikke mulighet for å ta deg fri noen dager og reise bort da? Det kunne jo kanskje vært bra..

 

[Ruger]

Høres ikke noe godt ut. Håper du blir bedre snart så du kan begynne å glede deg over graviditeten. 

 

[Aleksing]

Det høres helt forj***** ut Jeg så på sykehuset at de annbefalte gravide med kvalme å prøve akupunktur, kanskje det er noe for deg?  Du burde vel uansett ta en prat med legen, på denne siden nevnes tabletter som kan taes, men da trenger du resept: http://nhi.no/foreldre-og-barn/svangerskap-og-fodsel/livsstil/svangerskapskvalme-2667.html

 

[mini_mamma]

Jeg har prøvd akupunktur, og alle de medesinene som kan tas for kvalme uten noe som helst resultat. Desverre. Skal tilbake til legen i morgen. De ville ikke legge meg inn siden jeg ikke er dehydrert, får i meg noe mat og drikke, så lenge det blir tatt etter kl 14-15 på ettermiddagen :(

Noen dager er bare vanskligere enn andre, og i dag er en sånn dag. Samboren er på jobb på nordsjøen og kommer ikke hjem før om en uke.

Takk gud for snille besteforeldre som kan ha frøkna på overnatting og henter i bhg og gir hu middag, så hvertfall hu får i seg litt mere mat enn hva jeg klarer å lage.

 

[¤Mosepjusk¤]

Uff, dette høres helt forferdelig ut. Stakkars deg!
Går du til jordmor? Evt har du mulighet for å gå jevnlig hos en?

Kanskje hun ikke kan gjøre så mye med kvalmen din, men du bør absolutt snakke med noen om frykten din for en ny depresjon etter fødselen.
Min erfaring er at det hjelper å prate med noen, få et annet syn, oppmuntrende ord - hjelpe deg å glede deg over graviditeten.

Er du alene med jenta di?
Er det en mulighet å flytte hjem til dine foreldre for en periode, slik at du kan avlastes enda mer?

Lov meg at du snakker med noen om dette kjære deg!

Stor klem :)

 

[AnneC84]

Så leit!! Du må ha noen å prate med om dette, så du slipper en ny runde med fødselsdepresjon - evt svangerskapsdepresjon, som er enda vanligere.

Har du en jordmor du kan gå til? Kanskje en psykiatrisk sykepleier? IKKE gi deg før du blir hørt, dersom du ikke blir tatt på alvor. Det er så mye som skjer i kropp og hode i forbindelse med graviditet og barsel, at man kan bli deppa av mindre - og når man i tillegg har en stor å ta seg av og er fryktelig kvalm, er det ikke rart at følelsene blir veldig negative. Ta evt med deg en god venninne eller moren din elns til legen som støtte, hylgrin - de fleste reagerer på gråt med å ta en på alvor ;) Det er uansett viktig at du ikke blir sittende alene med slike følelser!

Og ja, dette er bare midlertidig (sikkert mange som har slik reaksjon når du forteller dette) - men det er fryktelig stritt når det står på. Masse gode tanker til deg!! <3 <3 <3

 

[ToWest]

Kjære deg!
hvis det er noen trøst, opplever jeg tilværelsen ganske likt som deg... Jeg er kvalm hele dagen, og spyr i tide og utide. ligger bare på sofen eller i senga og håper at tida skal gå litt fortere. Var enda dårligere ved forrige svangerskap-  det varte til jeg var nesten 5 mnd på vei. Fikk fødselsdepresjon, og slet lenge med tanken på å skulle få et barn til.

Nå er jeg plutselig der at kvalmen har overtaket igjen. Jeg gleder meg ikke over å være gravid- det er foreløpig bare vondt. Og jeg mener det er helt greit å ikke være glad. For min del har det hjulpet å tenke at jeg skal lide i 9 måneder for å sette et barn til verden. De fleste forventer at man skal være glad, men hvis man forventer det selv også, blir skuffelsen bare større når det ikke er noen glede å finne...

Tror jeg nådde bunnen i forrige uke, med tanke på isolasjon og depresjon. bestemte meg for å rope om hjelp til venner og familie. sa jeg var i ferd med å bli deprimert, og trengte noen å prate med.
får nå besøk ca. annenhver dag av noen som er fine å snakke med. de får ingen oppvartning, og jeg prøver å glemme at jeg er ustelt og lukter vondt. Betydningen av å ha noen å prate med- både om smertene og om andre ting- er kraftig undervurdert!
Det er vondt å ikke kunne være noen god mamma akkurat nå, men husk at det ikke er kvalmen eller de depressive tankene som definerer hvem man er! du er egentlig en annen person enn du opplever nå, og du har overlevd en depresjon tidligere.

vær så snill og ta kontakt med noen som kan komme og besøke deg!

oi, dette ble en hel stil...

 

[Kleo79]

Jeg hadde intens kvalme hele forrige svangerskap, så jeg vet hvordan det føles. Det var vårt første barn da, så jeg hadde ingen andre enn meg selv å passe på. Vi hadde også en slitsom barseltid, og fikk tilslutt hjelp fra familieteamet og en hjemmekonsulent. Et lite tips bare. Spør din jm om kommunen din har et familieteam. De yter flott hjelp!

 

[mini_mamma]

Tusen takk for gode ord jenter. Er på måte godt å høre at man ikke er alene om detter, selv unner jeg ingen denne kvalmen. Jeg har ringt jordmor og fikk fremskyndet timen min også ringte jeg en sykriatisk sykepleier som jeg gikk til samtaler da jeg hadde fødselsdeprisjonen.

Var tungt å ta den tlf igjen, vil så gjerne klare meg selv. Og ikke la hode kødde sånn med meg. 

 

[litjejenta]

Bare det at du har gått det skritte å tatt kontakt for å få hjelp, er du kommet langt :D
Verste kneiken for mange er akkurat det. Man tenker at dette klarer man selv. Å innrømme at en trenger noen å prate med er kjempe bra :)

Du skal se at det blir så mye lettere når du har noen å prate med om dette.
Så må vi få høre hvordan det også går videre med deg.

Sender mange varme klemmer å gode ord!