"orka ikke krangel"

Lillasin

Lillasin

Elsker forumet
VIP
Denne settningen hører jeg allt for ofte hos foreldrene til bonus dattra mi.  

Det irriterer meg, jeg hørte det ofte hos foreldre i bhg som jeg jobbet i og. Er dette vanlig og helt ok?

Er jeg urimlig med å tenke at når barnet er 8 år da trenger veiledning og grenser, ikke og få gjøre som det vil?

For exempel, Jenta har valgt klær i går kveld til å ha på til skolen, allt var bra med det. Hun våkner litt morragretten med faren sin og bestemmer seg til å ha noe helt annet, som passer seg ikke til det regnværet og temp. som er ute, pluss hu går i joggesko, istedenfor støvler.  Jo, hu har lov og ombestemme seg, men må hun ikke da velge klær som passer til vær?

Javel, da blir hun bare våt og kald, ikke noe jeg kan gjøre med det, kanskje lærer hun, tenker jeg.

Men er jeg urimlig å irretere meg over det at "orker ikke krangel" er en altfor enkel unskylding?
 
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.
 
kommer an på hva det gjelder mener jeg... Er det en liten bagatell som f,eks å spise skorpa så er det ikke vits å krangle om det.. Men når det kommer til sikkerhet og helse så er det ikke noe kjære mor
 
Synes det kommer an på situasjonen. Mitt motto har blitt at man må velge sine kamper...
Er det ikke noe big deal for meg at gutten min har på seg den røde genseren i stedet for det blå som jeg fant frem orker jeg ikke krangle på det, men om det dreier seg om å pusse tenner f.eks er jeg ikke til å rikke. Barna må lære at de kan bestemme litt, men ikke alt. Og det er de voksne sitt ansvar å lære barna hva de kan bestemme og ikke. Viktig å være konsekvent på det da. 
 
Det har du rett i, man trenger ikke å ta hvert eneste krangel. "Pick your battles". Men når det begynner å være unskylding, og barnet lærer at det trenger bare å bli sur til å få vilja si... 


 

detnyenicket skrev:
Synes det kommer an på situasjonen. Mitt motto har blitt at man må velge sine kamper...
Er det ikke noe big deal for meg at gutten min har på seg den røde genseren i stedet for det blå som jeg fant frem orker jeg ikke krangle på det, men om det dreier seg om å pusse tenner f.eks er jeg ikke til å rikke. Barna må lære at de kan bestemme litt, men ikke alt. Og det er de voksne sitt ansvar å lære barna hva de kan bestemme og ikke. Viktig å være konsekvent på det da. 

Got it in one! sånn tenker jeg å!
 

detnyenicket skrev:
Synes det kommer an på situasjonen. Mitt motto har blitt at man må velge sine kamper...
Er det ikke noe big deal for meg at gutten min har på seg den røde genseren i stedet for det blå som jeg fant frem orker jeg ikke krangle på det, men om det dreier seg om å pusse tenner f.eks er jeg ikke til å rikke. Barna må lære at de kan bestemme litt, men ikke alt. Og det er de voksne sitt ansvar å lære barna hva de kan bestemme og ikke. Viktig å være konsekvent på det da. 

Got it in one! sånn tenker jeg å!
 

Labambie skrev:
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.


De foreldrene som tror at alt handler om at all konflikt kan unngås og at det derfor bør unngås, kommer til å få det igjen i tifold i form av en ustyrlig borskjemt unge som ikke eier evne til å tilpasse seg omgivelsene og som derfor reagerer med krig hver gang han eller hun får motstand i tenårene og kanske til og med voksen alder. Ja, sånn er det bare.

Det handler jo ikke om "akkurat den krangelen" - man må se det i sammenheng med det totale.

Det tristeste resultatet av en oppvekst uten grenser er et individ som føler seg ignorert og verdiløst fordi foreldrene aldri brydde seg nok til nettopp å ta kampene og si klart 'nei' der det behøvdes. Det har skjedd før. Skjønner ikke at noen foreldre orker å ta sjansen.
 

Nedsig skrev:

Labambie skrev:
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.


De foreldrene som tror at alt handler om at all konflikt kan unngås og at det derfor bør unngås, kommer til å få det igjen i tifold i form av en ustyrlig borskjemt unge som ikke eier evne til å tilpasse seg omgivelsene og som derfor reagerer med krig hver gang han eller hun får motstand i tenårene og kanske til og med voksen alder. Ja, sånn er det bare.

Det handler jo ikke om "akkurat den krangelen" - man må se det i sammenheng med det totale.

Det tristeste resultatet av en oppvekst uten grenser er et individ som føler seg ignorert og verdiløst fordi foreldrene aldri brydde seg nok til nettopp å ta kampene og si klart 'nei' der det behøvdes. Det har skjedd før. Skjønner ikke at noen foreldre orker å ta sjansen.
Så det er ikke noe mellomting altså? Jo, det er jo det. Å slåss om en genser det er ikke alltid vi gjør altså. Det har vi ikke tid til. Men de viktige tingene er noe helt annet, som tannpuss, sikring i bilen, smake på maten osv. Grensen og konsekvente foreldre er kjempeviktig. Så er det opp til foreldrene hvilke kamper DE mener er viktige å ta. 
 

Nedsig skrev:

Labambie skrev:
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.


De foreldrene som tror at alt handler om at all konflikt kan unngås og at det derfor bør unngås, kommer til å få det igjen i tifold i form av en ustyrlig borskjemt unge som ikke eier evne til å tilpasse seg omgivelsene og som derfor reagerer med krig hver gang han eller hun får motstand i tenårene og kanske til og med voksen alder. Ja, sånn er det bare.

Det handler jo ikke om "akkurat den krangelen" - man må se det i sammenheng med det totale.

Det tristeste resultatet av en oppvekst uten grenser er et individ som føler seg ignorert og verdiløst fordi foreldrene aldri brydde seg nok til nettopp å ta kampene og si klart 'nei' der det behøvdes. Det har skjedd før. Skjønner ikke at noen foreldre orker å ta sjansen.
Se her, Husker noen tråden min når jeg rosa folk for å være artikulert...   DET var bra skrevet.  :)

Jeg er så glad at det er folk der ute som tenker som meg :)  
 
I dette tilfelle hadde jeg nok satt ned foten og insistert på at jenta kledde seg etter været. Ingen foreldre vil vel at barnet deres er vår og kald på skolen en hel dag fordi de ikke orka diskusjonen. Dessuten er man ikke nødt å diskutere alt, gi jenta fornuftige alternativer og velge mellom. Foreldra skal være de som er fornuftige og lærer barna og være det. 

Man må helt klart tenke på hva konsekvensen av valget som barnet gjør er! Det bør være avgjørende for om man "orker" eller ikke....
 

Labambie skrev:

Nedsig skrev:

Labambie skrev:
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.


De foreldrene som tror at alt handler om at all konflikt kan unngås og at det derfor bør unngås, kommer til å få det igjen i tifold i form av en ustyrlig borskjemt unge som ikke eier evne til å tilpasse seg omgivelsene og som derfor reagerer med krig hver gang han eller hun får motstand i tenårene og kanske til og med voksen alder. Ja, sånn er det bare.

Det handler jo ikke om "akkurat den krangelen" - man må se det i sammenheng med det totale.

Det tristeste resultatet av en oppvekst uten grenser er et individ som føler seg ignorert og verdiløst fordi foreldrene aldri brydde seg nok til nettopp å ta kampene og si klart 'nei' der det behøvdes. Det har skjedd før. Skjønner ikke at noen foreldre orker å ta sjansen.
Så det er ikke noe mellomting altså? Jo, det er jo det. Å slåss om en genser det er ikke alltid vi gjør altså. Det har vi ikke tid til. Men de viktige tingene er noe helt annet, som tannpuss, sikring i bilen, smake på maten osv. Grensen og konsekvente foreldre er kjempeviktig. Så er det opp til foreldrene hvilke kamper DE mener er viktige å ta. 


Jeg fikk ikke inntrykk av at hovedinnlegget handlet om noen mellomting. Når noen stadig "ikke orker krangel" om alt mulig rart så virker det jo som om vedkommende er mer lat / redd for konflikt enn opptatt av hva resultatet blir av alle kranglene de ikke orker å ta.
 

momX2 skrev:
I dette tilfelle hadde jeg nok satt ned foten og insistert på at jenta kledde seg etter været. Ingen foreldre vil vel at barnet deres er vår og kald på skolen en hel dag fordi de ikke orka diskusjonen. Dessuten er man ikke nødt å diskutere alt, gi jenta fornuftige alternativer og velge mellom. Foreldra skal være de som er fornuftige og lærer barna og være det. 

Man må helt klart tenke på hva konsekvensen av valget som barnet gjør er! Det bør være avgjørende for om man "orker" eller ikke....
Ja, akkurat, Jeg tror jeg er litt strengere med det å kle seg etter vær ;)  

Jeg har bestemt meg å stå opp med dem nå, kanskje letter det på for sambo... begge to er like mårragrettne!
 

detnyenicket skrev:
Synes det kommer an på situasjonen. Mitt motto har blitt at man må velge sine kamper...
Er det ikke noe big deal for meg at gutten min har på seg den røde genseren i stedet for det blå som jeg fant frem orker jeg ikke krangle på det, men om det dreier seg om å pusse tenner f.eks er jeg ikke til å rikke. Barna må lære at de kan bestemme litt, men ikke alt. Og det er de voksne sitt ansvar å lære barna hva de kan bestemme og ikke. Viktig å være konsekvent på det da. 

 

Nedsig skrev:

Labambie skrev:

Nedsig skrev:

Labambie skrev:
Jeg tenker at "sånn er det bare". Noen foreldre tar hver eneste krangel og gjør omtrent ikke annet med barna sine. Alt fra skorper til klær. Det får liksom være opp til de enkelte hvor viktig det er med akkurat den eller den krangelen.


De foreldrene som tror at alt handler om at all konflikt kan unngås og at det derfor bør unngås, kommer til å få det igjen i tifold i form av en ustyrlig borskjemt unge som ikke eier evne til å tilpasse seg omgivelsene og som derfor reagerer med krig hver gang han eller hun får motstand i tenårene og kanske til og med voksen alder. Ja, sånn er det bare.

Det handler jo ikke om "akkurat den krangelen" - man må se det i sammenheng med det totale.

Det tristeste resultatet av en oppvekst uten grenser er et individ som føler seg ignorert og verdiløst fordi foreldrene aldri brydde seg nok til nettopp å ta kampene og si klart 'nei' der det behøvdes. Det har skjedd før. Skjønner ikke at noen foreldre orker å ta sjansen.
Så det er ikke noe mellomting altså? Jo, det er jo det. Å slåss om en genser det er ikke alltid vi gjør altså. Det har vi ikke tid til. Men de viktige tingene er noe helt annet, som tannpuss, sikring i bilen, smake på maten osv. Grensen og konsekvente foreldre er kjempeviktig. Så er det opp til foreldrene hvilke kamper DE mener er viktige å ta. 


Jeg fikk ikke inntrykk av at hovedinnlegget handlet om noen mellomting. Når noen stadig "ikke orker krangel" om alt mulig rart så virker det jo som om vedkommende er mer lat / redd for konflikt enn opptatt av hva resultatet blir av alle kranglene de ikke orker å ta.
Det handlet faktiskt mer om den situasjonen i dag, at den krangelen skulle faren ha tatt. Men jeg skulle ikke krangle med faren om ting som var gjort. Heller skal jeg diskutere dette med hann i kveld, og kanskje sto opp med dem om morningen og hjelpe til. For jenta krangler ikke med meg 


Foreldrene til jenta er ofte redde til å ta konflikt med dattra, faren tror at hvis hann krangler og sier "nei" da er hann slemm og elsker ikke dattra si. Moren har ikke energi (er lat) og dattra får all vilja si når hun er hos henne.

Jeg mener at ,de, allt for ofte, tar denne unskyldningin "orker ikke krangel".  DET var poenget med tråden :)

MEN, man trenger ikke å krangle om allt, det er mulig å diskutere, espesielt når barnet er 8 år... men så er det ting som ikke skal diskuteres, sånn som helse og sikkerhet.

Så jeg skjønnner hva Labambie mente.


 
Det er jo totalt ulogisk, og ikke så lite hårreisende, at ei jente på 8 år, for ikke å snakke om de enda yngre barna, skal ta styringa i huset. Det er rett og slett dårlig gjort mot barnet, da det naturlig nok ikke evner å fylle en slik rolle tilfredsstillende. Barnet får regjere, men får masse kjeft og annen negativ respons fordi den ikke oppfører seg som foreldrene ønsker. Vel, det er ikke barnets feil da
 
Hvis min datter ombestemmer seg ift hva hun vil ha på seg på skolen så legger jeg meg ikke borti det.
men jeg har skjelden det problemet for hun er ganske fornuftig... Hvis jeg sier "i dag regner det" så sier hun "ok da tar jeg gummistøvler jeg mamma"

Orker ikke krangle er for meg egentlig ok på de litt mindre viktige tingene, og jeg ser ikke noe feil i det så lenge man står på sitt når det gjelder de tingene som er viktige...

jeg gidder heller ikke krangle på småting som ikke spiller så stor rolle. Tenker at det er greit de får gjøre sine egne erfaringer også. Hvis jeg har sagt at det er lurt å ta gummistøvler og hun insisterer på joggesko, så finner hun ut at da blir hun våt, og hva var det mamma sa? jo da blir jeg våt.

men hun får ikke gå uten lue på vinteren, eller sykle uten hjelm!
 

¤Woolfmother¤ skrev:
Hvis min datter ombestemmer seg ift hva hun vil ha på seg på skolen så legger jeg meg ikke borti det.
men jeg har skjelden det problemet for hun er ganske fornuftig... Hvis jeg sier "i dag regner det" så sier hun "ok da tar jeg gummistøvler jeg mamma"

Orker ikke krangle er for meg egentlig ok på de litt mindre viktige tingene, og jeg ser ikke noe feil i det så lenge man står på sitt når det gjelder de tingene som er viktige...

jeg gidder heller ikke krangle på småting som ikke spiller så stor rolle. Tenker at det er greit de får gjøre sine egne erfaringer også. Hvis jeg har sagt at det er lurt å ta gummistøvler og hun insisterer på joggesko, så finner hun ut at da blir hun våt, og hva var det mamma sa? jo da blir jeg våt.

men hun får ikke gå uten lue på vinteren, eller sykle uten hjelm!
umm kan du komme hitt og lære jenta mi å være fornuftig! (ja kaller hu jenta mi ;) )  

hvis faren hadde sagt, "det regner ute"  da svarer jenta "ja så?"
Jeg hadde faktiskt sagt "det regner ute, ta støvler på"  og hun gjør det...  
 
Da er det bedre å ikke gi henne noe valg tenker jeg. Ikke la henne få lov til å velge på ting som dere mener ikke skal diskuteres. Hvis man først HAR begynt en diskusjon, så må man følge opp.
Mine har blitt sånn fordi jeg har vært konsekvent på det jeg har sagt, bestandig.
Hvis jeg har vært så "dum" å gitt de et valg, så må nesten jeg ta følgende av det, men stort sett har jeg sagt "lukk igjen døra, hvis ikke blir det kaldt" "ta på lue hvis ikke kan du få ørebetennelse" "ta på votter hvis ikke blir du iskald på henda og det er vondt" "ta på regnjakke hvis ikke blir du våt" har jeg gitt en sånn beskjed har det aldri vært noe alternativ å ta en annen jakke, velge bort votter eller lue eller la døra stå åpen.
På hun eldste kan jeg si ting som "det regner i dag" og da forstår hun selv at gummistøvler og regnjakke er nødvendig. Kan hende dette endrer seg, men jeg kjører fremdeles samme linja så jeg håper at det hjelper meg på veien.

 
jeg velger mine kamper ! jeg gidder ikke krangle på alt, da hadde det blitt rimelig utrivelig her !
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp