Ops..Lister meg inn her..

Gratulerer og velkommen :cat: Venter også uplanlagt med pcos. Et ganske stort sjokk, men etter en ukes tid begynner det å roe seg litt:p

tusen takk! Gratulera selv! Så spennande, er det første for deg? Pcos er noko drit. Når jeg var 22 år, sa gyn at jeg måtte innstille meg på at jeg mest sannsynlig aldri kom til å bli gravid. Ti år etterpå sitter jeg med to nydelige barn og en spire!:wav
 
Velkommen ❤️ Har en nr 2 som er uplanlagt, og han er like mye elsket som de andre :) Venter nå nr 4 :D

gratulera med spire nr 4! Takk som deler din erfaring. Når jeg ser på mine to så kan jeg ikke tenke meg noe annet at dette lille menneske også kommer til å bli høyt elsket. Selv om det var en stor bombeoverraskelse :hilarious::facepalm:
 
Gratulere! :D her var første veldig uplanlagt, men spiren er veldig planlagt der jeg måtte gå på letrozol! Har også diagnosen Pcos :)
 
tusen takk! Gratulera selv! Så spennande, er det første for deg? Pcos er noko drit. Når jeg var 22 år, sa gyn at jeg måtte innstille meg på at jeg mest sannsynlig aldri kom til å bli gravid. Ti år etterpå sitter jeg med to nydelige barn og en spire!:wav
Ja, det er første våres! Fikk akkurat samme beskjed for et par år siden. Men etter det har jeg blitt gravid to ganger uplanlagt (en sa). Det er godt at de noen ganger tar feil også:cat:
 
Ja, det er første våres! Fikk akkurat samme beskjed for et par år siden. Men etter det har jeg blitt gravid to ganger uplanlagt (en sa). Det er godt at de noen ganger tar feil også:cat:

ja heldigvis kan fagfolk ta feil også:Heartred
 
gratulera :Heartred nummer fire! kan jeg spørre hvordan overgangen fra to til tre var i forhold til overgangen en til to?
Overgangen fra to til tre var lettere enn overgangen fra en til to. Det er to år mellom nr 1 og 2 og 2 år mellom nr 2 og 3. Syns det gikk veldig fint. Vi var raskt i rutiner, ting var lettere og vi visste hva vi kunne forvente. Følelsen av å ikke strekke helt til kom når de ble eldre og de to eldste skulle på aktiviteter og hun minste gjerne ville være med på alt de andre gjorde, men skjønte ikke selv at hun var for liten :p
 
Overgangen fra to til tre var lettere enn overgangen fra en til to. Det er to år mellom nr 1 og 2 og 2 år mellom nr 2 og 3. Syns det gikk veldig fint. Vi var raskt i rutiner, ting var lettere og vi visste hva vi kunne forvente. Følelsen av å ikke strekke helt til kom når de ble eldre og de to eldste skulle på aktiviteter og hun minste gjerne ville være med på alt de andre gjorde, men skjønte ikke selv at hun var for liten :p

ja ser den, her er det 2,5 år mellom nr 1 og nr 2. Eldste var veldig tidlig med motorikk og språk, og nummer to helt omvendt. Men alltid ville gjøre det samme som storesøster. Ofte kjent på at jeg ikke strekker til når jeg er alene med dei på ting, og det blir nok ikke færre av dei følelsene. Men heldigvis gjør vi mye sammen hele familien også og jeg vet begge blir sett og møtt.
 
ja ser den, her er det 2,5 år mellom nr 1 og nr 2. Eldste var veldig tidlig med motorikk og språk, og nummer to helt omvendt. Men alltid ville gjøre det samme som storesøster. Ofte kjent på at jeg ikke strekker til når jeg er alene med dei på ting, og det blir nok ikke færre av dei følelsene. Men heldigvis gjør vi mye sammen hele familien også og jeg vet begge blir sett og møtt.
Mine er også forskjellige i utviklingen, men vi har lært oss at alle barn er ulike og at vi må gi dem tilpasset hjelp, støtte, veiledning osv ut i fra hva de har behov for. De (små) forskjellene virker større når de er små, men vipps så vokser de og de forskjellene har liten betydning. :)
 
Gratulerer! Er selv gravid med nr 2 nå med pcos! Så det kan utrolig nok gå uten hjelp. Heldigvis for det!
 
:love017
Gratulerer! Er selv gravid med nr 2 nå med pcos! Så det kan utrolig nok gå uten hjelp. Heldigvis for det!

Hurra:Heartbigredgratulera!:Heartbigred ... no er eg i en veldig hormonell fase da.. hehe men blir helt rørt av alle som blir gravide med pcos:Heartbigred:sad015 for kjenner min/vår egen reise og den har vært lang og tung. Å en faktorene som spilte inn når vi ble enige om at vi skulle snakke om en eventuelt nr tre om noen få år. Var om eg orket gå igjennom en ny behandling slik sist. Det tok veldig på og eg var så hormonell. Å forventningene man hadde for hver pp og skuffelsen. Nei. Uff. Unner det ingen. Å beundrer de som går igjennom IVF. Som er et «hakk» opp der igjen. Så klart er det verd det til slutt. Men ja, var kommet over fødselen og barseltiden mentalt. Men ikke selve behandlingen.

SÅ DET ER BARE MAGISK NÅR DET BARE SKJER AV SEG SELV:love017
 
Back
Topp