Oppstart IVF

[Håpefullmh]

Hei!
Vi har forsøkt å aktivt bli gravid i over ett år nå. Vi er unge. 25 år begge to. Jeg har lettere PCOS. Er ikke overvektig og er aktiv. Ultralyd viser at venstre eggstokk viser perler på en snor, men at det ellers ser ut som jeg har eggløsning og at jeg tydeligvis har veldig mange egg. Ble under PP 11 gravid og var lykkelig, i uke 6 +1 endte det i SA... Dette var grusomt etter 11 måneder med prøving og første positive test. Nå har vi forsøkt etter SA, og har nå prøvd enkel dose letrozol- noe som ikke endte i graviditet. Skal gå over på dobbel dose letrozol denne PP, og krysser så klart fingrene for at det går den PP.

På onsdag skal jeg til gynekolog igjen og ønsker å forberede meg. Nå ønsker vi å gå veien videre til IVF da dette her tynger noe voldsomt psykisk, hver eneste gang jeg får mensen er en stor nedtur. Barnet er så høyt ønsket. Vi har vært sammen i 9 år, og har alt på "stell". Det er så forferdelig vondt dette, og jeg føler alt blir planlagt ut ifra at vi må prøve å ha nok sex, og at neste år kommer det en baby osv. også er det ikke sikkert vi får det i det hele tatt. Mister helt troen for at det går. Derfor håper jeg vi nå kan få hjelp til IVF.

Spørsmålene mine er derfor;
- Hvor lang er ventetiden fra man sier ifra til gynekolog om dette?
- Hvordan er prosessen når jeg har eggløsning og mensen fra før (sykluslengde fra 32-41 dager)?
- Hva kan jeg forvente?
- Hvordan er det å være i jobb 100% vedsiden av en slik prosess?

På forhånd, tusen takk gode damer for svar og hjelp <3 Kan hende det er flere som lurer på det samme som meg som også har godt av litt svar på ting i oppstart av denne prosessen

 

[Veslejinta]

Jeg søkte i november og skal ha uttak i slutten av september, så ventinga er laaaang. Dette er Riksen.
Det er individuelt, jeg har hatt 3 forsøk for og få første barn, og skal i gang med første søskenforsøk nå.
Begynte på medisiner på tirsdag nå, og skal ha uttak i uke 39.
Jeg er ufør, så kan ikke svare på det med jobb. Men første forsøket var jeg på kontroll 7 ganger på 14 dager.
Og blodprøve 9.00-9.30 og time først etter 12.30. Så de tok hele dagen.

 

[Heidetermeg]

Jeg tror svarene kan være litt forskjellig avhengig av hvor i landet du blir henvist.
For min del i Møre og Romsdal startet vi henvisning hos fastlege i mars, blodprøver i april, samtale på lokalt sykehus i juni, henvisning til st Olavs før sommeren og fikk samtale ved st Olavs i september, ble gravid på første forsøk med det som heter icsi i november, som endte i vår elskede sønn som nå er 1 år

Jeg husker faktisk ikke helt hvordan prosessen var. Hadde full kontroll når vi stod oppe i alt, men for min del føles alt gresk igjen nå når jeg ser tilbake på det. startet vel med sprøyter når jeg fikk mensen, var til vaginal ultralyd for å sjekke utviklingen, fikk der beskjed om hvilke sprøyter jeg skulle ta videre frem til uttaket. Hadde uttak på en tirsdag, dyrket embryoene i 3 dager og hadde innsett på fredag.

Jeg opplevde at vi ble godt tatt vare på i hele prosessen. Husker jeg hadde mange spørsmål som deg, men de fikk jeg oppklart underveis og følte meg trygg hele veien.

Siden vi fikk det til på første forsøk var det ingen problemer for meg å være i 100% jobb som lærer. Men for de av venninnene som måtte gjennom flere forsøk og mer usikkerhet ble det noen runder med sykemeldinger.

Masse lykke til Håper du ikke opplever for lang ventetid!

 

[Lykke23]

Jeg ble henvist av fastlegen til gynkolog i juni 2022 etter å ha prøvd i ett år. Fikk time hos gynekolog i september 2022. I mellomtiden tok jeg diverse blodprøver, ordnet politiattest og mannen måtte ta to sædprøver. Ble i oktober 2022 henvist av gynekolog til offentlig ivf. Fikk time i slutten av februar 2023 (haukeland sykehus) til forsamtale og tok nye blodprøver. Fikk starte opp med medsiner neste syklus som var i begynnelsen av mars 2023 (kort protokol), var inne på en time til ultralyd for å se hvordan eggene utviklet seg etter jeg hadde tatt alle sprøytene og fikk egguttak noen dager senere. Fikk et befruktet egg som utviklet seg og ble satt inn igjen på dag to. Er nå 25 uker gravid jeg fikk en del bivirkninger (kvalme) av medisinene så jeg ble sykemeldt av fastlegen under stimulering. Men er ikke alle så får så mye bivirkninger. Du får sykemelding av sykehuset fra den dagen du tar egguttak til innsett hvis man har fersk forsøk.

 

[Tigerbaby]

Generelt sett kan du forvente oppstart ca et år etter henvisning, det er "vanlig" tid..
Når du først er inne så er det mye individuelle forskjeller. Sykehusene har forskjellig ventetid mellom forsøk, noen 1-2mnd og andre 6mnd på det travleste, privat går mye fortere, typ forsøk når det passer deg
Om du har eggløsning og mens fra før er egentlig ikke noe klinikkene tenker særlig over, det er mer de som IKKE har det som trenger mer hjelp med å starte mens f.eks

Det som kan være greit å instille seg på er at for noen går det fort med ivf, men en stor del trenger faktisk alle tre forsøkene de har offentlig. Det tar tid, selv når man får hjelp. Og du blir ikke tatt vare på psykisk av behandlende klinik offentlig, ikke ved avbrutte eller mislykkede forsøk og ikke ved aborter, der må du gjennom fastlege eller andre å få hjelp, mange sliter en del i denne prosessen. Trenger du sykemelding så må du ha en forståelsesfull fastlege.
Jeg klarer ikke være på jobb under medisinering pga bivirkninger og at jeg har mye press på jobb, derfor kan jeg ikke ta dagen i mitt tempo på jobb.
Om man er åpen om prosessen med jobb eller ikke er forskjellig, spørs mye på sjefen for å si det sånn.
Medisiner sier de at egenandelen er x(husker ikke nå), men bare forvent at du må betale alt, også tar du det som en bonus når helfo endelig behandler refusjonen etter 6mnd

Før vi startet prosessen skulle jeg ønske jeg visste at jeg kunne oppleve flere aborter uten forklaring på hvorfor, det er svintungt.
Bruk oss på forumet for det vi er verd, gjengen her inne er helt fantastisk og støttende

 

[CanisBebis]

Nå kan jeg, som de fleste andre, kun snakke fra egen erfaring. Jeg skal trolig ha oppstart neste syklus.

Hvor lang er ventetiden fra man sier ifra til gynekolog om dette?
Jeg fylte 39 i april, og ettersom man (i det offentlige) må komme inn på ventelista for behandling innen fylte 39, så fikk jeg fastlege til å søke for meg i januar- til tross for at jeg hadde en MA i oktober (man skal ikke ha vært gravid siste år før man søker iht retningslinjene. Etter råd fra min private gyn søkte vi både i Oslo og Porsgrunn (bor i Bærum). Fikk avslag fra Oslo, men Porsgrunn tok oss inn. Vi skulle få time innen 23. august, men satte oss på ringeliste og fikk komme inn 13.juni da noen andre avbestilte. Hadde hatt en ny MA, da med blæremola, i mellomtiden. Fordi det var ferietid fikk vi beskjed om å prøve selv i juni og juli. Ble gravid i juni og hadde SA i juli. Til tross for nye aborter mistet jeg heldigvis ikke plassen i Pors. Nå er planen oppstart neste syklus, altså om et par uker.

Du er ung, så den aborten i PP11 kan potensielt "ødelegge" litt for deg ift venting, men jeg kom jo åpenbart inn "på skjønn", så kanskje du er heldig. Om du bor på Østlandet kan det være lurt å søke Pors også om du har mulighet, virker som de har noe mer kapasitet enn riksen.

- Hvordan er prosessen når jeg har eggløsning og mensen fra før (sykluslengde fra 32-41 dager)?
Jeg har menstruasjon og eggløsning "som ei klokke", men fikk likevel prøve letrozol (som booster eggløsning) i denne prøveperioden, der vi prøver på egenhånd mens vi venter på ivf. I tillegg bruker jeg progestron fordi jeg har påvist lutealsvikt (kort lutealfase). Kanskje får også du prøve støttemedisiner først, siden du, slik jeg leser innlegget ditt, nettopp har greid å bli gravid (men dessverre mistet).

- Hva kan jeg forvente?
Jeg opplever det offentlige som effektive og proffe, men som nevnt over er det ingen som "holder en i hånda".

- Hvordan er det å være i jobb 100% vedsiden av en slik prosess?
Jeg fikk en skikkelig metal knekk etter første missed abortion, som i kombinasjon med to tøffe år før den ga en belastningsutløst depresjon. Jeg har derfor vært sykemeldt siden november og er først nå i 50% jobb igjen. Det stresser meg ift et evt kommende svangerskap, for hvis det blir av det tøffe slaget er jeg "tom" for sykemelding- men sånn måtte det bli. Vet en del er 50% sykemeldt i prosessen.

Jeg er VELDIG glad for dette forumet- for igjen som nevnt over- jeg visste egentlig ikke, eller hadde ikke helt tatt innover meg, hvor usikkert også ivf er- men nå føler jeg meg bedre rustet.

 

[Aleneprøver]

Hei,

Nå har jo resten svart på en del allerede (og kan skrive under på det @Tigerbaby sier om at du må være forberedt på at ting kan ta tid), kan jo bidra med mine foreløpig erfaringer også. Har hatt seks runder inseminasjon, en runde IVF, som foreløpig har resultert i en spontanabort og en missed abortion, fem negative forsøk, og venter nå på oppstart på ny runde. Jeg er på riksen, og de har nok litt lengre ventetider enn noen av de andre offentlige sykehusene.

Ventetid: For min del snakket jeg med fastlege i september 2020 og ble henvist videre derfra da, fikk forsamtae på Ullevål november 2020, og så gikk det helt til januar 2022 før jeg fikk plass til oppstart. Jeg prøvde et år med inseminasjon først (er enslig, så bruker donor), men det hadde vært det samme uavhengig av om det var det eller rett på IVF som jeg forstod det. Det er mulig jeg måtte vente bittelitt lengre pga. donormangel og/eller at det var under pandemien, det skal sies.

Prosess og forventninger: Akkurat hva de legger opp til for dere tenker jeg vel er individuelt, og også avhengig av om dere går offentlig eller privat. Jeg har en syklus på 21-25 dager. Selv har jeg lang protokoll - som altså vil si at det for meg gikk ca sju uker fra mens til uttak, med oppstart på nesespray en ukes tid etter mens, så gikk jeg på den i tre uker før det ble oppstart på daglige sprøyter (to ultralyder før det). Etter oppstart på sprøyter hadde jeg to ultralyder til før dag for egguttak, og ti dager på sprøyter for å stimulere eggvekst. Etter uttak hadde jeg da innsett tre dager i etterkant. Jeg synes det mest slitsomme med dette var all ventingen. Ventingen på oppstart, på om nedreguleringen fungerte, på om kroppen reagerte på stimuleringen, på om uttaket gikk fint, på om eggene lot seg befrukte. Det er jo rimelig utmattende, men jeg tenker jo at det absolutt er verdt det om det blir baby av det!

Jobb ved siden av: Rent fysisk synes jeg ikke det har vært noe stort problem, verken med IUI eller IVF, men jeg har heller ikke hatt noe særlig bivirkning av medisinene. Psykisk har det derimot vært tøffere, og jeg har hatt dager på jobb hvor jeg har vært veldig ukonsentrert, måtte snike meg unna for å grine, vært ekstremt opptatt av om de skulle ringe fra sykehuset, droppet å sitte ved samme lunsjbord som min gravide kollega m.m. Det krever jo også litt sjonglering å få til alle legetimene i arbeidstida, så jeg endte opp med å si fra til sjefen min etter en stund.

I likhet med @CanisBebis synes jeg også forumet har vært veldig nyttig! Lurer konstant på om dette og dette er normalt, og sykepleierne har jo ikke mye tid til den type oppfølging.