Ekornet
Andre møte med forumet
Jeg er halvveis i svangerskapet og står i en vanskelig familiekonflikt. Det er veldig frustrerende, og jeg håper noen har lignende erfaringer de kan dele og/eller råd til hva jeg kan gjøre.
Kort fortalt: Jeg ønsker ikke å ha kontakt med min far grunnet hans atferd gjennom hele mitt liv. Kan nevne utroskap mot min mor med svært vanskelig oppførsel fra ham og hans nye kone i etterkant (ønsket full omsorgsrett for å slippe barnebidrag, "telefonterror", uforholdsmessige krav om deling av eiendeler, gråting og baksnakking til meg og søsken, m.m.). I tillegg har han utført annen psykisk og noe fysisk vold mot meg og søsken. Mye går på ren drittslenging og konstante forsøk på manipulering, han har slått hull i vegger, truet med suicid, holdt oss over munn og nese hvis vi ikke var stille eller spiste opp maten, for å nevne noe.
Mitt helsøsken har kuttet kontakt for flere år tilbake og holdt sine barn skjult for ham så lenge det gikk. Da han fant ut om barna gjennom en bekjent, ble det flere gjort forsøk på å opprette kontakt, og han tok ikke hensyn til deres grenser i det hele tatt.
Jeg har selv ganske nylig sagt tydelig fra, ansikt til ansikt, at jeg ikke ønsker videre kontakt. Men han gir ikke opp. Jeg har blokkert ham på alle kanaler, men han skriver til meg via Vipps og har funnet ut vår skjulte adresse og dukket opp ved flere anledninger. Ved et tilfelle sendte han mitt halvsøsken på døra med beskjed om at en i nær familie hadde fått en alvorlig sykdom, uten at dette stemte. Og dette er før han vet om at jeg venter barn.
Jeg har så langt koblet inn fastlege, jordmor og samtaletjenester for gravide med psykiske belastninger. Jeg er selv spesialisert innen psykiatri, som kan gjøre det litt enklere å se faren min som det han er - ikke psykisk frisk og helt uten innsikt. Men jeg kommer tilbake til: hva gjør jeg nå. Jeg vil nødig møte på ham eller hans nye familie med synlig gravidmage, og kjenner vel på et ønske om å ha en form for kontroll i situasjonen, samtidig som det hele er veldig stressende. Håper noen har noen innspill til dette.
Kort fortalt: Jeg ønsker ikke å ha kontakt med min far grunnet hans atferd gjennom hele mitt liv. Kan nevne utroskap mot min mor med svært vanskelig oppførsel fra ham og hans nye kone i etterkant (ønsket full omsorgsrett for å slippe barnebidrag, "telefonterror", uforholdsmessige krav om deling av eiendeler, gråting og baksnakking til meg og søsken, m.m.). I tillegg har han utført annen psykisk og noe fysisk vold mot meg og søsken. Mye går på ren drittslenging og konstante forsøk på manipulering, han har slått hull i vegger, truet med suicid, holdt oss over munn og nese hvis vi ikke var stille eller spiste opp maten, for å nevne noe.
Mitt helsøsken har kuttet kontakt for flere år tilbake og holdt sine barn skjult for ham så lenge det gikk. Da han fant ut om barna gjennom en bekjent, ble det flere gjort forsøk på å opprette kontakt, og han tok ikke hensyn til deres grenser i det hele tatt.
Jeg har selv ganske nylig sagt tydelig fra, ansikt til ansikt, at jeg ikke ønsker videre kontakt. Men han gir ikke opp. Jeg har blokkert ham på alle kanaler, men han skriver til meg via Vipps og har funnet ut vår skjulte adresse og dukket opp ved flere anledninger. Ved et tilfelle sendte han mitt halvsøsken på døra med beskjed om at en i nær familie hadde fått en alvorlig sykdom, uten at dette stemte. Og dette er før han vet om at jeg venter barn.
Jeg har så langt koblet inn fastlege, jordmor og samtaletjenester for gravide med psykiske belastninger. Jeg er selv spesialisert innen psykiatri, som kan gjøre det litt enklere å se faren min som det han er - ikke psykisk frisk og helt uten innsikt. Men jeg kommer tilbake til: hva gjør jeg nå. Jeg vil nødig møte på ham eller hans nye familie med synlig gravidmage, og kjenner vel på et ønske om å ha en form for kontroll i situasjonen, samtidig som det hele er veldig stressende. Håper noen har noen innspill til dette.
Har du vurdert besøksforbud?
