Oppmuntring

RoXXy

Betatt av forumet
I dag har jeg hatt lite og gjøre ( er frilanser), og ble sittende å lese alt for mye på nett. Triste historier om SA og MA, og jeg er mer nervøs nå enn jeg har vært så langt i svangerskapet. Er etter egen beregning 9+1.

Har ikke hatt ultralyd, så nå er jeg redd for at det ikke skal være hjerteslag når jeg kommer til første ultralyd som er i uke 12 her i Spania.
Tror også jeg er ekstra nervøs nå fordi vi i helgen delte nyheten med svigerforeldre + noen venner. Vennene fikk vite det gjennom en "forsnakkelse" (les: entusiastisk samboer som ikke klarte å holde seg), men jeg hadde håpet å vente i alle fall 2-3 uker til. Har liksom ikke annet bevis enn positiv hjemmetest. Lite/ingen symtomer.

Huff...noen som har noen oppmuntrende ord? Solskinnshistorier? Statistikk som hjelper på humøret? :(
 
Jeg fant fort ut at jeg ble deprimert og engstelig av å lese alle de triste historiene om sa og ma, så jeg holdt meg unna alt sånt. Jeg kom dit at jeg trodde ikke på testene, og at jeg var gravid. Men på kontroll i dag (9+5) fikk jeg se et bankende hjerte :D Har ikke klart å slå meg til ro før i dag :)
Dette kommer til å gå fint kjære deg! Man hører oftest om dem som det ikke går bra med, men tenk på at det er faktisk flere som det går fint med enn som det ikke går fint med! :) Trekk pusten og ro ned <3 Det er det beste!
 
Jeg hadde ingen symptomer med første, ingen tidlig ultralyd heller. Tilåme ikke en hjemmetest å se på siden testen ble tatt på helsestasjonen. Har en gutt på 9 år i år :)
 
Enig med deg, en leser for mye her på nette og ofte mer det triste som skjer at blir mer bekymret og analyserer alt mulig.
Gjorde det selv og kjenner jeg ble helt nedfor. Så bestemte meg å mindre lese, mer positive historier og tenke positivt. Ikke annet vi kan gjøre heller.
:)
 
Back
Topp