Opplæring på sykehuset

Border

Elsker forumet
Assistert-jentene
Julimammaer 2016
Julibarna 2019
Hva lærte dere på sykehuset etter fødselen? Altså, jeg kjenner at jeg ikke har lest så mye om det å faktisk ha en baby, og syntes at det er scary at man bare blir overlatt til seg selv :p Hehe
Alle sier "morsinstinktet kommer inn og du bare vet hva du skal gjøre", men er ikke helt sikker jeg! ;)
 
Ved første var det bading vi fikk opplæring i :) men det er bare å spørre. Mitt råd er å dra i snora hver gang du skal amme så de ser der at du og barnet gjør det riktig :) angrer på at jeg ikke gjorde det dette gangen.
 
Ved første var det bading vi fikk opplæring i :) men det er bare å spørre. Mitt råd er å dra i snora hver gang du skal amme så de ser der at du og barnet gjør det riktig :) angrer på at jeg ikke gjorde det dette gangen.
Ja det er absolutt et godt tips! Spesielt siden jeg har hatt brystreduksjon, så greit å få ekstra oppfølging på det! Takk :D
 
Ikke noe annet enn amming, men hadde også spurt om ekstra oppfølging. Hun ene jordmoren var helt FANTASTISK, så søt og utrolig dyktig!
Ble kun på barsel for å komme i gang med ammingen.

Edit: med første fikk jeg ikke noe siden vi dro rett fra fødestua og hjem.

Jeg trodde ikke man hadde opplæring jeg..
 
Last edited:
Med første så fikk jeg mye ammehjelp, de var også med å skifta bleie og bada :) Jeg hadde aldri tatt i en så liten unge før så var veldig usikker på hvordan man skulle gjøre ting. Både med tanke på bæring (støtte til hodet) og under klesskift. Men det er bare å spørre så hjelper de deg i gang :happy119
 
Jeg fikk både ammehjelp og ble vist hvordan de skal bades. Jeg dro i snora mye.
 
Dro alt for lite i snora. Fikk nesten ingen hjelp og når jeg dro i snora var de veldig raskt innom og mente jeg klarte ammingen godt. :/ de viste oss bleieskift kjemperaskt. Mannen har aldri skiftet bleier før. Ble vist bading også, men det måtte vi be om. Jeg sov 4 timer fra jeg våknet fredag (fødsel på formiddagen lørdag) og til vi reiste hjem mandag. Gråt for ingenting. Har måttet ringe helsestasjonen for alt føles det som. Gruer meg til mannen skal tilbake på jobb i neste uke :(
 
Dro alt for lite i snora. Fikk nesten ingen hjelp og når jeg dro i snora var de veldig raskt innom og mente jeg klarte ammingen godt. :/ de viste oss bleieskift kjemperaskt. Mannen har aldri skiftet bleier før. Ble vist bading også, men det måtte vi be om. Jeg sov 4 timer fra jeg våknet fredag (fødsel på formiddagen lørdag) og til vi reiste hjem mandag. Gråt for ingenting. Har måttet ringe helsestasjonen for alt føles det som. Gruer meg til mannen skal tilbake på jobb i neste uke :(
Jeg fikk veldig god hjelp syns jeg, men fikk heller ikke sove. Sov vel ca like lenge som deg. Var hent utmattet. I tillegg fikk ikke mannen overnatte på hotellet med meg. Var helt borte føltes det som.
 
Denne gang fikk jeg mye ammehjelp siden jeg og lillebror slet med å komme igang med ammingen og jeg hadde en dårlig amme opplevelse med førstemann. Hadde en utrolig dyktig barnepleier som tok seg ekstra av oss. Med førstemann var det vel det første badet men der måtte vi spør oss etter hjelp og første bad. Ellers fikk vi litt hjelp til amming der men ikke særlig mye
 
Fikk vel egentlig ikke noen hjelp eller opplæring til annet en amming, da om jeg ringte på de for å be om de kunne se hvordan jeg gjorde det. Følte heldigvis ikke noe på det at jeg trengte hjelp til noe annet verken med storebror eller nå.
 
De prøver vel å passe på at man kommer i gang med ammingen. Med førstemann brukte vi skjold for å få ammet. Eneste som klarte å hjelpe oss å få tak uten skjold én gang, var en mannlig sykepleier, han var helt fantastisk. På grunn av det så ga vi ikke opp å slutte med skjold:D
Lærte håndmelking med første, og ba om å bli vist bad. Også var det ammekurs og fysioterapeuttime.

Denne gangen ville jeg bare være mest mulig i fred og helst hjem.
Ble spurt om å ta en bleie da vi akkurat var kommet på nyfødt denne gangen og det var overalt på hele utstyret til gutten, konsistens som smeltet sjokolade. Eh. Da ba jeg om hjelp altså, jeg har aldri sett en guttebaby før liksom:p pluss at jeg var så svimmel og svak at jeg hadde mest lyst til å bryte ut i gråt!! Så spurte pent om hun kunne være med å se på at jeg gjorde det riktig. Ingen som har gitt meg opplæring fortsatt. Bortsett fra mannen som påpekte etter vi var kommet hjem at jeg kanskje burde være litt mer forsiktig med pungen...

Men ja, ikke rart at man ringer på hjelp hele tiden! Det skulle vært en manual med disse små! Virker som man regner med at det meste skal komme instinktivt. Ha ha. Joda mye gjør jo det, også har man tilgang til hjelp når spørsmålene dukker opp:)
 
Jeg skulle få ekstra god oppfølging med amming pga at jeg ikke fikk det til sist. Fikk en trøblete start nå også og "hjelpen" på sykehuset ble vondt verre. Fikk det på gli først når jeg kom hjem og fikk hjelp via helsestasjonen. På sykehuset ble jeg fulgt opp av en meget spesiell jordmor som snakket mot seg selv hele tiden. Sa hvor viktig det var at jeg ringte på hjelp, til å senere klage på at jeg krevde for mye. Hun holdt fast hodet mitt og gjentok stadig at ho så angsten i blikket mitt hver gang jeg skulle amme og at jeg håndterte babyen dårlig. Det ville ingen ende ta på hvor mye ugreit ho sa som virket mot sin hensikt! Følte meg som et psykisk vrak tilslutt:p
 
Jeg skulle få ekstra god oppfølging med amming pga at jeg ikke fikk det til sist. Fikk en trøblete start nå også og "hjelpen" på sykehuset ble vondt verre. Fikk det på gli først når jeg kom hjem og fikk hjelp via helsestasjonen. På sykehuset ble jeg fulgt opp av en meget spesiell jordmor som snakket mot seg selv hele tiden. Sa hvor viktig det var at jeg ringte på hjelp, til å senere klage på at jeg krevde for mye. Hun holdt fast hodet mitt og gjentok stadig at ho så angsten i blikket mitt hver gang jeg skulle amme og at jeg håndterte babyen dårlig. Det ville ingen ende ta på hvor mye ugreit ho sa som virket mot sin hensikt! Følte meg som et psykisk vrak tilslutt:p
Oi det hørtes helt forferdelig ut. Hun skulle aldri i livet hatt en sånn jobb:eek: håper virkelig ikke du tok det til deg at du håndterte barnet ditt dårlig. Sånt skal de virkelig ikke si. Om hun mente det kunne hun heller gitt det tips til hvordan gjøre ting bedre eller annerledes enn å rakke ned på en allerede sliten og kanskje stresset mor etter fødsel. Jeg hadde blitt helt knust om noen på sykehuset hadde sakt noe sånt til meg. Og jeg ringte på mye for å si det sånn. Følte det var hvert 5. Minutt.
 
Oi det hørtes helt forferdelig ut. Hun skulle aldri i livet hatt en sånn jobb:eek: håper virkelig ikke du tok det til deg at du håndterte barnet ditt dårlig. Sånt skal de virkelig ikke si. Om hun mente det kunne hun heller gitt det tips til hvordan gjøre ting bedre eller annerledes enn å rakke ned på en allerede sliten og kanskje stresset mor etter fødsel. Jeg hadde blitt helt knust om noen på sykehuset hadde sakt noe sånt til meg. Og jeg ringte på mye for å si det sånn. Følte det var hvert 5. Minutt.
Ja det var ganske vanskelig. Satt og gråt store deler av de dagene pga henne. Ble jo stresset hver gang jeg så henne tilslutt og tryglet om å få dra hjem. Det jeg nevnte nå var bare en liten del av alt hun sa. De andre der var jo hyggelige, men det blir jo skyggelagt av hun her. Var redd jeg skulle slite med alle de kommentarene i etterkant men har stort sett klart å legge det fra meg i visshet om at ho ikke var riktig god. Men har lyst til å sende inn pasientklage. Det er jo helt horribelt.
 
Ja det var ganske vanskelig. Satt og gråt store deler av de dagene pga henne. Ble jo stresset hver gang jeg så henne tilslutt og tryglet om å få dra hjem. Det jeg nevnte nå var bare en liten del av alt hun sa. De andre der var jo hyggelige, men det blir jo skyggelagt av hun her. Var redd jeg skulle slite med alle de kommentarene i etterkant men har stort sett klart å legge det fra meg i visshet om at ho ikke var riktig god. Men har lyst til å sende inn pasientklage. Det er jo helt horribelt.
Nei huff sånn skal det virkelig ikke være. Er det rart folk blir deprimerte etterpå. Du burde absolutt sende inn pasientklage for hun har ingenting på et slikt sted å gjøre. Jeg var kjempe redd før og etter fødsel og hadde jeg hatt det slik tror jeg ikke at jeg hadde kommet like lett ut av det. Hvem
Sykehus var det? Bra du hvertfall har innsett at det var henne det var noe galt med. Merka jeg ble veldig provosert av hvordan du opplevde det. Vi er jo kjempe sårbare i den tiden.
 
Ja det var ganske vanskelig. Satt og gråt store deler av de dagene pga henne. Ble jo stresset hver gang jeg så henne tilslutt og tryglet om å få dra hjem. Det jeg nevnte nå var bare en liten del av alt hun sa. De andre der var jo hyggelige, men det blir jo skyggelagt av hun her. Var redd jeg skulle slite med alle de kommentarene i etterkant men har stort sett klart å legge det fra meg i visshet om at ho ikke var riktig god. Men har lyst til å sende inn pasientklage. Det er jo helt horribelt.
Opplevde ikke en SÅ ille person på barselavdelingen, men den første personen jeg møtte der var såpass ille at hun ikke burde jobbet med mennesker. Og selv om annet personell der var hyggelige, overskygget hun første alle andre opplevelser av barseloppholdet. Gråt også masse, og kunne ikke vente med å dra hjem. Verst var det om kvelden og natten, hvor mannen min ikke kunne være der og støtte meg. Vurderer også sterkt å sende inn en klage. Hvordan greier sånne mennesker å få jobb på slike steder?

Bortsett fra det, veiledningenene fra de som jobbet der varierte fra person til person, så jeg visste aldri hva som var riktig. Spesielt om amming. Klem på bryster der, så ungen får puste. Nei, ikke gjør det, for det blokkerer for melkegangene. La ungen styre melkebehovet selv. Nei, er du gal! Ungen skal vekkes hver tredje time, uansett! Den vet ikke sitt eget beste, og ungen din gikk forresten for mye ned i vekt første døgnet, har ikke noen fortalt det? Kunne godt tenkt meg at barselavdelingene hadde felles retningslinjer for hvilken informasjon som blir gitt, spesielt om amming, som så mange er usikre på.
 
Opplevde ikke en SÅ ille person på barselavdelingen, men den første personen jeg møtte der var såpass ille at hun ikke burde jobbet med mennesker. Og selv om annet personell der var hyggelige, overskygget hun første alle andre opplevelser av barseloppholdet. Gråt også masse, og kunne ikke vente med å dra hjem. Verst var det om kvelden og natten, hvor mannen min ikke kunne være der og støtte meg. Vurderer også sterkt å sende inn en klage. Hvordan greier sånne mennesker å få jobb på slike steder?

Bortsett fra det, veiledningenene fra de som jobbet der varierte fra person til person, så jeg visste aldri hva som var riktig. Spesielt om amming. Klem på bryster der, så ungen får puste. Nei, ikke gjør det, for det blokkerer for melkegangene. La ungen styre melkebehovet selv. Nei, er du gal! Ungen skal vekkes hver tredje time, uansett! Den vet ikke sitt eget beste, og ungen din gikk forresten for mye ned i vekt første døgnet, har ikke noen fortalt det? Kunne godt tenkt meg at barselavdelingene hadde felles retningslinjer for hvilken informasjon som blir gitt, spesielt om amming, som så mange er usikre på.
Ja kjenner meg også veldig igjen i det med ammeveiledning. Ble helt rådvill siden det varierte mellom hvem som var på vakt. Hadde et veldig bra opplegg gående med nattevakta siden ho lyttet til mine tidligere erfaringer. Så kom neste som ikke var enig osv osv. Så fikk jeg i tillegg beskjed om å styre det mer selv og ta mer initiativ. Ikke lett når ingen er enig! Nei, om det blir en gang til så vil jeg helst hjem med en gang! Tenker det er lurt å sende klage. Lett at det blir et tiltak når man selv ikke skal tilbake. Men er jo derfor sånne forblir om ingen klager.
 
Ja kjenner meg også veldig igjen i det med ammeveiledning. Ble helt rådvill siden det varierte mellom hvem som var på vakt. Hadde et veldig bra opplegg gående med nattevakta siden ho lyttet til mine tidligere erfaringer. Så kom neste som ikke var enig osv osv. Så fikk jeg i tillegg beskjed om å styre det mer selv og ta mer initiativ. Ikke lett når ingen er enig! Nei, om det blir en gang til så vil jeg helst hjem med en gang! Tenker det er lurt å sende klage. Lett at det blir et tiltak når man selv ikke skal tilbake. Men er jo derfor sånne forblir om ingen klager.
Ja, det er jo en fare for at man ikke klager. Nok av andre ting å tenke på i tiden etterpå. Mannen min og jeg tenkte derimot å sende et takkekort til den fantastiske jordmoren som var hos oss hele vakten sin pluss litt til. Kanskje vi sender et klagebrev i samme slengen. Mannen min hadde også sett dagen etter at en ung og eldre dame sto og krevde navn på de som hadde hatt vakt den natten, og rev av seg sykehusarmbåndet i raseri. De fikk ikke utlevert navn, men jeg mistenker at det gjaldt samme person. Så kanskje det kommer flere klager. Jeg tenker at hvis det blir barselopphold igjen, kommer jeg til å stå hardere på kravene, for nå er jeg ikke lenger usikker på alt mulig.
 
Ja, det er jo en fare for at man ikke klager. Nok av andre ting å tenke på i tiden etterpå. Mannen min og jeg tenkte derimot å sende et takkekort til den fantastiske jordmoren som var hos oss hele vakten sin pluss litt til. Kanskje vi sender et klagebrev i samme slengen. Mannen min hadde også sett dagen etter at en ung og eldre dame sto og krevde navn på de som hadde hatt vakt den natten, og rev av seg sykehusarmbåndet i raseri. De fikk ikke utlevert navn, men jeg mistenker at det gjaldt samme person. Så kanskje det kommer flere klager. Jeg tenker at hvis det blir barselopphold igjen, kommer jeg til å stå hardere på kravene, for nå er jeg ikke lenger usikker på alt mulig.
Såpass ja! Det sier jo sitt! Altfor mange malplasserte folk innen helse og omsorg dessverre :-(
 
Back
Topp