Oppgitt..

Nemi73

Elsker forumet
Mitt søskenbarn er min nærmeste nabo, og vi har alltid hatt et spesielt bånd. Hun og mannen hennes er fadder til guttene sammen med søsknene mine og søsknene til samboeren min..
I går kranglet vi som bare det.. Hun er fornærmet for at jeg ikke vil at guttene mine skal kalle henne "tantenaboen".. Hun laget en diskusjon rundt det her på bursdagen til samboeren min. Hun la ut til mamma hvor "dritsur" jeg var pga det..
 
Det å være tante er noe spesielt for meg.. Like spesielt som det å være fadder.. Hun må jo kunne respektere hva jeg synes.. Men neida det skulle hun IKKE.. Jeg kan aldri si min mening til henne uten at hun blir irritert.. Det er kanskje en bagatell for noen, men for meg er det ikke det..
Hva synes dere ?
 
Skjønner deg godt jeg. Hun er jo ikke tante. Kan ikke plutselig kalle seg tante da. Men det er iallefall min mening.
Stå på ditt du[;)][:)]
 
Ja.. jeg synes hun kan respektere hva jeg mener.. Hun blir alltid irritert når jeg sier hva jeg mener. Hun har alltid rett ( mener hun da ).. Det er alltid jeg som tar initiativ til å bli venner igjen når vi har kranglet. Hun kan ALDRI innrømme at hun har feil eller har gjort noe dumt..  Det som er synd oppi alt sammen er at samboeren min og mannen hennes er bestekamerater. Det gjør liksom ting vanskelig..
Nesten sånn fjortis opplegg, men nå er jeg lei.. [&:]
 
Jeg hadde vell neppe reagert selv om noen kalte seg for tante.
De i barnehagen er jo "barnehagetanter" er de ikke?
De var det hvertfall da jeg var liten.

Men man skal selvsagt respektere og ta hensyn til hva andre mener.
Synes ikke søskenbarnet ditt har noen grunn til å være sur jeg.
 
Back
Topp