oppgitt over foreldrepengeordningen!!

1

..123..

Betatt av forumet
Har ikke tenkt så mye på det enda, før en venninne nevnte noe her en dag, med at jeg sikkert ikke får 100% utbetaling i foreldrepenger, og at permisjonen min egentlig bare blir litt i overkant av 8mnd.. 
Nå har jeg sjekka det ut, og både jeg og samboer TAPER (!!!) penger på foreldrepermisjonen, enda vi velger 100% utbetaling og kortere permisjon... (Hvordan kan de skrive 100% utbetaling når det faktisk fins en utbetalingsgrense, som er ALT for lav i mine øyne??) 
Ikke bare det, men jeg må ut i jobb igjen etter 8mnd perm, og må da reise vekk fra barnet mitt i 14 dager i slengen.. Så, ikke noe med å amme i ett år som jeg så naivt tenkte jeg skulle prøve på, men her må tilvenning til flaske starte tidlig slik at jeg er overbevist om at min mann kan ta seg av babyen de 14 dagene jeg er borte, for å overføre hele permisjonen til meg, nei det går jo ikke ann.. Ååh.. for et system... Tro om jeg får fly hjem for å amme hver dag? :-P
Er vel bare å innse det, kvinne, karriere og baby skal rett og slett ikke være mulig å kombinere.. 
Måtte bare få ut litt frustrasjon her, den pappapermen og permisjonsordningen er sikkert kjempe bra for mange familier, men kvinner med rotasjonsjobb er virkelig ikke med i den beregningen.. 
 
Nå aner ikke jeg hva dere har i lån å sånn, men det må da være grådig mye hvis du mener det er lite med nesten 80 000 kr i mnd før skatt?? Hadde en av oss tjent så mye så hadde jeg glatt spart opp penger så jeg kunne vært hjemme i ulønnet permisjon litt lenger.. Her her ikke vi den lønnen til sammen en gang. Kjenner egentlig jeg blir litt irritert over at du mener det er ALT for lav maksgrense på foreldrepengene.. 


men alt det andre du sier er jeg halt enig i at er et litt dumt opplegg!
 

Jeg klarer ikke helt å se problemet. Det er jo en øvre grense for en grunn, tjener man så mye så har man kanskje ikke behov for så mye hjelp. Nå er det jo mange måneder til ungen kommer, så går jo kanskje an å spare en del om dere legger om forbruket litt? Hvis dere har veldig mye i lån og ikke klarer å få hjulene til å gå rundt, så har jeg større forståelse for det her. Men likevel så merker jeg sympatien sitter litt langt inne. Beklager. 

Forstår at det er kjedelig å tape penger, men jeg synes det er bedre at pengene går til de som virkelig trenger hjelp. 

 

caka* skrev:
Nå aner ikke jeg hva dere har i lån å sånn, men det må da være grådig mye hvis du mener det er lite med nesten 80 000 kr i mnd før skatt?? Hadde en av oss tjent så mye så hadde jeg glatt spart opp penger så jeg kunne vært hjemme i ulønnet permisjon litt lenger.. Her her ikke vi den lønnen til sammen en gang. Kjenner egentlig jeg blir litt irritert over at du mener det er ALT for lav maksgrense på foreldrepengene.. 


men alt det andre du sier er jeg halt enig i at er et litt dumt opplegg!
Enig.
Må tenke på at Norge er vell kanskje de som har den beste permisjons ordningen, selv om det ikke passer alle like bra...
 
Enkelte arbeidsgivere betaler faktisk full lønn selv om de bare får refundert opp til 6G fra nav.. men det er jo avhengig av hvor "greie" arbeidsgivere man har.. 

Men ja, tjener man godt så har man faktisk mulighet til å ta ut ulønnet permisjon en periode om man ønsker å få ammingen til å fortsette til barnet fyller 1 år.. 

Jeg var ikke klar for å levere fra meg mitt barn før han ble ett år etter forrige permisjon, så jeg valgte å være hjemme 2 måneder i ulønnet permisjon. En løsning som fungerte fint for vår del i alle fall.. Var ikke superflinke på å spare opp penger i forkant, men vi klarte å leve på bare mannens inntekt de to månedene det gjalt.. 
 
Jeg tipper at innlegget ditt må ha forandret seg litt etterhvert som svarene har kommet for jeg ser ingen steder hva du tjener. Så ut i fra det du skriver nå så forstår jeg det som at du kanskje jobber offshore? Og at du bare kan være hjemme i 8 mndr før pappa tar over permisjonen? Jeg syns ikke det høres altfor ille ut, altså, og i verste fall så tar du bare ett par mndr ulønnet perm, det tenker kanskje vi og gjøre hvis vi ikke får bhg-plass før august. Det er jo bare å spare litt underveis? Og om du jobber offshore så tjener du vel greit også, og du er jo heldig og får masse friperioder hjemme med barnet ditt gjennom hele barndommen :) Tenk litt på det som luksus, selv om jeg skjønner at det er kjipt og reise fra 2 uker i slengen.
 
Skjønner også at det er en grense. Sambo kommer også til å tape på å være hjemme i perm. Men altså, hadde det ikke vært for Norges permisjonsordning, så hadde en jo ikke hatt mulighet til permisjon (med betalt) i det hele tatt. Men jeg også skulle ønske vi kunne velge om mor eller far skulle være hjemme så og så lenge. For er det ikke sånn at far tar 12 uker av de 54 ukene (husker jeg riktig antall uker?) og mor resten? Tenker litt på det ang amming, og at det er tryggest og mest stabilt for babyen å ha samme person hos seg det første året.
 
Vel, maksbeløpet for utbetaling er opp til 6G. Hvis man regner en årsinntekt her da, med 6G så utgjør det 454.000, og i dag er faktisk ikke 454.000 særlig mye, med tanke på hvor høye lønningene i Norge begynner å bli. 6G utgjør ikke 80.000 i mnd, men 37.300. 

Bare så det er sagt, når det gjelder alles kommentarer med "man kan jo bare spare" så er det ikke gitt at en person som tjener mer penger enn en selv nødvendigvis har overflod av penger og dermed kan spare seg opp til flere måneder uten lønn! Det ligger mange forhold til grunne for at jeg ikke har overskudd i måneden til å spare opp så mange penger som jeg vil ha behov for å gå uten lønn. Hadde jeg planlagt svangerskapet hadde det kanskje vært lettere å lagt seg opp økonomisk, og jeg hadde muligens sjekket ut slike ting på forhånd også. 

Nå var det liksom det at jeg alltid har lest og hørt at man får dekket 100% økonomisk når man går ut i permisjon, og det hadde egentlig ikke falt meg inn at man bare fikk 100% inntil en viss grense, som jeg som sagt fant ut idag og dermed irriterte meg over. Så var det dette med reisejobb, hvor vi forsøker allerede nå å planlegge hvordan vi skal gjøre det, men så regnet jeg over det og fant ut at jeg skal ut i arbeid igjen allerede etter 8mnd. Venninnen min har en datter på 8mnd, og jeg fikk litt panikk for å reise fra min egen baby så tidlig! 
Jeg blåste ut litt frustrasjon, og leitet kanskje etter andre som har det på samme måte. 

Beklager virkelig hvis dette gjorde enkelte oppskaket, jeg må jo som dere så elskverdig nevner heller være glad for at de, som eksempelvis ikke har noen jobb, får den hjelpen de trenger, for jeg har jo penger i massevis, ikke sant? 
 
Grensen må jo settes et sted, og den er nå satt på 6G, det kan jo selvfølgelig diskuteres om dette er for lavt eller ikke.. Dette gjelder også meg, men vi prøver å forberede oss siden vi har store lån. Men tross alt har vi en av verdens beste ordninger ift permisjon og foreldrepenger! Har du undersøkt med arbeidsgiver/fagforeningen din om du får utbetalt beløpet over 6G derfra? Det er mange som har slike avtaler!
 
forstår irritasjonen... jo høyere (normal) inntekt, jo høyere utgifter har man jo ofte.... man har ikke nødvendigvis så mye mer til overs enn de som tjener mindre.. og 454000,- er faktisk ikke så svimlende høyt! Som frisør i Oslo lå jeg ikke langt unna denne summen, og jeg er FRISØR!!
Om vi kan klage så mye over vår egen uvitenhet ang lover og regler, kan jo diskuteres. Et sted må på en måte grensene settes, og det vil da ramme en gruppe. Vi kommer fra et velferdssamfunn med en stat med god råd. Man skal vel alikevel ikke få såpass med permisjonspenger at man tjener på det. Slikt blir det spekulasjoner ut av ;)

Når det kommer til fordelingen av permen, mellom mor og far, irriterer det meg grønn! Om vi i 2011 må tvinge menn til å være hjemme med de små, er det heller et tema som må tas opp på kammerset mellom de enkelte par. Hvorfor kan ikke den som har mest interesse av å være hjemme, være hjemme. For meg er det knakende likegyldig om herr ola er hjemme i ti mnd eller ti dager, det samme gjelder fru ola. det er noe med det, at så lenge det er kvinnen som bærer frem barnet og er en vandrende foringsmaskin i etterkant, kan vi ikke ha 100% likestilling; Uansett hvor hardt likestillingsministeren prøver å innbille seg selv og oss det...
 
Som deltidsstudent som får utbetalt 3600 kroner i måneden og som har vert kvalm og svimmel  hele svangerskapet og dermed kun får utbetalt 3600 kroner i måneden når jeg skal ut i mammapermisjon fra studiet, må jeg si jeg synest veldig synd i deg. Dersom jeg får et friskt og "snilt" barn kan jeg kanskje klare å studere fulltid og får dermed ca 60000 fra lånekassen i stipend. tjoho =)
 

Gullet2012 skrev:
Som deltidsstudent som får utbetalt 3600 kroner i måneden og som har vert kvalm og svimmel  hele svangerskapet og dermed kun får utbetalt 3600 kroner i måneden når jeg skal ut i mammapermisjon fra studiet, må jeg si jeg synest veldig synd i deg. Dersom jeg får et friskt og "snilt" barn kan jeg kanskje klare å studere fulltid og får dermed ca 60000 fra lånekassen i stipend. tjoho =)

Men en student har vel heller ikke feks 20 lapper i boliglån etc etc?Hva mener du at du skulle fått? et sympatibeløp fra staten? et "flink pike som studerer" beløp?
det er kanskje dumt å klage over at man ikke får med seg de "øverste" kronene når man går ut i perm, men er det ikke og litt dumt å klage over å ikke få noe særlig, når man ikke har opparbeidet seg til det?


 

Gullet2012 skrev:
Som deltidsstudent som får utbetalt 3600 kroner i måneden og som har vert kvalm og svimmel  hele svangerskapet og dermed kun får utbetalt 3600 kroner i måneden når jeg skal ut i mammapermisjon fra studiet, må jeg si jeg synest veldig synd i deg. Dersom jeg får et friskt og "snilt" barn kan jeg kanskje klare å studere fulltid og får dermed ca 60000 fra lånekassen i stipend. tjoho =)

Men som student har du kanskje ikke de store boliglån og slikt heller da.. hadde i alle fall ikke jeg den gang jeg var student.. 

Til krisak, du kan prøve å forhøre deg med arbeidsgiver sånn snarest mulig for å finne ut hvor mye lønn de faktisk dekker.. kanskje du er heldig at de faktisk betaler deg full lønn i permisjonen. Kan jo alltids håpe.. 
 
selvsagt forventer jeg ikke å bare få, men som vikar som tar ekstavakter har du ingenrettigheter når du blir syk, og får dermed ikke opparbeidet deg noe foreldrepenger. det jeg synest er verst er at pga min manglende form til å jobbe ekstra utenom skolen skal gå utover samboeren min som dermed ikke får mer perm en de første to ukene.. økonomisk sier det seg vel selv at det ikke er mulig å overleve på 3600 kroner i måneden i Norge...
 

Gullet2012 skrev:
Som deltidsstudent som får utbetalt 3600 kroner i måneden og som har vert kvalm og svimmel  hele svangerskapet og dermed kun får utbetalt 3600 kroner i måneden når jeg skal ut i mammapermisjon fra studiet, må jeg si jeg synest veldig synd i deg. Dersom jeg får et friskt og "snilt" barn kan jeg kanskje klare å studere fulltid og får dermed ca 60000 fra lånekassen i stipend. tjoho =)
Var heller ikke ute etter sympati, men etter dem som er enige i at ordningen som eksisterer idag ikke passer for alle. 
Når det gjelder din utbetaling syns jeg det høres helt grusomt ut. Jeg har vært der selv, med bare 3000kr i mnd, og fatter ikke den dag i dag at jeg overlevde. Nå hadde jeg ingen barn oppi det der, eide heller ikke noe og hadde særdeles lite utgifter, men jeg håper du har faren til barnet som støtte, ellers fins det vel velferdsordninger som sikrer økonomien din litt bedre enn som så? 

Ja, det er i grunn dette med permisjonslengden som irriterer meg mest også, det at man ikke kan velge hvem som skal ta ut permisjonen, at far er nødt til å ha sine 12 uker, mens mor bare er pålagt 9. I vår situasjon hadde det vært mye bedre hvis jeg kunne overtatt hele permisjonen, men det kan man selvsagt ikke.. De har jo oppfunnet ammefri, men er liksom ikke så greit å ta ammefri når man ikke er like ved. 

Når det gjelder maksgrensen er den alt for lav. Gjennomsnittslønna til en nordmann i heltidsjobb er nå på 424.000, da sier det seg egentlig selv at 6G på 454 er alt for lite... 
 

Nå er ikke vi i samme situasjon i det hele tatt, da jeg bare er student....men jeg skjønner godt du er oppgitt over ordningen. Synes også 8 mnd er alt for tidlig å gå tilbake i jobb igjen, særlig hvis man har reisejobb. Kjenner mange som denne ordningen ikke funker for, der mannen f.eks. er selvstendig næringsdrivende og ikke har mulighet til å ta seg fri. Er veldig for at hver familie får bestemme selv, men skjønner jo grunnen til at de har satt av en egen del til mannen, er vel mange damer som ikke vil "gi slipp på sin permisjon" :p

Her i huset er vi litt frustrert for at far ikke har egen opptjeningsrett. For han har veldig lyst på perm, men får det ikke siden jeg bare er student....Og det synes jeg eg litt synd, men veldig glad for at jeg får gå hjemme med knøttet såpass lenge da :) 

 

Jeg tror jeg hadde litt lite sympati for jeg så det ifra mitt ståsted. Her har vi ikke mye utbetalt i mnd, men vi klarer jo oss kjempefint og har et huslån. Når man da har sikkert dobbelt så mye som oss, så har jeg problemer med å forstå at det ikke skal gå greit å få det her til uten 100% dekning av staten. 

Det jeg derimot ikke tenkte på er jo at i f.eks oslo så koster det en halv nyre å ha et sted å bo, så jeg tok vel ikke helt høyde for at dere kan ha vanvittig med utgifter og ikke ha så lett for å spare. Men i mange tilfeller kan man fint klare å spare litt om man legger om forbruket, så akkurat det står jeg for. 

Men igjen, jeg kan forstå irritasjonen over å oppdage at ting ikke var sånn man trodde. DEN forstår jeg. 

 
Da vi fikk barn nr 2 og skulle prøve oss på 80 % dekning, så gikk det ikke. Det gikk rett og slett ikke opp med huslån, husleie på 5000 i mnd i tillegg, dagmamma til 5000 for førstemann i tillegg til alt annet.. Vi ringte banken og spurte om vi kunne få avdragsfritak på lånet under permisjonen, og det gikk helt greit :-) Vi har tenkt å spørre om det samme denne gang, slik at vi klarer oss frem til august da vi regner med å få barnehage plass :-)
 
jeg har vært gravid som student og gravid med lønn tett opp mot grensa. Og jeg hadde bedre råd i pernisjonen som student. Dette har først og fremst sammenheng med et friskt svangerskap som student der jeg jobbet rompa av meg ved siden av studiene for å tjene opp rettigheter, men også at nå når jeg har fast jobb, et barn, og boliglån i Oslo, så er det ikke så veldig mye igjen selv om jeg har godt betalt.

Men krisak, har du sjekket at arbeidsgiveren din ikke dekker mellomlegget?

Og du som var syk student, har du sjekket for eksempel husbankens støtteordninger, og du vil vel også få et forsørgerstipend av lånekassen på toppen av det vanlige stipendet? Og det du vanligvis har utbetalt som lån blir jo utbetalt som stipend i stønadsperioden.

Jeg forstår frustrasjonen i begge retninger, både som syk student og som karrieremor som føler samfunnet gjør det vanskelig å si "ja takk, begge deler"... Særlig når graviditeten skjer uplanlagt. Håper dere begge finner en ok løsning:)
 
Nei har ikke sjekket med arbeidsgiver enda, skal gjøre det! Hadde jo vært fint om de dekket resten, må uansett høre hvordan de tenker i henhold til baby og reising etter permisjonen. 

Jeg har hatt den diskusjonen en mengde ganger med mange av mine venninner, som regelrett er bitter på meg for lønnsforskjellene vi har, og nåde meg om jeg skulle ytre en mening ang. økonomi, for jeg har jo penger nok til alle utgifter..! Jeg sier her, som jeg sier til dem, vi har selv valgt hva vi gjør her i livet. Noen satset på penger og karriere, andre satset på jobber de heller ville trives med, mens noen satset på velferdsstaten og de gode trygdeløsningene vi har. 
Jeg lar meg ikke dømme fordi jeg ønsket meg mer penger enn hva jeg var vant til fra oppveksten, og det har jammen ikke vært noen enkel vei opp dit jeg er idag. Jeg har selv stått på bar bakke, uten penger til husleien engang, så jeg vet absolutt alt om å ha dårlig råd og se at alt man foretar seg ikke strekker til. Derfor er jeg nå overlykkelig over å være der jeg er i dag, og finner det naturligvis dypt urettferdig at jeg både må betale toppskatter og avgifter som det ikke eksisterer noen grenser for, men når jeg selv skal ha igjen noen av velferdsytelsene så når jeg en maksgrense!?
Skal vi blande inn rettferdig og urettferdig så føler jeg ofte en viss bitterhet mot dem som går hjemme med barna sine hver dag og tydeligvis har god nok økonomi til både shopping og flere sydenturer, mens jeg selv kan arbeide 300 timer i mnd uten å ta meg råd til en sydentur eller shopping... 

 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp