Oppgitt og lei over bf

Tamera1985

Tamera1985

Betatt av forumet
Vi har en 15 måneder gammel gutt fra før, og med han hadde jeg ingen symptomer, men nå er jeg så å si kvalm hele tiden, å i går sovnet jeg i 7 tiden med han, og sto opp igjen i dag kvart over 6. Vi gjorde oss klare til og komme oss ut av døren og på jobb å barnehage. 
Når vi kommer litt på vei, sier jeg at jeg er nødt å stoppe og kjøpe meg noe mat, for jeg klarer ikke gå 4 -5 timer uten mat... Da bare fnyser han av meg, og jeg spør hvorfor... Jo for han mener at det bare er tull alt sammen... Hva er tull spør jeg ( hisser meg med en gang opp) , jo alt maset om kvalme, vond rygg og at jeg er trøtt.... Han mente at vis jeg er så dårlig at jeg ikke klarer å gå så lenge uten mat, bør jeg ta med meg hjemmefra... Selvfølgelig burde jeg det, men når jeg skal i tillegg fikse og ordne meg selv, stelle sønnen vår, og lufte hunder, da går tiden... Kan ikke forstå at han faktisk tror jeg faker alt sammen........ arrrrh...... blir så sur å irritert, å nå må jeg sitte på jobb, rimelig forbanna,såret og lei, men har nødt å klistre på meg et smil og se blid ut.... blæ.......... ( sorry for at jeg utsatte dere for dette sutre innlegget, men måtte få det ut )
 
Hadde eksplodert!!! 

Kjøp en svangerskapsbok til han, så kan han få lese selv om hva som er vanlig! 

Ja, noen er heldig å slipper unna kvalmen osv, men det tilhører jo fåtallet! For en tosk! 

Slett det du har skrevet, og lag en tråd til han her der alle kan skrive hva som plager de i dette svangerskapet.. Så kan han se hvordan det er!! grr! 
 
Kan til en viss grad forstå at det er vanskelig for menn å forstå svangerskapsplager og hormoner, men dette var jo veldig ufølsomt da. Ta han med på kontroll til lege/jordmor og avtal på forhånd at de skal ta opp slike ting, så han kanskje får banket inn hvor reelt det faktisk er, og hvor viktig det er at du lytter til kroppen din! Håper han tar seg sammen :)
 
Sånn er gubben her også. Var sånn sist jeg var gravid også. Null sympati. Men jeg sier i fra og da tier han som regel :-P Hadde de visst hvor jævlig det var med kvalme, bekkenløsning osv så hadde det nok vært en annen tone.
 
Forstår ikke hvorfor han er sånn denne gangen,han viste mer sympati sist, men greit, da var jeg verken kvalm,svimmel eller noe... 
Men for å forsvare han litt, så blir han permitert i morgen, og er ganske deppa for tiden... 
Men likevel, jeg prøver så godt jeg kan og holde masken og være blid og fornøyd, men virker ikke som han anstrenger seg det minste for å prøve å gjøre hverdagen bedre... 
Kjenner jeg er rett og slett dritt lei og ikke har lyst til noe lengre... bare konsentrere meg om meg selv,vår sånn og den lille i magen, og rett og slett gi faen i i alt som handler om andre... vet det høres egoistisk ut, men akkurat no, det eneste jeg vil,er akkurat DET......... 
Sorry for at dere er phykologer :P 
 
ja, da er det jo forståelig at han er deppet, men det må jo gå begge veier! :) Er ikke rettferdig at du må holde fortet oppe for alle! Syns jeg da! 

hvis samboeren min har en dårlig dag så sier jeg at han må si ifra på forhånd (før han kommer hjem fra jobb) for ellers blir jeg suuuur! Jeg sier ifra når jeg har dårlige perioder for da må han passe litt på hva han sier! ;) hehe
 
Tingen er at han våkner sur............... men men, kan hende jeg overdriver litt da... jaja,men takk for dere gidd og høre på,hjelper å få det ut :)
 
Usj, jeg skjønner egentlig hvordan han har det... Jeg slet veldig med depresjoner etter forrige fødsel (ikke direkte fødselsdepresjoner, men det ble utløst av den tøffe fødselen min og den harde tiden etterpå). Og all ære til samboeren min altså som holdt ut med meg (2 år i den tilstanden er ikke veldig kult). Hell i uhell - jeg fikk ikke forlenga lærervikariatet mitt og har gått arb.ledig fra august, men endelig så har jeg klart å se lyst på livet, ta vare på meg selv og har overskudd til datteren min. Selvsagt så har vi økonomiske bekymringer og dårlig råd (sambo er student, ferdig i juni), men jeg vet jo at det er midlertidig.

Kanskje samboeren din er bekymret? For økonomien osv når det kommer et barn til? Pluss at en føler seg jo ganske verdiløs når man får beskjed at man ikke får jobbe mer.... (og at ufaglærte går foran deg i køen....).
Forhåpentligvis så blir permiteringen hans midlertidig - ev at han finner seg en annen jobb. Ellers vet jeg ikke hva du skal gjøre. Høres fælt ut, men bare la han få litt tid på seg.
 
kan ikke han ta litt ansvar hjemme da , at dere deler på " oppgavene"
om morningen så får jo du tid til å lage med deg mat og han må jo få kjenne litt på det annsvaret
blir jo alene med gutten et par dager når du er på sykehuset med den nyfødte
ellers føler jeg veldig med deg  sender en klem
 
Oh... da hadde jeg klikket... Lov å være deppa, men ikke å la det gå ut over sin gravide kjæreste... Jeg er i ELENDIG form om dagen, hadde ikke mannen min hatt sympati for meg nå så tror jeg at jeg hadde kastet han ut...
 
Jeg har vært deprimert i 4 år, men jeg gjør da masse hjemme fordi om! Så syns ikke det er noe unnskyldning! 
 
Ja, men det er noe med det å gå fra en jobb en føler seg vel i (i mitt tilfelle mine 3 jobber jeg hadde) til å bare gå hjemme og føle seg som dritt.....
Ja, jeg gjør jo selvsagt ting hjemme jeg også, men det var ingen glede, jeg var mye sur, lei meg og ville egentlig bare vekk fra alt sammen....

Så det er lett å tenke at det er urettferdig å la det gå utover den andre, men jeg tenkte vel ikke så mye i de baner akkurat da.... Jeg kunne ikke noe for at jeg følte meg som jeg gjorde!

Men selvsagt så skal det jo ikke gå ut over deg i lengden. Håper mannen din tar litt tak når han får vent seg til den nye tilværelsen sin.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp