oppfølging ved ny graviditet

Jo, det var HELLP jeg hadde. Ang. sjanse for gjentagelse så er det riktig at den er mindre for HELLP enn for "vanlig" pre eklampsi. Enkelte steder har jeg imidlertid sett skrevet at sjansen for gjentagelse er større igjen for de som fikk HELLP tidlig i svangerskapet enn for de som fikk det sent. Så ikke så godt å si hva du bør "håpe" på.[&:] 
 
Du får vel aldri vite sikkert uansett da, siden ingen blodprøver ble tatt. Tok de ingen prøver etter forløsningen heller?[8|] På meg tok de blodprøver hver 4. time i hvertfall det første døgnet etterpå, mens de "fylte på" med magnesium (krampeforebyggende) og blodplater og etterhvert også fullblod. Det tar jo litt tid før ting normaliserer seg (overlegen kalte det å bli kaos i kroppen), så blodprøvene kunne ha "røpet" HELLP også etter at jenta di ble forløst.
 
Hos meg var det jo blodprøvene som fortalte at jeg hadde en så alvorlig type svangerskapsforgiftning, jeg ble først lagt inn til observasjon med noe jeg trodde var en lett svangerskapsforgiftning. Til prøvesvarene kom, altså. Det var heller aldri noen fare med jenta mi, hun hadde vokst normalt og var vital, og jeg var jo kommet til uke 35, så de var overhodet ikke bekymret for henne. Du må jo ha vært veldig redd for jenta di mens det hele pågikk.[:(]
 
Godt at de følger med på barnets utvikling hele tiden nå da! Og bra de skal følge med på blodverdiene dine også. Høres jo ut som om du blir passet godt på.[:)]
 
Uuups, syntes du at du skrev langt innlegg?[8|][;)]
 
Det ble tatt blodprøver av meg ofte før forløsningen, men i papirene mine står det mistanke om HELLP, så de fant det vel antakeligvis ikke ut? Legen min sa at man ikke kunne finne ut om det var HELLP man hadde hatt etter at barnet var forløst for da var det forsent. Blir gal av alle de ulike meningen til legene her i landet. Var hos ei annen lege forrige gang og det første hun sier til meg er: du vet det at det er mye mindre sjanse for at du skal få SF igjen siden det som oftest bare skjer førstegangsfødende? Har hørt det helt motsatte av jordmor og fastlege!
 
Var ganske redd for jenta mi ja, særlig de 3 ukene på Rikshospitalet. Synes det var helt jæ**** å være hos henne (pga alle alarmer som plinget i øst og ves, ++ det var midt i ferien og vi hadde noen (dessverre innkompetente svenske sykepleiere som ikke hadde jobbet så mye med prematur barn før) )men det var like jæ**** å ikke være hos henne. Var hele tiden livredd for at tlf skulle ringe om at noe var galt. Ble mye bedre da vi ble overflyttet til et annet sykehus, vi lærte oss også å "lese" alarmene.  Men når sant skal sies så sto det aldri om livet hennes. Hun er ikke nøddøpt og har aldri ligget på respirator.
 
Det kan kanskje variere hvor fort blodverdiene stabiliserer seg etter fødsel. Hos meg var de altså ko-ko en stund. Siden de skrev mistanke så var de vel ikke helt sikre da, det er jo mulig at tilstanden hos deg ikke var kommet så langt at alle blodverdiene var blitt "gale", hvis det var sånn at forløsningen ble bestemt først og fremst fordi barnet hadde det dårlig. Hos meg var det raskt synkende antall blodplater som var mest alvorlig, og de var på det aller laveste etter forløsningen. Hemoglobinet var forresten helt ok på blodprøvene som ble tatt i forkant, rundt 12, mens morgenen etter var det sunket til 5 (det var derfor jeg fikk blod). I følge journalen min så hadde jeg "Klassisk HELLP syndrom" (hva nå det måtte bety).
 
Uff, skjønner at de første ukene må ha vært vanskelig altså. Selv om jenta di aldri var i direkte livsfare så vet man jo aldri når de er født så tidlig, det er så mye som kan skje, infeksjoner, hjerneblødning osv. Må ha vært ille å måtte "plages" med dårlige pleiere også (pleierne på Nyfødtintensivavd. i Fredrikstad var kjempehyggelige og flinke). Du var sikkert ikke i ditt livs beste form selv heller...
 
Er så spent på hvordan det gikk hos legen i dag?[;)]
 
Det gikk fint![:)] Blodtrykket, som lå litt over grensen for fire uker siden, var nå lavere enn på lenge![:D] Har ikke vært så lavt etter at jenta mi ble født, i hvertfall. Det er vel naturlig at blodtrykket går litt ned i starten på svangerskapet, p.g.a. økt blodvolum, men jeg er glad for det likevel. Legen virket fornøyd også.
 
Ellers skjedde det ikke så mye i dag, svar på blodprøvene (de standardprøvene) hadde kommet, alt var i orden. Hun ville ikke "friste skjebnen", som hun kalte det, og lytte etter fosterlyden, for hun pleide ikke å finne den så tidlig.
 
Hun bekreftet også at hun hadde skrevet til sykehuset ang. oppfølging samtidig med henvisning til rutine-ul, men jeg har altså ikke hørt noe derfra enda. Mener å ha lest et sted at det anbefales oppfølging i samarbeid med sykehuset/spesialist fra uke 23-24 eller noe, det er jo fortsatt en stund til det.
 
Legen var faktisk så "fornøyd" med meg at hun ikke syntes jeg trengte å komme tilbake til henne før etter rutine-ul. Kunne selvsagt ta kontakt før hvis det var noe.
 
Så godt å høre at alt var så bra!![:D] Håper du får innkallelse snart, sånn at du får se lille nurket i magen.
 
Hvordan er formen forresten? Vært noe kvalm o.l? Jeg var veldig kvalm de 3-4 første mnd og det kunne også legen "se" pga blodprøvesvarene. Det var noe med stoffskiftet.
 
ORIGINAL: Sillyma

Ja nå har jeg vært til første kontroll. 7+1 idag, og var hos gynekologen. Hun var kjempegrei, og tok faktisk bakterieprøve+urinprøve (det var strepB-inf. som utløste vannavgang i uke 24 sist) og fikk i tillegg innvendig ultralyd. Lillegullet vårt er nå 11 (!) mm og hjertet slo som det skal. Helt perfekt! Skal følges opp på sykehus + hos jordmor (ikke fastlege), og får ganske hyppige kontroller. [:)]

 
Er det ikke fantastisk?? Helt herlig å se vidunderet på ul. Kjempe bra at du får så hyppige kontroller.
 
Jeg har vært på min ukentlige kontroll, denne gang hos jordmor. Så da ble det ikke ul, men fikk høre den herlige hjertelyden da![:D]
Jeg var også på min første ul da jeg var 7 uker.[;)]
 
ORIGINAL: Cassandra

Så godt å høre at alt var så bra!![:D] Håper du får innkallelse snart, sånn at du får se lille nurket i magen.

Hvordan er formen forresten? Vært noe kvalm o.l? Jeg var veldig kvalm de 3-4 første mnd og det kunne også legen "se" pga blodprøvesvarene. Det var noe med stoffskiftet.

 
Innkalling til rutine-ul har jeg fått, det er 28.11.[;)] 
 
Formen er så som så. Har vært veldig kvalm (var sykmeldt to uker p.g.a. det), men kvalmen er heldigvis på retur nå, det er ikke like ille. Men sliten er jeg. Orker ingenting etter jobb, har egentlig mest lyst til å legge meg samtidig som jenta mi. Nå har jeg hatt forkjølelse på forkjølelse også, så det kan jo være noe av grunnen til dårlig form, men jeg er veldig redd det skal bli som sist, hvor jeg var i dårlig form (utslitt) hele svangerskapet, det ble aldri bedre, bare værre og værre.[&:] Jeg vet ikke om det hadde noen sammenheng med sf'en (spurte fastlegen om det, men hun kunne ikke svare), men jeg vil liksom gjerne at alt skal være annerledes denne gangen, alt som er likt er litt "skummelt".
 
Jeg visste ikke at de kunne se sånt på blodprøver? Nå ble det bare tatt de standardprøvene av meg (Hiv, syfilis og blodtype), ikke noe stoffskifteprøver eller noe, så der var det vel ikke noe å "se".
 
Hei igjen! Ville ikke fortelle det i går, ville se hvordan det gikk først, men jeg har faktisk vært på en ul i dag! Fikk tilbud om fosterdiagnostikk, fordi jeg fyller 38 noen dager før termin. Har vært på Ullevål til veiledningssamtale og blodprøve for et par uker siden, og på Rikshospitalet til ul i dag.
 
Alt så veldig bra ut![:D] Denne testen sier ikke noe klart ja eller nei hva kromosomavvik angår, men den beregner en ny risiko. Går ikke nærmere inn på tallene her, men resultatet for min del ga en ny risiko for kromosomavvik som var like bra som for en gravid 15-åring![:)] Er veldig glad for det, selvsagt. Resten av anatomien for fosteret så også bra ut, alt var på plass, armer, fingre ben, hjertekamre, hjernehalvdeler osv.
 
Gøy å se den lille var det jo også![;)]
 
Akkurat dette har vel ikke egentlig noe på denne tråden å gjøre, men jeg måtte bare fortelle likevel!
 
Selvsagt må du skrive om dette!! Kjempe hyggelig å høre at alt er så bra!![:D][:D] Godt at du får så bra oppfølging...
 
Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om alt som er likt ved forrige svangerskap er litt skummelt. Blir på en måte automatisk til at jeg sammenlikner med forrige gang.
 
Får håpe formen din blir bedre etterhvert... God bedring i allefall.[:)]
 
Du er kvitt kvalmen din du nå, eller? Hvordan er formen sånn ellers da?
 
I dag var vi faktisk en tur på Sykehuset i Fredrikstad, der jenta vår kom til verden, og der planen er å føde igjen (besøkte faren min, som har vært innlagt der snart to uker nå, men jeg har vært så forkjølt at jeg har ikke turt å besøke ham før[:(]). Det var jo litt rart å være tilbake der, men kanskje ikke så rart som jeg hadde ventet. Nå var det egentlig bare inngangspartiet og vestibylen vi var i i dag som vi var i sist, for faren min lå på en avdeling i en helt annen del av sykehuset. Så jeg er fortsatt litt spent på hvordan det blir å komme tilbake til "gamle trakter". I slutten av november skal vi jo på fødepoliklinikken for rutine-ul. Var jo der før jeg ble innlagt den dagen jenta vår ble født. Blir vel enda rarere å komme tilbake til føde/barsel-avdelingen når den tid kommer (håper jeg virkelig får FØDE der også da...). Har lyst til å besøke nyfødtintensiven igjen også, men har jo ingenting der å gjøre, liksom.
 
Kvalmen er så og si borte. Formen er bra. Merker jeg blir fortere lei meg for tiden, skal ingenting før jeg tar til tårene.
 
Håper det går bra med faren din, og håper ikke det er noe alvorlig! Faren min havna på sykehus 2 mndr etter at jeg hadde fått jenta mi. Vi hadde endelig kommet "hjem" til vårt lokale sykehus etter uker på Riksen og i Tønsberg, så ble han alvorlig syk og ble fløyet i luftambulanse til Riksen. Hovedpulsåra til hjertet sprakk, men de rakk heldigvis å redde han, og han er helt fin nå![:)] Men det ble ganske stress den tiden... På dagen reiste jeg inn til Riksen (2 timer en vei) og på kvelden var jeg hos jenta mi. Fikk ikke tid til å pumpe meg i den tiden og holdt på å miste melka, fikk den aldri ordentlig i gang igjen etter det, men hun fikk heldigvis melk av meg til hun var 6 mndr.
 
De hadde nok satt pris på om du tok deg en tur innom Nyfødtintensiv... De vil gjerne se hvordan det går med de små.
 
Har du snakket med JM (eller lege) om du skal litt tidligere på føden for å snakke om hva som skjedde sist? Det har jeg, og hun skulle sende inn brev til de snart. Jeg sendte også det rosa skjema i dag. Synes egentlig ikke noe om at jeg skal gjøre det noe tidligere enn andre da, for jeg har IKKE tenkt å føde tidlig denne gangen.[:)] Men jeg skjønner poenget da!
 
Merker jeg blir fortere lei meg for tiden, skal ingenting før jeg tar til tårene.

 
Gjett om jeg vet hva du prater om! Her en morgen begynte jeg å gråte fordi jenta mi fekta vannglasset ut av hånda mi... Ikke fordi det ble så mye å tørke opp, for det gikk greit, men jeg tok det rett og slett personlig![&:] Rent logisk skønte jeg at dette er sånne ting ettogethalvtåringer gjør, men det hjalp ikke, jeg var skikkelig fornærmet og lei meg.[:(]
 
Skjønner at det var en tøff periode da faren din kom på sykehus ja, særlig siden det var så kort tid siden du kom hjem også. Det går bra med faren min nå, han hadde en større operasjon den dagen han kom inn, og måtte opereres på nytt etter ei uke fordi sømmen inni magen SPRAKK! Han har vært skikkelig dårlig, og orker fortsatt lite, men det går rett vei.[:)]
 
Ang. det å besøke Nyfødtintensiv så tenker jeg liksom at de sikkert har glemt henne/oss. Hun var jo ikke født så mye for tidlig, og lå der bare 13 dager. Det er veldig mange barn i løpet av et år som dette skjer med. Så vi får se om jeg tar mot til meg, tror det hadde vært godt for min egen del å vært innom igjen.
 
Jeg har ikke snakket med legen min spesielt om noen sånn samtale, men slik jeg forstår det så kommer en del av oppfølgingen utover i svangerskapet til å foregå på sykehuset, så jeg får se litt hva dette går ut på først. Hadde nok vært godt å ha en sånn samtale ja. Hadde jo samtale med overlegen (som var den som "la meg inn" og som også var med på keisersnittet noen timer etterpå) etter ca. en uke på sykehuset, men det har dukket opp mange spørsmål siden den gang. Han sa den gangen at jeg bare kunne ringe hvis jeg lurte på noe, men det ble jo aldri til at jeg gjorde det (er litt sånn som ikke vil mase jeg).
 
Skjønner at det føles litt rart å skulle sende inn skjemaet ekstra tidlig. Men jeg forstod det egentlig sånn sist at man gjerne kunne sende det inn så fort som mulig, så jeg tror jeg sende det inn ikke så lenge etter rutine-ul faktisk.
 
Ikke lett med disse humørsvingningene... Det hadde jeg ikke sist, så jeg ser på det som et positivt tegn. [:)]
 
Har du forresten fått beskjed om å være forsiktig med brus og søtsaker? Hverken lege eller JM har sagt noe om det til meg, men har lest om det flere steder... jeg har lyst på noe søtt hele tiden og klarer ikke alltid å dy meg!!! Irriterer meg noe grensesløst at jeg skal være så svak..[&:] i allefall når jeg vet hva konsekvensene kan bli..
 
Kommunejordmor nevnte det med sukkerforbruk og svangerskapsforgiftning i starten av forrige svangerskap, da snakket vi litt om kosthold. Og jeg har også lest at dette er en av risikofaktorene (det stod bl.a. i Svangerskapsboken fra Sandvik/Babyverden). Men den gangen ga jeg litt blanke i dette, syntes det holdt at jeg hadde kuttet ut alkohol og tobakk og alt på "fy-lista" til Mattilsynet (m.t.p. Toxoplasmose, Listeria osv.) og redusert kaffeforbruket. Trodde jo ikke jeg skulle få svangerskapsforgiftning (hvem tror vel det, første gangen?).
 
Så jeg spiste MASSE søtsaker ja. I begynnelsen brukte jeg kvalmen som unnskyldning, men jeg fortsatte senere også (og ga meg ikke før jeg ble gravid på nytt[;)]). Er en skikkelig søtmons.[:)] Men prøver å være flink nå. Klarer heller ikke alltid å dy meg jeg heller, men spiser mye mindre godterier/kaker osv. enn jeg pleier. Det dumme er at når jeg ikke er gravid så pleier jeg å drikke masse vann, sjelden jeg drikker noe søt drikke egentlig. Men både i dette og forrige svangeskap så smaker ikke vann meg noe særlig, så jeg fikk ikke i meg noe særlig væske bare ved å drikke vann. Så for tiden drikker jeg endel saft (Nora naturlig lett), sikkert altfor mye sukker, men forhåpentligvis bedre enn brus...[&:]
 
Selv om du spiser litt søtsaker så tror jeg ikke det gjør noe. Det er kvinner med høyt sukkerforbruk som regnes som risikofaktor, så litt må vel være lov?
 
Først... flott bilde av deg!! Har ventet på nytt.[:D] Kjempe fin mage du har.
 
Ang. sukkerinntak.... Synes jeg var mye flinkere til å holde meg unna søtt da jeg var gravid sist. Men da jeg fikk henne kuttet jeg ut alt. Klarte ikke smaken av brus engang (helt UTRULIG til å være meg) he he Så jeg skjønner ikke hvorfor ikke jeg kan gjøre det nå også. Men det er kanskje lettere når jeg får se babyen.
 
Gleder meg til ny kontroll til fredag. Synes det er best å være hos legen, for da får jeg ul. Det er rart med det, men selv om jeg får kontroll 1 gang i uka, virker det lang tid mellom hver gang. Blir også litt små paranoid av det med sparking. Han er til vanlig veldig aktiv, men sånn som i dag har han vært veldig stille. Kjenner et og annet spark i ny og ne. Men er ikke det normalt.. at de har noen rolig dager innimellom??
 
Takk for komplimenter for magen, er stolt av den vettu![;)] Den kom mye fortere denne gangen enn forrige gang.
 
I ammeperioden spiste jeg virkelig masse søtsaker, skyldte på ammingen, og tror det hadde en sammenheng også. Spiste som en hest ellers også (mat altså). Merket godt da jenta mi begynte å sove hele natta, da orket jeg plutselig ikke 6 skiver til frokost lenger...
 
Sikkert greit med så ofte kontroll nå som du er over halvveis ja. Skjønner godt at du blir engstelig hvis han er rolig en dag, særlig siden jenta di jo ikke hadde det så bra på slutten sist. Men det er ikke uvanlig at de har dager hvor de er roligere. Hvis han derimot forblir veldig rolig i mange dager synes jeg du skal kontakte lege/jordmor. Husker ikke helt fra hvilken uke det er at man skal kjenne en god del liv hver dag?
 
Jeg var egentlig aldri bekymret for jenta mi i forrige svangerskap (ikke etter uke 12 hvor jeg fikk en ul p.g.a. blødning), jeg hadde liksom en god følelse hele tiden, og hun var også veldig aktiv i magen, så jeg behøvde ikke lure. Hun var jo vital også den siste dagen der inne. Har ikke tenkt så mye på det foreløpig, men det kan godt hende jeg vil bli mer urolig for barnet i dette svangerskapet, siden jeg nå har dette med svangerskapsforgiftning mer i tankene. Kan jo være at dette barnet er mye mer rolig også. Mye liv er egentlig veldig OK![:)]
 
Mye liv er veldig OK ja!!![:D] Han har heldigvis vært veldig aktiv i går og i dag!! Skal til legen i morgen. Gleder meg til å se han igjen.
 
Var på helsestasjonen med jenta mi i dag. Hun er nå 2 år og 4 mndr men enda veier hun kun 9,2 kg. Det har hun gjort de siste gangene. Men streken peker i allefall oppover, så da er det vel bra. HS sa ingen ting. Nå skal vi ikke veie henne før i januar. Så lenge har vi aldri gått uten å veie henne før. Men det gjør egentlig ikke noe, så lenge hun spiser og er fornøyd bryr jeg meg ikke om de talla. Men vi kan komme når som helst å veie henne da, hvis hun blir dårlig eller noe..
 
Godt det er liv og røre i magen din igjen![:)]
 
Tror ikke du skal bekymre deg fordi om jenta di ikke legger særlig på seg for tiden, de legger jo ikke på seg hele tiden heller. Og som du sier, så lenge hun spiser og er fornøyd så er nok alt bra. Tror ikke det er uvanlig at premature henger litt etter en godt stund, men før eller siden så tar hun nok igjen "det tapte".[;)]
 
Da er jeg hjemme fra legekontroll og ul. Alt var bra og legen er veldig fornøyd. Han veier mellom 600 - 800 gram nå og er dermed større enn det jenta mi var da hun ble født. Sprøtt!!!![:D] Legen er veldig optimistisk, så da blir jeg det også![:)] Blodtrykket holder seg veldig stabilt, og ingen antydning til protein i urinen![;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp