Må si det var en liten "kalddusj" da jordmoren sa at jeg må til ekstra oppfølging på sykehuset pga bmi over 35..Jeg som er så frisk! men det har kommet nye statlige retningslinjer fra april i år. Irriterende å bruke tre-fire timer av arbeidsdagen flere ganger for unødvendige tilleggsundersøkelser.(må kjøre til sykehuset som er et stykke unna) Men kom til at jeg må vel bare prøve å være glad jeg blir passet på. I dag var første time på sykehuset. møtte en superhyggelig lege/gynekolog, som sa da jeg kom inn døra: wow. jeg seg ved første øyekast på deg at du er blant de jeg lurer på hvorfor de egentlig trenger å komme hit. Jeg fortalte litt om formen min, som er helt fin så langt. ikke noe svangerskapsdiabetes, blodtrykket er fint, jeg har jobbet fullt og mere til siden jeg ble gravid, går fjellturer og har det veldig bra. i løpet av de første 6 mnd i svangerskapet har jeg gått ned 1 kilo (har ikke prøvd på det). Så han hoppa over kostholdsforedraget og det var egentlig ikke stort mer som skulle gjøres. Han lurte på om jeg ville kikke på babyen på UL, siden vi hadde så god tid, og det vil jeg jo alltid 
fine og klare bilder (pga at jeg har lite fett på magen sa han, noe som visst nok ikke er så vanlig hos de som blir sendt til han) og jeg fikk telle fem fingrer på hver hånd, se hjertekamrene, at babyen ikke har hareskår og at organene er inni buken. Herlig Da jeg gikk ut i skranken kom legen etter og sa igjen at jeg ikke måtte tenke på at jeg er i plassert i "risikogruppen", at bmi ikke sier alt og spesielt ikke siden jeg er ganske høy. Klarer ikke helt å la være å irritere meg over at jeg må tilbake flere ganger til, for å gjøre ingenting (forhåpentligvis!!), bare fordi super-jojo-slankern meg tilfeldigvis var oppe på jojo-skalaen min akkurat da jeg ble gravid.. BLÆH.
fine og klare bilder (pga at jeg har lite fett på magen sa han, noe som visst nok ikke er så vanlig hos de som blir sendt til han) og jeg fikk telle fem fingrer på hver hånd, se hjertekamrene, at babyen ikke har hareskår og at organene er inni buken. Herlig Da jeg gikk ut i skranken kom legen etter og sa igjen at jeg ikke måtte tenke på at jeg er i plassert i "risikogruppen", at bmi ikke sier alt og spesielt ikke siden jeg er ganske høy. Klarer ikke helt å la være å irritere meg over at jeg må tilbake flere ganger til, for å gjøre ingenting (forhåpentligvis!!), bare fordi super-jojo-slankern meg tilfeldigvis var oppe på jojo-skalaen min akkurat da jeg ble gravid.. BLÆH.
selvfølelsen får seg noen knekk, men forstår jo at det ikke er personlig. Gleder meg til barnet kommer, slik at oppmerksomhet blir rettet mot den lille og ikke meg..
