Kjenner flere som har hatt oppfølging på Ahus også som har fått så tett som de ønsker, men det kommer dessverre an på hvilken lege man møter og hvor god den legen er til å forstå den psykiske påkjenningen av et nytt svangerskap også. Du kan med god samvittighet være mer kravstor med tettere ultralyd, synes jeg. Jeg var med i en gruppe på FB med andre englemammaer sist, og de aller fleste som var gravide etter å ha mistet hadde ultralyd på 2-3 ukers mellomrom. De som hadde fått et levende barn mellom hadde kanskje ikke behov for oftere enn 4. Uke, men det var også individuelt. Fra egen erfaring gikk jo bare de 2 ukene evig sakte, så 4 uker er virkelig lenge.
Ja, spør om alt du vil
Jeg synes det var veldig skummelt å skulle begynne å kjøpe ting, særlig sånne store greier som seng og vogn. Noe hadde vi fra forrige baby, men måtte likevel kjøpe en del. Men jeg kjente at jeg bare måtte sjanse, også fordi vi gikk en stund og visste at vi kom til å miste babyen vår og prøvde derfor å ikke knytte meg for mye. Men når vi da mistet babyen, så hadde det egentlig ikke hjulpet noe som helst - det var like vondt. Så neste gang var jeg veldig opptatt av at svangerskapet kunne være det eneste jeg fikk med babyen og prøve å knytte meg til babyen, valgte navn, sang til magen, strikket veldig mye. Og forsøkte å overbevise meg om at å kjøpe babyklær ikke gjør det mer eller mindre sannsynlig at babyen blir født levende. Men det er klart, jeg koste meg ikke veldig mye med å kjøpe inn sånn som jeg hadde sett for meg at jeg skulle gjøre i et svangerskap.
Tror ikke jeg klarte å kjøpe så mye før etter uke 27, før det strikket jeg bare. Kjøpte vel vogn i uke 32 og satte den opp i stua så jeg skulle overbevise meg selv om at det skulle gå bra, og at vi skulle få en baby å trille tur med. Det hjalp kanskje litt
men svangerskapet var utrolig tøft, og tiden gikk uendelig sakte som du sikkert allerede kjenner på.
