Til alle dere som mistet sent og har blitt gravide på nytt: Hvor mye ekstra oppfølging (ultralyd) hadde dere behov for gjennom det påfølgende svangerskapet?
Oppfølging av nytt svangerskap
- Trådstarter Hoppestokk
- Opprettet
Mista i uke 27.
Hadde ultralyd privat i uke 7
Hos gyn med henvisning i uke 8 og 9 ( skulle gjerne hatt ukentlig til uke 12 men det gikk ikke pga fellesferie)
Hos fostermedisin på riksen: uke 13, 16 og 18
Hos gynpol på riksen: uke 20, 22, 24, 26, 28, 30, 32, 34, 36 (igangsatt 38+1)
I tillegg til dette var jeg inne på føden pga angst fordi jeg syntes jeg kjente mindre liv 3 ganger. Sett i ettertid hadde jeg nok noen salgs angstanfall som gjorde at jeg ikke klarte å kjenne ordentlig, skjedde ofte etter at jeg hadde vært mye på farten. Skjønte vel først i ettertid at jeg Hadde ganske noia hele svangerskapet, men fikk heldigvis den oppfølgingen jeg hadde behov for. Rent medisinsk ville sykehuset bare satt opp ul i uke 13, 18 og hver 4. Uke fra uke 23 for å sjekke vekst og trivsel.
Man får fort ny lege hver gang på riksen, både til fostermedisin og gynpol. Hvis noen skal ha oppfølging der, anbefaler jeg å spørre den legen du er hos om når de har tid igjen, samt få legen til å skrive på det arket du skal levere til resepsjonen at du SKAL ha time hos den legen. Og hvis noen vil ha tips til leger på riksen, send bare pm, hadde særlig 1 på gynpol som virkelig forsto viktigheten av at samme lege fulgte opp. Vet flere som har hatt oppfølging der etter å ha mista har hatt henne. Men, alle jeg har truffet på har vært veldig gode på den menneskelige biten av legeyrket.
Vil tro det med å presisere at man vil ha samme lege, fort kan gjelde alle sykehus, og det samme med at man må si ifra i skranken som setter opp timen, ikke bare inne hos legen.
Det er avhengig av hva årsak for å miste sent var. Vi har habituell aborter og hadde kromosom feil så,sjette gang fikk jeg 5 ultralyder på fertilitet avdeling,fra uke 6 til 12. Uke 12 fikk jeg KUB test på fosterdiagnostik. Uke 14 NIPT selv om KUB var helt ok. Uke 16ultralyd på fosterdiagnostik med jordmor,uke 18OUL og uke 20ultralyd med samme lege som oppdaget alle misdannelser med vår lille engel. Etter det ingenting er planlagt. Jeg hadde første og andre sv.kontroll hos fastlege og tredje hos jordmor på helsestasjonen. Etter fullgått 28.uker jeg var bekymret om varierende aktivitet så fikk fint sjekk på føden. Jeg har lyst å ha mer ultralyder men vet at det er ingen medisinsk grun.
mistet etter fødsel etter fullgått svangerskap (og vel så det)
Første svangerskap etter hadde vi TUL, KUB og så ul på sykehuset ca hver 3.uke etter OUL, igangsetting før termin og så innleggelse på nyfødtintensiv i 2 døgn på lille pga historikken og ingen annen indikasjon.
2. Svangerskap hadde vi ca samme oppfølging bortsett fra KUB, og var «kun» en natt på intensiven til overvåkning etter en febermåling.
Men vi har en historikk som har gjort både oss og legene hysteriske.
Første svangerskap etter hadde vi TUL, KUB og så ul på sykehuset ca hver 3.uke etter OUL, igangsetting før termin og så innleggelse på nyfødtintensiv i 2 døgn på lille pga historikken og ingen annen indikasjon.
2. Svangerskap hadde vi ca samme oppfølging bortsett fra KUB, og var «kun» en natt på intensiven til overvåkning etter en febermåling.
Men vi har en historikk som har gjort både oss og legene hysteriske.
Jeg har nok hatt behov for mer oppfølging enn jeg har fått.
Har kommet meg igjennom, men har hatt det utrolig tøft med alle tankene og har fortsatt vanskeligheter med å roe meg på at alt skal gå bra denne gangen.
Føler også at den oppfølgingen jeg har fått, utenom kub-testen, har jeg måttet trygle, be og mase meg til.
Det har vært en ekstra påkjenning, både fordi jeg ikke er en person det faller naturlig for og fordi jeg ikke har vært sikker på å få hjelp når jeg har bedt om det.
Jeg hadde svangerskapsavbrudd i uke 20 i november, på grunn av manglende fostervann og misdannelser hos fosteret. De har ikke funnet ut hvorfor det skjedde.
Pratet med fostergenetiker, som avtalt, ved positiv test. Hun henviste til kub-testen, blodprøve i uke 9, ultralyd i uke 13.
Da jeg sa jeg hadde behov for ultralyd før dette sa hun at de ikke hadde mulighet til det.
Dro til fastlege i uke 6, etter styrtblødning, for å få henvisning til gynekolog for å se om alt var ute. Måtte presse ordentlig på før hun henviste meg. Fikk da ultralyd hos svært dyktig gynekolog i uke 7 og 9.
Den første var avtalt, den siste fikk jeg da jeg var bekymret fordi symptomene avtok i uke 9.
Etter dette følte jeg ikke jeg kunne mase der noe mer, og hadde 4 uker med lang venting og mange tanker før kub-ultralyden denne uka.
Den gikk fint, kom ut med gode resultater på kuben, og hun syntes alt så ut som det skulle.
Måtte presse ordentlig på for å få en ultralyd til i uke 15 før oul i uke 18.
Den kunne de ikke ta på fostermedisin pga ferieavvikling, men jeg fikk time et annet sted på sykehuset.
Da jeg var inne i vinter følte jeg meg så trygg på å prøve på nytt fordi de hele tiden sa at neste gang blir du fulgt opp godt her på grunn av det som har skjedd.
Føler på ingen måte at jeg har blitt fulgt opp godt noe sted her dessverre, med vanlig kub-test i uke 13 og i utgangspunktet oul i uke 18.
Er nå i perioden der alt gikk galt sist, da så alt bra ut på privat tul 12+6, da jeg kom på oul 19+6 var det nesten ikke fostervann og store feil hos fosteret.
Min største frykt er at dette skal skje igjen, de har jo ikke funnet noen grunn for hvorfor det skjedde. Jeg vet at ingen ultralyder i verden kan forhindre sånt om det skjer, men jo tidligere jeg får vite at ting ikke er som det skal jo bedre er det for meg.
Glad jeg fikk mast meg til ultralyd i uke 15, og håper alt ser bra ut da også og at alt går bra denne gangen.
Jeg har nok hatt behov for mer oppfølging enn jeg har fått.
Har kommet meg igjennom, men har hatt det utrolig tøft med alle tankene og har fortsatt vanskeligheter med å roe meg på at alt skal gå bra denne gangen.
Føler også at den oppfølgingen jeg har fått, utenom kub-testen, har jeg måttet trygle, be og mase meg til.
Det har vært en ekstra påkjenning, både fordi jeg ikke er en person det faller naturlig for og fordi jeg ikke har vært sikker på å få hjelp når jeg har bedt om det.
Jeg hadde svangerskapsavbrudd i uke 20 i november, på grunn av manglende fostervann og misdannelser hos fosteret. De har ikke funnet ut hvorfor det skjedde.
Pratet med fostergenetiker, som avtalt, ved positiv test. Hun henviste til kub-testen, blodprøve i uke 9, ultralyd i uke 13.
Da jeg sa jeg hadde behov for ultralyd før dette sa hun at de ikke hadde mulighet til det.
Dro til fastlege i uke 6, etter styrtblødning, for å få henvisning til gynekolog for å se om alt var ute. Måtte presse ordentlig på før hun henviste meg. Fikk da ultralyd hos svært dyktig gynekolog i uke 7 og 9.
Den første var avtalt, den siste fikk jeg da jeg var bekymret fordi symptomene avtok i uke 9.
Etter dette følte jeg ikke jeg kunne mase der noe mer, og hadde 4 uker med lang venting og mange tanker før kub-ultralyden denne uka.
Den gikk fint, kom ut med gode resultater på kuben, og hun syntes alt så ut som det skulle.
Måtte presse ordentlig på for å få en ultralyd til i uke 15 før oul i uke 18.
Den kunne de ikke ta på fostermedisin pga ferieavvikling, men jeg fikk time et annet sted på sykehuset.
Da jeg var inne i vinter følte jeg meg så trygg på å prøve på nytt fordi de hele tiden sa at neste gang blir du fulgt opp godt her på grunn av det som har skjedd.
Føler på ingen måte at jeg har blitt fulgt opp godt noe sted her dessverre, med vanlig kub-test i uke 13 og i utgangspunktet oul i uke 18.
Er nå i perioden der alt gikk galt sist, da så alt bra ut på privat tul 12+6, da jeg kom på oul 19+6 var det nesten ikke fostervann og store feil hos fosteret.
Min største frykt er at dette skal skje igjen, de har jo ikke funnet noen grunn for hvorfor det skjedde. Jeg vet at ingen ultralyder i verden kan forhindre sånt om det skjer, men jo tidligere jeg får vite at ting ikke er som det skal jo bedre er det for meg.
Glad jeg fikk mast meg til ultralyd i uke 15, og håper alt ser bra ut da også og at alt går bra denne gangen.
Det er mye slik jeg tenker nå også, at det viktigste er å få god oppfølging mellom uke 12 og 21,da vi var i samme situasjon hvor alt var bra i uke 12, men krise i uke 19 på OUL.
Utrolig kjedelig at du føler du har måttet mase deg til ekstra oppfølging denne gangen, sånn skal det jo ikke være! Virker heldigvis som om det ikke er tilfelle her så langt hvertfall, men har jo enda ikke begynt utredning... Skal på sykehuset her på onsdag når jeg er 9+5, og da vil jeg be om en ny time rundt uke 14-15 som deg,blir spennende å se om de imøtekommer det ønsket, for det er helt uaktuelt å gå uvitende mellom rikshospitalet i uke 12 ca og OUL. Som du sier, jo før man får beskjed om evt feil jo bedre.
Men da er vi begge i gang med et nytt svangerskap, og det er jo et stort steg i riktig retning
Håper vi begge får en frisk og fin baby denne gangen! 
Jeg har nok hatt behov for mer oppfølging enn jeg har fått.
Har kommet meg igjennom, men har hatt det utrolig tøft med alle tankene og har fortsatt vanskeligheter med å roe meg på at alt skal gå bra denne gangen.
Føler også at den oppfølgingen jeg har fått, utenom kub-testen, har jeg måttet trygle, be og mase meg til.
Det har vært en ekstra påkjenning, både fordi jeg ikke er en person det faller naturlig for og fordi jeg ikke har vært sikker på å få hjelp når jeg har bedt om det.
Jeg hadde svangerskapsavbrudd i uke 20 i november, på grunn av manglende fostervann og misdannelser hos fosteret. De har ikke funnet ut hvorfor det skjedde.
Pratet med fostergenetiker, som avtalt, ved positiv test. Hun henviste til kub-testen, blodprøve i uke 9, ultralyd i uke 13.
Da jeg sa jeg hadde behov for ultralyd før dette sa hun at de ikke hadde mulighet til det.
Dro til fastlege i uke 6, etter styrtblødning, for å få henvisning til gynekolog for å se om alt var ute. Måtte presse ordentlig på før hun henviste meg. Fikk da ultralyd hos svært dyktig gynekolog i uke 7 og 9.
Den første var avtalt, den siste fikk jeg da jeg var bekymret fordi symptomene avtok i uke 9.
Etter dette følte jeg ikke jeg kunne mase der noe mer, og hadde 4 uker med lang venting og mange tanker før kub-ultralyden denne uka.
Den gikk fint, kom ut med gode resultater på kuben, og hun syntes alt så ut som det skulle.
Måtte presse ordentlig på for å få en ultralyd til i uke 15 før oul i uke 18.
Den kunne de ikke ta på fostermedisin pga ferieavvikling, men jeg fikk time et annet sted på sykehuset.
Da jeg var inne i vinter følte jeg meg så trygg på å prøve på nytt fordi de hele tiden sa at neste gang blir du fulgt opp godt her på grunn av det som har skjedd.
Føler på ingen måte at jeg har blitt fulgt opp godt noe sted her dessverre, med vanlig kub-test i uke 13 og i utgangspunktet oul i uke 18.
Er nå i perioden der alt gikk galt sist, da så alt bra ut på privat tul 12+6, da jeg kom på oul 19+6 var det nesten ikke fostervann og store feil hos fosteret.
Min største frykt er at dette skal skje igjen, de har jo ikke funnet noen grunn for hvorfor det skjedde. Jeg vet at ingen ultralyder i verden kan forhindre sånt om det skjer, men jo tidligere jeg får vite at ting ikke er som det skal jo bedre er det for meg.
Glad jeg fikk mast meg til ultralyd i uke 15, og håper alt ser bra ut da også og at alt går bra denne gangen.
Sniker inn her og måtte kommentere dette. Mistet i desember i uke 21+5, pga livmorhalssvikt, ingenting feil med fosteret, men hos meg. Men dette syns jeg er trist og leit å lese, at man føler at man må mase seg til den oppfølgingen man trenger. Jeg fikk ultralyd i uke 8, på ny i uke 11 og i dag er jeg 15+2 og var i dag også. Skal på OUL om tre uker. Jeg ble spurt om hva jeg selv tenker om kontroll, og ba om en ny rundt den tiden vi mistet sist, og det skulle jeg selvsagt få Det er sånn det burde være, man trenger å føle seg sett og hørt. Man har et annet behov for kontroll og det å ha noe å se frem til, telle ned til og noe som gir håp. Det burde ikke være behov for å forklare det. Jeg håper du blir møtt på en god måte fremover og at neste ultralyd ser fin ut
Jeg har nok hatt behov for mer oppfølging enn jeg har fått.
Har kommet meg igjennom, men har hatt det utrolig tøft med alle tankene og har fortsatt vanskeligheter med å roe meg på at alt skal gå bra denne gangen.
Føler også at den oppfølgingen jeg har fått, utenom kub-testen, har jeg måttet trygle, be og mase meg til.
Det har vært en ekstra påkjenning, både fordi jeg ikke er en person det faller naturlig for og fordi jeg ikke har vært sikker på å få hjelp når jeg har bedt om det.
Jeg hadde svangerskapsavbrudd i uke 20 i november, på grunn av manglende fostervann og misdannelser hos fosteret. De har ikke funnet ut hvorfor det skjedde.
Pratet med fostergenetiker, som avtalt, ved positiv test. Hun henviste til kub-testen, blodprøve i uke 9, ultralyd i uke 13.
Da jeg sa jeg hadde behov for ultralyd før dette sa hun at de ikke hadde mulighet til det.
Dro til fastlege i uke 6, etter styrtblødning, for å få henvisning til gynekolog for å se om alt var ute. Måtte presse ordentlig på før hun henviste meg. Fikk da ultralyd hos svært dyktig gynekolog i uke 7 og 9.
Den første var avtalt, den siste fikk jeg da jeg var bekymret fordi symptomene avtok i uke 9.
Etter dette følte jeg ikke jeg kunne mase der noe mer, og hadde 4 uker med lang venting og mange tanker før kub-ultralyden denne uka.
Den gikk fint, kom ut med gode resultater på kuben, og hun syntes alt så ut som det skulle.
Måtte presse ordentlig på for å få en ultralyd til i uke 15 før oul i uke 18.
Den kunne de ikke ta på fostermedisin pga ferieavvikling, men jeg fikk time et annet sted på sykehuset.
Da jeg var inne i vinter følte jeg meg så trygg på å prøve på nytt fordi de hele tiden sa at neste gang blir du fulgt opp godt her på grunn av det som har skjedd.
Føler på ingen måte at jeg har blitt fulgt opp godt noe sted her dessverre, med vanlig kub-test i uke 13 og i utgangspunktet oul i uke 18.
Er nå i perioden der alt gikk galt sist, da så alt bra ut på privat tul 12+6, da jeg kom på oul 19+6 var det nesten ikke fostervann og store feil hos fosteret.
Min største frykt er at dette skal skje igjen, de har jo ikke funnet noen grunn for hvorfor det skjedde. Jeg vet at ingen ultralyder i verden kan forhindre sånt om det skjer, men jo tidligere jeg får vite at ting ikke er som det skal jo bedre er det for meg.
Glad jeg fikk mast meg til ultralyd i uke 15, og håper alt ser bra ut da også og at alt går bra denne gangen.
Ånei, sånn skal det absolutt ikke være. Men vet at det kan være vanskelig i sommerferien, måtte selv gå lenge pga ferie uten ul da jeg var gravid sist.
Godt du fikk ul i uke 15, selv synes jeg også det er så kjipt å mase for å få den oppfølgingen man vil ha.
Jeg vet at de særlig på forstermedisin har veldig mange pasienter, så jeg vet at en del går til privat gynekolog i tillegg, med henvisning fra fastlege. Da avtaler man ny time hos gyn når man er der. En del av de jeg kjenner har hatt time hos gyn hver 4. Uke og på sykehuset hver 4. Uke, altså maks 2 uker mellom hver ul.
Jeg måtte selv også mase for å få en ul i uke 16,da jeg var hos fostermedisin i uke 13. Neste gang de ville ha meg inn var da egentlig uke 18. Ting begynte å gå galt her fra rundt uke 16, og alt så bra ut i uke 15, så den tiden var utrolig skummel, og frem til den uka jeg mista. Var redd etter det også, men fikk gradvis litt mer trua.
Etter UL i uke 18 ville de vente til uke 22 med neste ul, men sa da at det klarte jeg ikke, så da fikk jeg i uke 20 også. Har litt inntrykk av at det er lettere å få hyppig kontroll fra rundt uke 22, men man har jo gjerne behov for det tidligere også.
Om du blir fulgt opp på riksen/Osloområdet må du bare sende en pm om du vil ha tips til privatpraktiserende gyn som du kan bli henvist til, og hadde også noen veldig forståelsesfulle leger på riksen som skjønte betydningen av hyppig og kontinuerlig opplging hos samme person.
Håper du får den oppfølginga du trenger fremover, det er så utrolig tøft å være gravid igjen etter å ha mistet
Var på ultralyd på sykehuset her jeg bor i går, og jeg ringte i dag for å høre om jeg kunne komme tilbake i uke 15 for ny sjekk. Det fikk jeg ikke, da de mente det var for tidlig å se noe. Ble litt mutt av det da behovet kanskje ikke er å se hva som er galt, men å se hvordan babyen utvikler seg?
I dag var jeg på rikshospitalet for å gjennomføre duotest, og jeg tok derfor blodprøve som første ledd. Skal tilbake mellom uke 12 og 14 for ultralyd for å sjekke tegn på kromosomfeil. Legen jeg snakket med i dag mente at jeg fint kunne få ultralyd der i uke 15, og at de til og med pleide å ønske det selv. Hun jobbet riktig nok ikke sammen med legene som utfører ul, men kjenner godt til systemet. Håper at jeg derfor får mulighet på rikshospitalet. Reiser gledelig noen timer ekstra for den viktige oppfølgingen!
Uke 12-14 er om 2-4 uker og uke 15 om fem uker. Håper det er ledig tid til meg, trass sommer og kaos?
I dag var jeg på rikshospitalet for å gjennomføre duotest, og jeg tok derfor blodprøve som første ledd. Skal tilbake mellom uke 12 og 14 for ultralyd for å sjekke tegn på kromosomfeil. Legen jeg snakket med i dag mente at jeg fint kunne få ultralyd der i uke 15, og at de til og med pleide å ønske det selv. Hun jobbet riktig nok ikke sammen med legene som utfører ul, men kjenner godt til systemet. Håper at jeg derfor får mulighet på rikshospitalet. Reiser gledelig noen timer ekstra for den viktige oppfølgingen!
Uke 12-14 er om 2-4 uker og uke 15 om fem uker. Håper det er ledig tid til meg, trass sommer og kaos?
Å det var da monsterteit av lokalsykeuset..
Det er jo faktisk noe å se i uke 15, om ikke annet kan det trygge deg i en veldig usikker del av svangerskapet, så det var rart. Men håper du kan få en time da på rikshospitalet, jeg fikk hvertfall det sist, men det kan jo såklart være annerledes der nå enn for 2 år siden
hadde termin 31/1 så tror det er ganske likt på året med uker som du har nå.
Å det var da monsterteit av lokalsykeuset..
Det er jo faktisk noe å se i uke 15, om ikke annet kan det trygge deg i en veldig usikker del av svangerskapet, så det var rart. Men håper du kan få en time da på rikshospitalet, jeg fikk hvertfall det sist, men det kan jo såklart være annerledes der nå enn for 2 år siden
Ja! Det er veldig likt. På ultralyden jeg var på i uke seks, fikk jeg termin 31.januar
Er bare å vente og se, men regner med det skal gå fint, med mindre det er tomt for leger i august 
Ellers bestiller jeg privat
Ja! Det er veldig likt. På ultralyden jeg var på i uke seks, fikk jeg termin 31.januar
Da er det veldig likt ja
la oss håpe de har tid til deg, altså. Burde jo virkelig være forståelig i de ukene rundt der man har mistet. Håper du kommer til en forståelsesfull lege ved neste ul 
Jeg fikk veldig god oppfølging fra sus etter svangerskapsavbrudd. Fikk ultralyd i uke 8, 10, 12, 16, 19 (oul), og vekstkontroll i uke 24 og 32. Fikk også igangsettelse ved termin slik at jeg slapp å gå over, men så fødte jeg en uke før.
Det eneste jeg kanskje ikke syntes var så bra vær at jeg ikke fikk oppfølging av en fast lege. Kom til forskjellige jordmødre/leger hver gang. Og så var det en jordmor som hadde tatt feil av diagnosen på den forrige babyen vår, og det hang igjen på de neste to kontrollene. Men ellers var alle vi var borti veldig flinke og forståelsesfulle. Det var kanskje det viktigste for å føle meg trygg
Det eneste jeg kanskje ikke syntes var så bra vær at jeg ikke fikk oppfølging av en fast lege. Kom til forskjellige jordmødre/leger hver gang. Og så var det en jordmor som hadde tatt feil av diagnosen på den forrige babyen vår, og det hang igjen på de neste to kontrollene. Men ellers var alle vi var borti veldig flinke og forståelsesfulle. Det var kanskje det viktigste for å føle meg trygg
Fant ut jeg var blitt gravid igjen, og er i ca uke 26. Sist mistet jeg i uke 20, uten å vite at jeg var gravid. Er det da for sent å få ekstra oppfølging? Gjelder det kun om man finner det ut tidlig? Er litt uheldig med at min fastlege har ferie og min jordmor har for mange gravide i kommunen. Har fått en ultralyd for å finne ut hvem denne gutten er, og skal inn en gang til for å se om de kan finne ut hvor gammel han er. Sist gutt hadde ikke noen feil de kunne finne, var navlestrengen og morkaken som var årsaken til at han ikke fikk næring nok til å overleve. Men det er kanskje for seint å finne ut om denne har feil siden jeg er så langt. Men skulle jo ønske jeg kunne fått litt oppfølging. Morkaken ligger mot magen min, så jeg kjenner han ikke veldig godt når han rører seg ennå. Og han er alt for rolig i forhold til at han har ei mor som krever at han sparker flere ganger i døgnet, jo oftere jo bedre. Har kjøpt meg en doppler for å kunne berolige meg selv, men ofte finner jeg kun min egen puls å ingen hjerteslag, dermed hjelper jo ikke den heller. Teller dager og uker til jordmor er ledig og min fastlege kommer fra ferie, men føles som en evighet hvor jeg kan ta livet av den lille gutten min.
Du vil garantert kunne på ekstra oppfølging ut svangerskapet
Det høres ut som du er bekymret for lite liv, og da skal man ta kontakt med føden, så gjør det også får du komme inn der veldig snart tenker jeg.
Du vil garantert kunne på ekstra oppfølging ut svangerskapet
Det høres ut som du er bekymret for lite liv, og da skal man ta kontakt med føden, så gjør det også får du komme inn der veldig snart tenker jeg.
Ja er veldig bekymra siden jeg ikke kjenner han så ofte. Å tusen takk skal prøve å ringe dem i morgen, så kanskje de kan roe meg litt ned. Så krysser jeg for at han blir en ramp resten av svangerskapet
Er det vanligvis føden som følger opp bekymrede foreldre?
Ja er veldig bekymra siden jeg ikke kjenner han så ofte. Å tusen takk skal prøve å ringe dem i morgen, så kanskje de kan roe meg litt ned. Så krysser jeg for at han blir en ramp resten av svangerskapet
Det er føde poliklinikken som gir ekstra oppfølging, men dit tror jeg kanskje du skal henvises.
Å ringe føden, altså til fødeavdelingen, er derimot noe man kan gjøre 24 timer i døgnet. Og når du sier at du har mistet i uke 20 tidliger, vil de ikke nøle med å gi deg en ekstra sjekk. Så dit kan du ringe når som helst på døgnet. Så kan de komme med beroligende ord og råd, og eventuelt avgjøre om de vil ha deg inn for en sjekk. Synes det er rart at du skal måtte vente noe nå fordi jm og fastlege har ferie.
Ja er litt kjedelig å føle jeg trenger meg på vikarierende lege hele tiden. Har måttet forklare sekretærene at sykehuset sa jeg måtte finne ut om jeg hadde svangerskapforgiftning for at jeg skulle få komme inn å ta nytt blodtrykk å få sjekket protein. Vil jo ikke være en plage, men vil også vite at babyen ikke dør. Mulig jeg bare er bæsette, men klarer ikke kontrollere følelsene helt.