Oppdrar vi pyser?

Dollface

Forumet er livet
VIP
Ble bare inspirert av en annen tråd ang bedøvelse ved sprøyter og blodprøvetaking.. (og nei, det er ikke negativt ment mot noen av dere i den tråden)..

Gjør vi?  Oppdrar vi små fegiser som ikke tåler et stikk i armen?  Hva om de ramler ned fra kjøkkenstolen?  Eller ut av senga?  Skal vi polstre huset?

Hva når de får plaster på og man skal dra det av? Det gjør jo vondt.. skal man dope de så de ikke kjenner det?

Bare lurer jeg..
 
jeg oppdrar ikke en pyse i alle fall... jeg har en datter som klatrer uten sikkerhetsnett, spiser snø og sand, plukker opp mat fra gulvet, og får sprøyte uten bedøvelse... men jeg passer selvsagt på der jeg synes det er nødvendig, og utsetter henne ikke for mer vansker enn jeg tror hun kan takle
 
ORIGINAL: lenemor

jeg oppdrar ikke en pyse i alle fall... jeg har en datter som klatrer uten sikkerhetsnett, spiser snø og sand, plukker opp mat fra gulvet, og får sprøyte uten bedøvelse... men jeg passer selvsagt på der jeg synes det er nødvendig, og utsetter henne ikke for mer vansker enn jeg tror hun kan takle

Det er sånn jeg tenker også..

For hva er vel et tiendelssekundstikk i armen opp mot resten av livets prøvelser?
 
Hehe...ikke sett den andre tråden, men sønnen min er pysete når det gjelder sprøyter [:D] Han klikker når vi skal ta blodprøve, men om han detter og slår seg og blør nese blod eller lignende,da gråter han ikke[:D]
 
Jenta mi klatrer rundt og detter ned osv, dette er en del av oppveksten det mener jeg [:D]
 
Jeg tror vi gjør det.
Vi er så redde for at det skal hende noe med barna, at vi beskytter dem både i huet og i ræva.
Min farfar kommer fra et sted i Sogn, rett ved ett kraftverk og en meget stri elv.
De var 12 unger der, og ingen falt i elva, selv uten gjerde. Ikke før en kom på besøk, med en unge som var passet alt for godt på. Hun gikk rett i elva, og borte var hun.
 
Barn skal bli voksne, og da er det ikke lenger en mamma som holder dem i hånda, tvert imot skal de nok ut i en verden som er 10 ganger hardere enn den vi lever i. De bør lære seg å takle smerte, motgang, nederlag, og alt sammen, mens de fortsatt har en mamma som kan elske dem uten forbehold, og som de kan komme gråtende til når de trenger det.
 
Når en unge faller i trappa, er det vi foreldre som lider mest. Ungen bruker å slå seg fordervet, grine, og så løpe å leke.
Vi voksne tenker på hva som kunne hendt, hva naboene tenker, hvor dårlige mødre vi er som ikke passer på, hvordan barnet har det inni seg akkurat nå, osv osv..
 
Barn er myke og elastiske fordi de skal takle å slå seg, falle ned, dette, skrubbe seg, få vondt.
Bare sånn kan de lære seg å takle all motgangen de opplever, fra første jente som ler han opp i ansiktet når han ber henne ut, til jobbavslag, til spontanaborter osv i evig tid...
 
Har ikke lest den andre tråden jeg, men jeg tror ikke sønnen min blir noen pyse. Han leker, klatrer, skaller og slår seg slik barn kan. Dette er jo en del av det å være barn mener nå jeg.

vi var og tok blodprøve av han rett før påske, og på skrivet sto det at vi kunne kjøpe bedøvelsesplaster på forhånd. Jeg valgte å  ikke gjøre dette, en blodprøve tar ikke lang tid så regnet med at han tålte det. Han hylte som en gris, men ikke pga selve stikket men pga at vi holdt han fast!! også fikk han en liten leke av sykepleieren da han var ferdig og smilte når vi gikk ut derfra....
 
Mulig noen gjør det, men jeg er ikke med på det iallfall. Har 2 tøffinger av barn, de tåler ganske så mye og er omtrent ikke redde for noe. Og godt er det, syns det er utrolig slitsomt med pysete unger. Livet er ingen lek, det er nok av prøvelser men skal igjennom her!
Faller dem å slår seg ber jeg dem reise seg opp igjen og løpe videre, og si "dette gikk bra". Ser det jo selvfølgelig an da, men dere skjønner...[;)]
 
Tror ikke at min lille er en pyse, han faller og slår seg og får lære seg at ting gjør vondt.
 
Men når vi skulle ta blodprøver av han smurte vi på Emla først. Ikke fordi han ikke kom til å takle smerten, men fordi det ble mye enklere å få tatt prøvene kjapt og greit. Han har tatt blodprøver uten plaster også, og når de tas på innsiden av albuen er det ikke så lett å holde han i ro.
Føler ikke at jeg gjør sønnen min til noen pyse ved at vi valgte å bruke plasteret.[;)]
 
ORIGINAL: lenemor

jeg oppdrar ikke en pyse i alle fall... jeg har en datter som klatrer uten sikkerhetsnett, spiser snø og sand, plukker opp mat fra gulvet, og får sprøyte uten bedøvelse... men jeg passer selvsagt på der jeg synes det er nødvendig, og utsetter henne ikke for mer vansker enn jeg tror hun kan takle

 
Me too
 
ORIGINAL: lenemor

jeg oppdrar ikke en pyse i alle fall... jeg har en datter som klatrer uten sikkerhetsnett, spiser snø og sand, plukker opp mat fra gulvet, og får sprøyte uten bedøvelse... men jeg passer selvsagt på der jeg synes det er nødvendig, og utsetter henne ikke for mer vansker enn jeg tror hun kan takle
Signerer! Men jenta mi på 6 år fikk bedøvelse da hun skulle ta blodprøve ellers hadde hun ikke gått med på det - for hun var livredd for at det skulle gjøre vondt. Men hun er ei tøff jente ellers - akkurat det har ingenting med å være pysete[;)]
 
Back
Topp