Oppdragelse

[Syn=)]

Er du og far til barnet/barna enige når det kommer til oppdragelse?
Hva gjør dere i situasjoner hvor dere evt. ikke er enige?
Hvem får det siste ordet? Eller oppdrar dere forskjellig i de situasjonene dere ikke er enige?

Her er vi heldigvis enige, men det kan jo selvsagt dukke opp situasjoner etterhvert.

 

[!!]

Vi har forskjellige oppdragelser, er ikke sammen med bf lenger. Men det er helt greit så lenge barna respekterer hvordan vi har det hos mamma og hvordan det er hos pappa

 

[Cosacita]

Her er vi som regel enige. Hvis jeg er uenig i måten han gjør noe på eller vet om noe bedre, så tar jeg det opp med han etterpå. Ellers så har vi snakket om framtidige regler osv som vi vil innføre, og vi tenker mye likt. Aldri vært noe drama.

 

[Agnete]

Vi er to forskjellige personer så da blir det også forskjell på oppdragelsen til barna. Jeg er en person som ikke er så opptatt av å ta så mange "kamper" Jeg er også veldig utålmodig så isteden for å la barna bruke evighet på å kle på seg så tar jeg over Mens min kjære har allverdens av tid og tålmodighet, han tar også flere "kamper" enn meg.
Jeg tenker vi utfyller hverandre veldig bra og har sjeldent noen diskusjoner ang barneoppdragelsen

 

[Piksi]

Vi er stort sett enige men jeg er mest hjemme så jeg får siste ord

 

[Sylvanas]

Her er vi som regel enige. Hvis jeg er uenig i måten han gjør noe på eller vet om noe bedre, så tar jeg det opp med han etterpå. Ellers så har vi snakket om framtidige regler osv som vi vil innføre, og vi tenker mye likt. Aldri vært noe drama.

Samme her Tenkte mye på det før vi fikk barn at det var viktig for meg at vi var enige i oppdragelse og verdier.

 

[heksa]

Han er endel strengere enn meg, men han er også flinkere til p bare hive seg med i vill og gal lek. Hehe. Jeg er mer enn kose å snakke mamma, men med litt for liten tålmodighet til tider. Vi fyller hverandre greit ut, men har litt diskusjoner angående hvor lenge og hvor kraftig straff for barna skal være. Føler jeg har siste ordet, men blir diskusjon likevel. Hehe

 

[Marian87]

Vi er enige, og er vi uenige så diskuterer vi frem til vi finner en løsning vi begge er enige om. Vi synes det er viktig at barnet møtes sånn noenlunde lik respons fra begge foreldrene på ulik type atferd, for å unngå forvirring og endesløs grensesetting på kun en forelder.

Nå skal det sies at vi snakket mye om barneoppdragelse før vi fikk barn, og hadde blitt enig på forhånd om hvilken stil som passer oss. Jeg er spesialpedagog og leser endel bøker, så da blir oppdragelse et naturlig samtaleemne og interessefelt også i hjemmet.

Noen ganger synes mannen at jeg er litt for "slækk" (i mangel av bedre ord), da jeg helst vil "spare" på irettesettelser til viktige "kamper" og lar heller 2-åringen få prøve seg litt frem på enkelte områder. Mannen er en anelse rigid, men har lært seg at det gjør faktisk ikke noe om ungen søler litt når hun spiser eller griser mat på klærne. På den andre siden kan han sifra når jeg bør være strengere.

Så vi utfyller hverandre fint, og ingen er mer "sjef" enn den andre, så vi begge har siste ordet i enighet.

Synes det er utrolig viktig at man i parforhold er bevisst oppdragelsen og snakker om hvorfor man gjør ting ulikt, og ikke minst at den andre parten synes det er greit at man gjør som man gjør.

 

[fisk84]

Her er lille bare ti uker så ikke kommet så langt i oppdragelsen

Vi tenker veldig likt om di fleste ting. Skummelt ofte tenker vi på det samme. Så tror vi skal være ganske så enige om hvordan vi oppdrar lillejenta vår

 

[Lutzern]

Vi er enige i teorien, mannen ikke fult så flink til å følge det i praksis. Er det noe så bestemmer jeg

 

[|Frosken|]

Vi er veldig ulike. Prøver å få igang en diskusjon og at vi skal bli enige, og vi blir gjerne det, han er som regel enig med meg i teorien. Men når det kommer til praksis gjør han motsatt, så vi sliter veldig der. Jeg blir skikkelig sint noen ganger når han gjør/sier ting jeg er helt imot, men han er enig md meg den ene dagen og i "kampens hete" så gidder han ikke likevel. Kjenner det er noe jeg syns er ekstremt vanskelig her!

 

[Kakemonster88]

Vi er stort sett enige, eller så får jeg viljen min Hvis mannen er veldig bestemt på noe og det ikke er så viktig for meg så får han ta det

 

[cleo_84]

Vi diskuterer det og kommer til en felles forståelse

 

[Minerva]

Vi er skilt, men samarbeider godt om oppdragelsen. Vi har en del større og mindre forskjeller i hvordan vi gjør ting hjemme hos oss, men tar opp de generelle linjene og samkjører best mulig.
Er det spesielle ting vi er bekymret for/vil ta tak i diskuterer vi det alle tre - jeg, pappan og bonusmamman, for å komme frem til en best mulig løsning.

Pappan er den eneste av oss tre som har en "kommandostemme" som junior adlyder uten for mye tull.
Jeg er den som får smake mest på den utagerende trassen og temperamentet, men nok også den som koser mest.
Bonusmamman er den som får gjennomført upopulære tiltak hjemme og på skolen (hun får ham til og med til å spise egg! Og huske lue og hals når han skal hjem! ).

Sammen gjør vi vårt beste for å få fartøyet "Utvidet Kjernefamilie AS" trygt i havn.

 

[Mammalykke]

Jeg og samboeren er veldig enige, jeg og bf til de to eldste er på forskjellige planeter til tider

 

[hoppedusa]

Vi er stort sett enige. Kan ikke bli enige om alt, men lar da den andre gjøre det på sin måte.

 

[Knerthen]

Vi har nok forskjellige oppdragelser men frøkna ser ikke ut til å bry seg om det. Hun er vant til hvordan det er hjemme hos mamma og så er pappa og hans kjæreste som bestemmer hos han

 

[Syn=)]

Vi er veldig ulike. Prøver å få igang en diskusjon og at vi skal bli enige, og vi blir gjerne det, han er som regel enig med meg i teorien. Men når det kommer til praksis gjør han motsatt, så vi sliter veldig der. Jeg blir skikkelig sint noen ganger når han gjør/sier ting jeg er helt imot, men han er enig md meg den ene dagen og i "kampens hete" så gidder han ikke likevel. Kjenner det er noe jeg syns er ekstremt vanskelig her!

Forstår det kan være frustrerende ja. Dere har jo diskutert dere frem til en felles forståelse, også vips utføres det ikke i praksis likevel. Kanskje han bare sier seg enig i diskuasjonen for å slippe diskutere heftig der og da?

 

[Syn=)]

Vi er skilt, men samarbeider godt om oppdragelsen. Vi har en del større og mindre forskjeller i hvordan vi gjør ting hjemme hos oss, men tar opp de generelle linjene og samkjører best mulig.
Er det spesielle ting vi er bekymret for/vil ta tak i diskuterer vi det alle tre - jeg, pappan og bonusmamman, for å komme frem til en best mulig løsning.

Pappan er den eneste av oss tre som har en "kommandostemme" som junior adlyder uten for mye tull.
Jeg er den som får smake mest på den utagerende trassen og temperamentet, men nok også den som koser mest.
Bonusmamman er den som får gjennomført upopulære tiltak hjemme og på skolen (hun får ham til og med til å spise egg! Og huske lue og hals når han skal hjem! ).

Sammen gjør vi vårt beste for å få fartøyet "Utvidet Kjernefamilie AS" trygt i havn.

Det høres kjempe bra ut!
Ikke alle som får det til å fungere så bra etter skilsmisse og med bonusforeldre.
Hun virker jo veldig alright hun bonusmammen
Jeg er selv bonusmamma til en på 11år.

 

[Syn=)]

Jeg og samboeren er veldig enige, jeg og bf til de to eldste er på forskjellige planeter til tider

Og de gangene du og bf til de eldste er uenige så utfører dere ulik praksis eller prøver dere enes om noe?