Oppdragelse av 2 1/2-åring

shewolf

shewolf

Gift med forumet
Ja, det skal ikke være lett... Fram til nå har jeg syntes at trass har vært ganske interessant. Men nå begynner jeg å rive meg i håret!

Lillegutt har sluttet å høre på meg. Han overser absolutt ALT jeg sier. Det hjelper ikke å snakke snilt til ham, og det hjelper heller ikke å bli riv ruskende forbanna! Det blir ikke noe bedre om jeg prøver å forklare hvorfor heller.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget. Føler vel jeg bare må lufte ut litt.

Hvordan håndterer man unger som ikke hører på det man sier i det hele tatt?
 

her så bruker vi time out hvis det går for mye skeis. Men da må en kunne forklare barne hvorfor det må sitte på en stol eller trappetrin for å roe seg tenke over hva barne har gjort

Så er ikke sikkert dette er noe som passer til ditt barn siden alle barn er forskjelige
Uansett så bør en ha konsekvenser som skjer der og da og ikke lang tid i etterkant for da skjønner de ikke hvorfor. Konsekvens- fjerner en leke barne er glad i

prøve å dreie barne til noe positivt slik at du får fram de positive tingene, slik at en kan skrytte. barn helt ned i 1årsalderen pleier å forstå den.Hvis en oppfører seg så får vi skrytt
Litt klumsete skrevet

 
Du viser det med naturlige (som står i forhold til situasjonen) konsekvenser: Være urokråke ved bordet = ikke få sitte ved bordet, nekte å komme på badet for å stelle seg = mor/far bærer barnet til badet, nekte å kle på seg (gjelder kanskje litt større barn) = mor/far gjør det, spetakkel på butikken = reise hjem.
I forkant har dere snakket med han om forventningene (reglene) og konsekvensene. Disse repeteres før hver situasjon (f.eks før dere handler og rett før dere går inn på butikken).

I det daglige er det lurt å ha positivt fokus, dvs vektlegge og anerkjenne barnets fine kvaliteter og ferdigheter. Jo mer lystbetont tonen i huset er generelt, jo mer forebyggende. Trass vil uansett skje, men jeg tenker det er lettere å gripe kjapt inn med enkle, klare spilleregler der, med god samvittighet, når tonen ellers er fin. Medvirkning er lurt. La han f.eks få delta under handlingen. De fleste barn syns det er topp

Det skal sies at jeg aldri selv har reist hjem fra butikken når han lager baluba der. Er alene om omsorgen, så om jeg har glemt å kjøpe noe jeg trenger, må han være der med meg. Man trenger jo ikke dra hjem, men en konsekvens er at barnet ikke får gå rundt i butikken selv, men må sitte oppi en handlevogn el. Så får de bare hyle så mye de orker, til man er ferdig. Jeg vet ikke hvor mange ganger det har blitt ramaskrik fordi han ikke fikk is, et blad ol., det til tross for klare avtaler og påminnelser i forkant. Dramaet skjer da nesten alltid fordi han er trøtt, når jeg må handle noe jeg har glemt etter barnehagen. Da er det nesten uunngåelig. Så stikkordet her er jo i grunn god planlegging (handle på smarte tider), for man kan ikke forvente at et slitent barn skal oppføre seg. Et slitent barn reagerer naturlig med å sutre og "trasse", og fortjener ikke "straff". En kan bare takke seg selv da
 
ikke snakk til han om han ikke hører. forhindre fysisk ting han ikke får lov til slik at han av erfaring innser at det ikke er noe vits i å prøve for han får ikke fullført det han har lyst til allikevel.

se på trassen som en del av barnets utvikling. de vil gjerne "klare selv". la han få gjøre dette så mye som mulig der det går ann. tid er viktig. å forberede han på hva som skal skje og hva som forventes av ham er viktig for å unngå at ungen og du ikke har samme mål og forventninger til en situasjon - forutsigbarhet gir trygghet og struktur for barnet. 

ofte kan det være værre om barnet er sliten, sulten, mangler næringsstoffer hjernen trenger eller er overstimulert.

vet jo ikke hva du vil med innlegget, men håper dette kanskje var nyttige tips;)
 

Juliette skrev:
Du viser det med naturlige (som står i forhold til situasjonen) konsekvenser: Være urokråke ved bordet = ikke få sitte ved bordet, nekte å komme på badet for å stelle seg = mor/far bærer barnet til badet, nekte å kle på seg (gjelder kanskje litt større barn) = mor/far gjør det, spetakkel på butikken = reise hjem.
I forkant har dere snakket med han om forventningene (reglene) og konsekvensene. Disse repeteres før hver situasjon (f.eks før dere handler og rett før dere går inn på butikken).

I det daglige er det lurt å ha positivt fokus, dvs vektlegge og anerkjenne barnets fine kvaliteter og ferdigheter. Jo mer lystbetont tonen i huset er generelt, jo mer forebyggende. Trass vil uansett skje, men jeg tenker det er lettere å gripe kjapt inn med enkle, klare spilleregler der, med god samvittighet, når tonen ellers er fin. Medvirkning er lurt. La han f.eks få delta under handlingen. De fleste barn syns det er topp

Det skal sies at jeg aldri selv har reist hjem fra butikken når han lager baluba der. Er alene om omsorgen, så om jeg har glemt å kjøpe noe jeg trenger, må han være der med meg. Man trenger jo ikke dra hjem, men en konsekvens er at barnet ikke får gå rundt i butikken selv, men må sitte oppi en handlevogn el. Så får de bare hyle så mye de orker, til man er ferdig. Jeg vet ikke hvor mange ganger det har blitt ramaskrik fordi han ikke fikk is, et blad ol., det til tross for klare avtaler og påminnelser i forkant. Dramaet skjer da nesten alltid fordi han er trøtt, når jeg må handle noe jeg har glemt etter barnehagen. Da er det nesten uunngåelig. Så stikkordet her er jo i grunn god planlegging (handle på smarte tider), for man kan ikke forvente at et slitent barn skal oppføre seg. Et slitent barn reagerer naturlig med å sutre og "trasse", og fortjener ikke "straff". En kan bare takke seg selv da
amen!
og er enig med deg i at ungen kan jo gjerne skrike så mye h*n vil - de lærer etterhvert at det har ingenting for seg (med mindre foreldrene gir etter EN gang).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp