*Oppdatert* Dårlig følelse

Troya91

Forelsket i forumet
Marsipanene 2019
MayDay2021
Hei. Dette er min andre graviditet, ble gravid på første forsøk og ble jo litt sjokkert over det. Men det var planlagt og ønsket. De første ukene er jo usikre for alle, men denne gangen har jeg hatt en dårlig følelse/pessimistisk holdning. Var kvalm, uvel, murringer osv mellom uke 5-7, og følte meg gravid da. Er i dag 9+4 og kjenner lite. Det bekymrer meg jo litt, men samtidig vet jeg at det kan være normalt.

Forrige graviditet fikk jeg TUL pga jeg ikke hadde en siste mens å regne termin ut i fra, var der da ca uke 9 som nå. Da fikk jeg se bankende hjerte og høre at det var stor sjanse for at det ville gå bra når man ser hjerteaktivitet i uke 9. Nå er det jo alt for tidlig for doppler, og vi har time til privat TUL i uke 11+6. Har veldig lyst å bestille en ultralyd til, men nå er det «bare» litt over 2 uker til, så tror vi bare får vente til timen vi har.

Jeg er ikke redd for SA/MA, men føler bare disse ukene er så uvisse og har kanskje blitt enda mer oppmerksom på at ting ikke alltid går bra, selv om jeg var heldig forrige gang. Beklager, dette ble bare klaging..
 
De første ukene er en berg og dalbane uten like. Kan du ringe og høre om mulighetene for å få fremskyndet TUL? Så kan du evt. ta en til litt senere? Er jo dumt å betale for en nå, og deretter enda en om bare to uker.
 
Veldig forståelig at du føler det slik. Nå kan det jo også være et skifte i hormoner som gjør til at følelsene ikke er i balanse. Hvis det fortsetter etter UL ville jeg snakket med jordmor om jeg var deg, mtp evt depresjon o.l. Håper du med tiden føler deg litt lettere til sinns og kjenner på mer optimisme:)
 
Jeg har følt mye som deg. Bare generelt en dårlig følelse. Hadde egentlig bestemt meg for ultralyd i uke 11, men endte opp med å bestille en 9+5. Der sto alt veldig bra til, og det var veldig deilig å få den bekreftelsen. Gjorde at jeg turde å begynne å gle meg litt. Og den lille saken hadde fått armer og bein, og bevegde seg en del, så det var veldig fint å se :Heartred Jordmoren anbefalte 13+0 om jeg ville ha ny ultralyd, da ville hun se mest, og kunne ta vurdering av om alt så riktig ut. Nå er jeg i uke 12, og har egentlig fortsatt en litt dårlig følelse. På torsdag har vi ultralyd igjen, og om alt er fint da skal jeg prøve å bare glede meg videre.
 
Jeg slutta å føle symptomer i uke 9! Blei skikkelig beskymret, men så gikk det en uke og nå er jeg så kvalm at jeg ikke får sove om nettene.. puppene fortsetter og vokse og så begynner jeg å kjenne en liten kul :happy:
er 10+6 i dag, og skal på TUL i morgen. Har god følelse.
Håper det er det samme for deg:Heartred
 
De første ukene er en berg og dalbane uten like. Kan du ringe og høre om mulighetene for å få fremskyndet TUL? Så kan du evt. ta en til litt senere? Er jo dumt å betale for en nå, og deretter enda en om bare to uker.

Jo, det hadde vært en mulighet. Sist gang bestille jeg UL for sent å fikk ikke uke 12 som jeg ønsket, så det ble 14-15, men hadde som sagt den i uke 9-10 fra før da. Nå ønsker både jeg og samboer å gjøre det i uke 12. Har vurdert å dra til legen å fortelle om min «bekymring», men det har bare blitt med tanken. Men nå er jeg blitt forkjølet og må vente til jeg er frisk hvertfall :wtf:
 
Veldig forståelig at du føler det slik. Nå kan det jo også være et skifte i hormoner som gjør til at følelsene ikke er i balanse. Hvis det fortsetter etter UL ville jeg snakket med jordmor om jeg var deg, mtp evt depresjon o.l. Håper du med tiden føler deg litt lettere til sinns og kjenner på mer optimisme:)

Hvis UL viser liv vil jeg bli superlettet, endelig tro på det, og dermed glede meg mer. Men kjenner jeg gruer meg litt, i tilfelle dårlig nytt. Men jeg er vel ikke alene der heller :nailbiting:
 
Jeg har følt mye som deg. Bare generelt en dårlig følelse. Hadde egentlig bestemt meg for ultralyd i uke 11, men endte opp med å bestille en 9+5. Der sto alt veldig bra til, og det var veldig deilig å få den bekreftelsen. Gjorde at jeg turde å begynne å gle meg litt. Og den lille saken hadde fått armer og bein, og bevegde seg en del, så det var veldig fint å se :Heartred Jordmoren anbefalte 13+0 om jeg ville ha ny ultralyd, da ville hun se mest, og kunne ta vurdering av om alt så riktig ut. Nå er jeg i uke 12, og har egentlig fortsatt en litt dårlig følelse. På torsdag har vi ultralyd igjen, og om alt er fint da skal jeg prøve å bare glede meg videre.

Takk for at du deler, godt å høre det ikke bare er meg :sorry: Fikk veldig lyst å gjøre som du, men redd det er ventetid på time. Det er bare en gynekolog som tar privat UL her jeg bor. Hadde ikke jeg vært forkjølet hadde jeg ringt i morgen! Så det er 13+0 som er best å «se ting», evt avvik? :rolleyes:
 
Takk for at du deler, godt å høre det ikke bare er meg :sorry: Fikk veldig lyst å gjøre som du, men redd det er ventetid på time. Det er bare en gynekolog som tar privat UL her jeg bor. Hadde ikke jeg vært forkjølet hadde jeg ringt i morgen! Så det er 13+0 som er best å «se ting», evt avvik? :rolleyes:

Ja det er av og til godt å bare vite at man ikke er alene om tankene man har. Merker med en gang andre nevner noe om usikkerhet er jeg så sikker på at det går fint for de. Det samme med deg, jeg kan ikke tro annet enn at alt er fint inni der. Men så tror jeg ikke helt på det når jeg sier det til meg selv :rolleyes:

Åja blir kanskje litt vanskelig å få ny time da, med forkjølelsen på toppen. Ja, det var 13+0 hun jeg var hos mente var best. Ikke sett det så spesifikt noe annet sted, men siden ultralyd var det eneste hun drev med regner jeg med hun er ganske erfaren. Jeg har bestilt 12+6 siden hun var stengt dagen etter, men akkurat det tror jeg går fint :p Vil tro du får en veldig fin opplevelse i slutten av uke 11 også, om du ikke endrer det. 2 uker høres så lite ut, men de kan virkelig snegle seg av gårde når man sitter med sånne tanker.
 
Hvis UL viser liv vil jeg bli superlettet, endelig tro på det, og dermed glede meg mer. Men kjenner jeg gruer meg litt, i tilfelle dårlig nytt. Men jeg er vel ikke alene der heller :nailbiting:

Nei der er du nok ikke alene. Var på TUL i forrige uke, 10+2. Alt så bra ut, men samtidig sa gynekologen at baby fortsatt var litt liten enda for å være helt sikker. Det var nok til at jeg ble litt urolig og er redd for at de skal se noe på TUL om et par uker. Er vel dette morsinstinktet, man knyttes så raskt til den lille i magen og vil så gjerne at alt skal være fint. Og som oftest er der jo det også, heldigvis:happy: Uansett bra du får ut tankene dine, da finner man som oftest ut at man er flere i det:)
 
Nei der er du nok ikke alene. Var på TUL i forrige uke, 10+2. Alt så bra ut, men samtidig sa gynekologen at baby fortsatt var litt liten enda for å være helt sikker. Det var nok til at jeg ble litt urolig og er redd for at de skal se noe på TUL om et par uker. Er vel dette morsinstinktet, man knyttes så raskt til den lille i magen og vil så gjerne at alt skal være fint. Og som oftest er der jo det også, heldigvis:happy: Uansett bra du får ut tankene dine, da finner man som oftest ut at man er flere i det:)
Uff, så ekkelt når en sånn kommentar skaper usikkerhet. De små vokser i rykk og napp så du skal se at den er helt i rute neste UL :) 2 uker til min første UL i morgen, måtte tiden gå fort :singing:
 
For en ekkel ting å si til noen i en sårbar situasjon. Var babyen litt liten til å være 10+2? Eller at det er tidlig å si om det går bra gen? For de aller fleste aborter skjer før uke 8, og i slutten av uke 9 går det fra å være embryo til foster og da er det sortsett like trygt som i uke 12. Uke 12 regelen er for det meste for de som ikke har vært på tul, forsto jeg på både gyn og jm:)
 
Hei. Dette er min andre graviditet, ble gravid på første forsøk og ble jo litt sjokkert over det. Men det var planlagt og ønsket. De første ukene er jo usikre for alle, men denne gangen har jeg hatt en dårlig følelse/pessimistisk holdning. Var kvalm, uvel, murringer osv mellom uke 5-7, og følte meg gravid da. Er i dag 9+4 og kjenner lite. Det bekymrer meg jo litt, men samtidig vet jeg at det kan være normalt.

Forrige graviditet fikk jeg TUL pga jeg ikke hadde en siste mens å regne termin ut i fra, var der da ca uke 9 som nå. Da fikk jeg se bankende hjerte og høre at det var stor sjanse for at det ville gå bra når man ser hjerteaktivitet i uke 9. Nå er det jo alt for tidlig for doppler, og vi har time til privat TUL i uke 11+6. Har veldig lyst å bestille en ultralyd til, men nå er det «bare» litt over 2 uker til, så tror vi bare får vente til timen vi har.

Jeg er ikke redd for SA/MA, men føler bare disse ukene er så uvisse og har kanskje blitt enda mer oppmerksom på at ting ikke alltid går bra, selv om jeg var heldig forrige gang. Beklager, dette ble bare klaging..

Som annengangs så vil eg ikkje tru du skulle hatt store problemer med å finne hjertelyd med doppler nå :) har funnet den i uke 9 med alle mine 4, uten problem. (Denne gang fant eg den ikkje før uke 9, det var rart, trur eg har morkake på fremre vegg, for den va så enormt overtakende).
Men om du trur det kan skape meir bekymring hadde eg latt vært. Om du kan tenke at det berre er bonus OM du finner, ville eg prøvd :)
 
Som annengangs så vil eg ikkje tru du skulle hatt store problemer med å finne hjertelyd med doppler nå :) har funnet den i uke 9 med alle mine 4, uten problem. (Denne gang fant eg den ikkje før uke 9, det var rart, trur eg har morkake på fremre vegg, for den va så enormt overtakende).
Men om du trur det kan skape meir bekymring hadde eg latt vært. Om du kan tenke at det berre er bonus OM du finner, ville eg prøvd :)
Skal til lege på første kontroll i morgen når jeg er 10+3, men vet ikke om jeg tørr å spør om han kan prøve doppler :angelic:
 
Jeg har følt mye som deg. Bare generelt en dårlig følelse. Hadde egentlig bestemt meg for ultralyd i uke 11, men endte opp med å bestille en 9+5. Der sto alt veldig bra til, og det var veldig deilig å få den bekreftelsen. Gjorde at jeg turde å begynne å gle meg litt. Og den lille saken hadde fått armer og bein, og bevegde seg en del, så det var veldig fint å se :Heartred Jordmoren anbefalte 13+0 om jeg ville ha ny ultralyd, da ville hun se mest, og kunne ta vurdering av om alt så riktig ut. Nå er jeg i uke 12, og har egentlig fortsatt en litt dårlig følelse. På torsdag har vi ultralyd igjen, og om alt er fint da skal jeg prøve å bare glede meg videre.
Hvordan gikk det?
 
Hvordan gikk det?

Her gikk det veldig fint, takk! :Heartred En liten perfekt skatt 12+6. Alt ble sjekket og så fint ut. En utrolig lettelse å se! Er så takknemlig for å kunne ta ultralyd utenom den ene man får. Kjenner virkelig at jeg klarer å slappe av nå og bare nye tiden fremover. Man burde nok helst klare det uten den bekreftelsen, menmen.

En liten jente mest sannsynlig :Heartpink

download (1).jpeg
 
For det første gratulerer, ❤️ Dette er mitt tredje svangerskap. Med første tok jeg tidlig ultralyd i uke 10 bare for å betrygge meg om at det var et bankende hjerte der inne, med 2. klarte jeg å vente til ordinær ultralyd, men nå med 3. tok jeg tidlig ultralyd i uke 7. Det svinger mye når en er gravid. I det ene øyeblikket er en bekymret for at en har lite symptomer og i det neste at en har for mye symptomer. Med nr 2 var jeg også bekymret som med første, men klarte da å være i den usikkerheten jeg opplevde som gravid. Da jeg var gravid første gang, gjorde det med bedre å vite. Vit at du ikke er alene om å bekymre deg. Enkelte ganger reagerer vi kanskje på en måte som vi trenger, for å komme igjennom de første ukene også. Kanskje er du bare mer pessimistisk denne gangen pga at du nå vet hva du går glipp av dersom det ikke går bra, eller har hørt om flere det ikke har gått bra med.? Heldigvis så gjør ikke det din sjanse for at dette skal gå veien noe mindre De aller fleste går det også bra med.
 
Back
Topp