Fru Ugle
Glad i forumet
Da har vår skjønne lille gutt kommet til verden! Vannet gikk som dere vet rundt 05.30 den i går, og det bar i vei til sykehuset. Der ble jeg innlagt pga infeksjonsfare, og kjedet meg stort sett hele dagen mens jeg ventet på at noe skulle skje. I 8-9 tiden gikk kynnere over til rier, og vi vari gang! Det var helt forferdelig for å være ærlig, riene kom med kun 45sek-2min mellomrom, og varte like lenge >_< Sånn holdt det på i noen timer helt til jeg erklærte at nå var det så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Var trøtt og sliten etter uker med dårlig søvn. Jeg ble da tilbudt lystgass. For en herlig ting! Tok ikke bort smertene, men gjorde det lettere å slappe av mellom takene. Gull verdt! Etter enda et par timer var riene såpass sterke at epidural måtte til, og det hjalp litt, så jeg fikk "slappet av" i 1-2 timer før PRESSRIENE satte i gang! Der var det ikke mye hjelp i verken epidural eller lystgass, og etter noe som føltes som veldig lang tid med intenst pressing, kom min lille prins til verden kl 08.11 den 7.april 2010, nesten 5 uker før termin. Han var selvfølgelig verdens nydeligste! Han pustet selv, men hadde litt problemer med det, og ble derfor etter en kort stund i mammas og pappas armer sendt til intensivavdelingen for pustehjelp. Selv blødde jeg så mye at jeg måtte sendes til operasjonsalen for utskraping (noe galt med livmoren tydeligvis), og ble dermed lagt i narkose og våknet ikke før i 12-tiden på dagen! Jeg har enda ikke fått sett gutten min siden halv 9-tiden, fordi på toppen av det hele har jeg fått for høyt blodtrykk, og legene vil ikke slippe meg ut av sengen/rommet før det har stabilisert seg... *sukk* Det er tortur!! De har lovet at jeg skal få se ham snart i mange timer nå...
Oppsummering: En normal fødsel, med litt komplikasjoner etterpå. Vondt var det, men herregud det var verdt det!! Elsker lille gutten min, og samboer er verdens stolteste nybakte pappa! Han var forressten super under fødselen, og jeg tror ikke jeg kunne klart det uten hans oppmuntring og støtte!
Oppsummering: En normal fødsel, med litt komplikasjoner etterpå. Vondt var det, men herregud det var verdt det!! Elsker lille gutten min, og samboer er verdens stolteste nybakte pappa! Han var forressten super under fødselen, og jeg tror ikke jeg kunne klart det uten hans oppmuntring og støtte!
