Hadde for en stund siden bestilt time til 3-d ul hos privat gyn. Og nå i ettertid så er jeg glad for at vi ikke avbestilte den. Endelig fikk vi se vår lille skatt igjen og snakket ut med gynekologen/fødselslegen der.
Jeg spurte om han kunne måle livmorhalsen og den hadde krympet igjen, nå til 24mm. Var 31mm ved utskrivelse fra sykehuset. Han sa at babyen er større enn gjennomsnittet - ca 1400g var han i dag og 29cm lang, men lungene er jo langt i fra modne. Han ba meg om å bare få de til å sette lungemodningssprøyte ved neste kontroll på Lillehammer(fikk med meg brev om det). Positivt var det at livmorhalsen fortsatt er lukket, men den åpnet seg innenfra så fort han la press på. Babyen hadde også lagt seg godt til med hodet lang ned i bekkenet(noe jeg synes å kunne kjenne i helgen) så han dyttet skikkelig på han så han skulle komme lenger opp i magen. Også negativt er det da at tydeligvis hjelper det ikke med sengeleie... Han håpte på at jeg skulle klare å holde han inne i noen uker til, men skulle han komme nå så er sjansene store for overlevelse, sa han.
Han sa at de vanligvis opererer med en grense på 30mm lang livmorhals - er det kortere skal man legges inn når det er så tidlig. Men han har jo ikke "myndighet" til å legge meg inn noe sted. Han sa at jeg skulle ha VELDIG lav terskel for å ringe føden. Det skulle jeg gjøre ved den minste kynner, forandringer som jeg kan kjenne eller ved bødning/vannavgang. For selv kynnere kan påvirke livmorhalsen min nok til at det åpner seg nå og da står det om tid, sa han...
Var litt godt å få vært hos han for han er veldig flink og hadde svar på alt vi lurte på egentlig. Kjenner meg en anelse mer beroliget forsåvidt. Han ringte fastlegen min og konfererte med henne, så de ble enige om at jeg skulle få sobril som jeg kunne ta i kveld for å forhåpentligvis få litt søvn i natt.
Jeg fikk lov til å gå en kort tur hver dag og gjøre daglige ting som f.eks å plukke ut av oppvaskemaskinen osv. Han trodde ikke det ville spille noen stor rolle på dette tidspunktet. Men fikk streng beskjed om å ikke løfte eller bære noe samt å ikke drive med noe aktivitet jeg ikke kan ta pause fra.
Så nå har vi vel inntatt en slags innstilling om at kommer han før så gjør han det og så må vi bare ta det derfra.
Jeg spurte om han kunne måle livmorhalsen og den hadde krympet igjen, nå til 24mm. Var 31mm ved utskrivelse fra sykehuset. Han sa at babyen er større enn gjennomsnittet - ca 1400g var han i dag og 29cm lang, men lungene er jo langt i fra modne. Han ba meg om å bare få de til å sette lungemodningssprøyte ved neste kontroll på Lillehammer(fikk med meg brev om det). Positivt var det at livmorhalsen fortsatt er lukket, men den åpnet seg innenfra så fort han la press på. Babyen hadde også lagt seg godt til med hodet lang ned i bekkenet(noe jeg synes å kunne kjenne i helgen) så han dyttet skikkelig på han så han skulle komme lenger opp i magen. Også negativt er det da at tydeligvis hjelper det ikke med sengeleie... Han håpte på at jeg skulle klare å holde han inne i noen uker til, men skulle han komme nå så er sjansene store for overlevelse, sa han.
Han sa at de vanligvis opererer med en grense på 30mm lang livmorhals - er det kortere skal man legges inn når det er så tidlig. Men han har jo ikke "myndighet" til å legge meg inn noe sted. Han sa at jeg skulle ha VELDIG lav terskel for å ringe føden. Det skulle jeg gjøre ved den minste kynner, forandringer som jeg kan kjenne eller ved bødning/vannavgang. For selv kynnere kan påvirke livmorhalsen min nok til at det åpner seg nå og da står det om tid, sa han...
Var litt godt å få vært hos han for han er veldig flink og hadde svar på alt vi lurte på egentlig. Kjenner meg en anelse mer beroliget forsåvidt. Han ringte fastlegen min og konfererte med henne, så de ble enige om at jeg skulle få sobril som jeg kunne ta i kveld for å forhåpentligvis få litt søvn i natt.
Jeg fikk lov til å gå en kort tur hver dag og gjøre daglige ting som f.eks å plukke ut av oppvaskemaskinen osv. Han trodde ikke det ville spille noen stor rolle på dette tidspunktet. Men fikk streng beskjed om å ikke løfte eller bære noe samt å ikke drive med noe aktivitet jeg ikke kan ta pause fra.
Så nå har vi vel inntatt en slags innstilling om at kommer han før så gjør han det og så må vi bare ta det derfra.