Ja som dere vet så fikk sambo kalde føtter...han har drøyd å drøyd med å virkelig bestemme seg så jeg ringte inn tr som vanlig 22 sept. Fikk mail idag at jeg skulle starte på spray den 12 okt.. Men igår så sa jeg at nå var det nok med fram å tilbake å han fikk bestemme seg. Var nok fram å tilbake for det tok virkelig på å være så usikker. Men igår sa at han hadde bestemt seg at det ikke blir noe av i novmeber,men at vi ikke skal bruke prevansjon(?) ja jeg er et spørsmålstegn...(gyn sa jo at sjansene var der å nå har han kutta ut røyken så kanskje det kommer noe godt ut av det.) anyway... Igår bare kom alle følelsene ut...å jeg gråt, men ikke hysterisk... jeg sa akkurat hvordan det var for meg for har lagt litt skjul på det. Nå er jeg bare redd for at vi har opptatt en plass for noen andre....håper ikke det og at andre får starte
Anyway... jeg sa det var greit til slutt... MEN at jeg da skulle ha en måned vi skulle inn igjen om det passer for riksen,så da blir det februar for det passa bedre sa han...og han lovet meg at da skulle han ikke trekke seg...det er jo ikke sååååå lenge til heller. han skal få det ærefullet oppdraget å ringe riksen imorgen....
Så kan vel si at ting har iallefall blitt bedre...vi har møttes litt på halvvein selv om jeg enda føler han har sveket meg litt....men men... får jo 4 månder å slappe av på til da.... Ting har jo ordna seg siden i sommer med psyken min....er vel første gang på mange år jeg ser meg selv som frisk..(har hatt depresjon i mange år) men nå er det plutselig borte...Humøret mitt er stabilt...jeg føler tristhet(ikke hysteri,ikke har jeg gått på medisiner på noen år.[:)][:D] Så kanskje det kommer noe pos ut av at vi må vente likevel
Anyway... jeg sa det var greit til slutt... MEN at jeg da skulle ha en måned vi skulle inn igjen om det passer for riksen,så da blir det februar for det passa bedre sa han...og han lovet meg at da skulle han ikke trekke seg...det er jo ikke sååååå lenge til heller. han skal få det ærefullet oppdraget å ringe riksen imorgen....
Så kan vel si at ting har iallefall blitt bedre...vi har møttes litt på halvvein selv om jeg enda føler han har sveket meg litt....men men... får jo 4 månder å slappe av på til da.... Ting har jo ordna seg siden i sommer med psyken min....er vel første gang på mange år jeg ser meg selv som frisk..(har hatt depresjon i mange år) men nå er det plutselig borte...Humøret mitt er stabilt...jeg føler tristhet(ikke hysteri,ikke har jeg gått på medisiner på noen år.[:)][:D] Så kanskje det kommer noe pos ut av at vi må vente likevel