Operasjon på små barn

Niceday

Forumet er livet
Noen av dere som har erfaringer og kan berolige meg litt??

Lillestore gogutten min skal i morgen få lagt inn dren i begge ørene, kjenner det knyter seg i mammahjertet og klumpen i halsen er enorm! Gruer meg til de skal legge littegutten min i narkose :/
Legen fortalte at han kom til å være i fin form etterpå, eneste at han kunne reagere på narkosen og bli litt kvalm... Men har lovt han en valgfri premie på lekebutikken om han er frisk nok til det etterpå. Uff, som jeg gruer meg!
 
Skjønner at du gruer deg, ikke noe gøy å tenke på at barnet sitt skal i narkose og opereres.. Du får være med inn på opr.stua til han sovner og blir varslet så fort han er ferdig, slik at du kan være hos ham når han våkner.. Satser på at han tåler narkosen bra og er i fin form etter han har sovet ut "rusen"..Bedre jo lengre han får sove! Operasjonen kommer til å gå bra vettu, fort gjort :-) Ønsker dere masse lykke til :-)klem
 
Skjønner at du gruer deg, ikke noe gøy å tenke på at barnet sitt skal i narkose og opereres.. Du får være med inn på opr.stua til han sovner og blir varslet så fort han er ferdig, slik at du kan være hos ham når han våkner.. Satser på at han tåler narkosen bra og er i fin form etter han har sovet ut "rusen"..Bedre jo lengre han får sove! Operasjonen kommer til å gå bra vettu, fort gjort :-) Ønsker dere masse lykke til :-)klem
 
akkurat narkosen for hannes del er jeg ikke så redd, har selv vært i narkose 3 ganger de siste 2 årene - så det er jeg ikke så redd for....men verre på hvordan jeg skal reagere når han forsvinner/sovner.
Tror ikke selve operasjonen skal ta så lang tid heller, men han skal som sagt våkne etterpå og! Håper så inderlig at han er i fin form, liker ikke å si ungene plages.

Så nå har jeg pakka en sekk med koseteppe, favorittbamsen, DS, bøker og en drikkeflaske og kjeks til etterpå. Og så klart en drikkeflaske til meg og en bok så jeg har mens jeg venter...
 
Her la gutten min inn dren når han var 15 mnd. Det gikk kjempefint! Han tålte narkosen veldig bra, og var i super form etterpå. Det tok ca 15 min før han våknet etter operasjonen. Som du sier var det verste å se han "sovne" av narkosen. Siden han var veldig liten og de ikke fant blodårene hans på maaaange forsøk måtte de ta "maske" over munnen (husker ikke hva det heter) for å få han i narkose.. 

Når han våknet ville han på fanget med en gang, og etter å ha sittet der en stund skulle han rett ned på gulvet å løpe :p Det gikk jo ikke, for han var jo svimmel. Men det tok ikke mer enn 10-15 min før han var stødig nok til å gå greit selv. 

Tiden etterpå har vert helt super! Han hadde kronisk ørebetennelse fra han var 9 mnd, og var syk omtrent hele tiden. Etter at han fikk lagt inn drenet var han ikke syk på over 6 mnd! :) 

Masse lykke til i morgen! Jeg forstår godt at du gruer deg, men det kommer nok til å gå kjempefint :) 
 
Skjønner du gruer deg... men det går helt sikkert bra :) Minimannen mintok MR når han var 18 mndr... gruet meg skikkelig, og sa i fra på sykehuset! De var veldig forståelsesfulle, forklarte alt som skulle skje og var bare koselige og snille! Gikk veldig greit!

Lykke til :)
 
Lillemor var i narkose i vår. Jeg var livredd for narkosen, men det gikk jo bra:) Det jeg IKKE var forberedt på var denne "likeglad" medisinen. Hun fikk en pille som jeg forsto var som en beroligende. Så bar jeg henne fra rommet og bort til heisen. Og da plutselig så jeg at hun var helt rar i ansiktet!! DET var ekkelt synes jeg! Hun ble helt rusa og sløv i blikket og oppførte seg helt merkelig. Var som om jenta mi var blitt hjerneskadet!:(

Selve narkosen ble satt så fort og virka så raskt at jeg rakk nesten bare å legge henne på operasjonsbordet før jeg gikk ut av rommet. Jeg hadde forberedt meg på at jeg skulle være tøff og rolig og ikke grine når hun sovna, så dette gikk greit. Men jeg var jo selvfølgelig kjemperedd for det kjæreste jeg hadde og gråt mine tapre tårer mens jeg kjika på klokka og venta. Mens pappaen lå på sofaen å SOV! Grr! Mannfolk altså!!

De skal jo helst sove ut narkosen for ikke å bli dårlig. Men lillemor våkna allerede på operasjonsstua og når jeg kom på oppvåkningen var hun helt krakilsk! Som om hun hadde gift i kroppen! Skreik, vridde og kasta seg rundt, slo og ville dra ut kanylen. Vi klarte ikke å roe henne, så legen og barnepleiern prøvde febrilsk å få henne til å sove. Men hun reagerte ikke på morfinen hun fikk og var helt gal! Det som måtte til for å få henne i søvn var så mye som
fire doser morfin, en dose beroligende og to doser sovemedisin!!
Da lå hun urørlig i ca 1,5 time før barnepleiern ville vekke henne. Men da var hun fortsatt krakilsk! Heldigvis gikk det over etter hvert med litt is og vaniljekjeks:) Hun ble raskt bedre, og når vi forlot sykehuset to timer og to youghurter senere (hun hadde ikke spist på over ett døgn) så var hun så godt som seg selv igjen. Og mor var veeeeldig lykkelig og lettet!:)

Man bekymrer seg nå for sine små uansett hvor trygt dem har det. Men det er greit å være forberedt slik at man vet hvordan man skal takle sin egen reaksjon. Som sagt, det eneste som var virkelig ekkelt for meg var likeglad medisinen, og det var nok rett og slett fordi jeg ikke var forberedt.
 
Ville bare ønske lykke til! :-) Sånt er aldri moro...
 
Lykke til!! Det går helst bra, men skjønner det gjør vondt i mammahjertet. (Kommer i den situasjonen snart selv, og gruer meg veldig.)
 
*litt flau*

Det skulle ikke vært lov å la gravide følge små barn til operasjoner!!! GAH! Alt gikk veldig fint. Vi sto opp kl 5.15 og kjørte de 12 milene til sykehuset, fikk gjennomført hørselstesten og sendt opp på dagkirurgi. Guttungen fikk skiftet, tatt en stikkpille og så ventet vi bare på å få satt veneflon før han skulle følges inn på operasjonsstuen..... men så langt kom ikke jeg

Etter veneflonen var satt (litt reaksjon på minsten, ubehagelig) så fikk jeg reaksjon. Hold på å gå rett i gulvet når jeg skulle følge han bort. Ble plassert i en stol på vaktrommet med bena høyt og kald klut på panna - mens gullgutten min tussla videre med sykepleieren som hadde fulgt oss tidligere. Han fikk ikke med seg at jeg datt sammen eller at jeg stor gråt etter han var gått. Grudde meg sikkert mer enn hva jeg trodde og det var helt pyton!

Men guttungen hadde gått inn med smil om munnen, hoppa opp på operasjonsbordet. Fått på elektroder her og det, fått litt mer "bensin" i veneflonen og sovnet pent med Tussibamsen i armkroken.

Tror jammen jeg gråt konstant til de hentet meg og sa han skulle trilles på oppvåkningen. Kom inn å så den store tøffingen min som lå i senga å sov så søtt <3 Tårene trilla litt til før jeg klarte å fokusere på boka jeg hadde med meg og venta en times tid før han våknet. En is og en brødskive i magen etterpå var vi klare for en runde på lekebutikken hvor han fikk velge akkruat hva han ville (tror mora slet VELDIG med dårlig samvittighet for å ha sviktet), så endte opp med en DIGER eske lego.....

Så for min del var dette PYTON, men guttungen er min helt og klarte dette fantasisk. Ikke noe var skummelt eller vondt, og han har vært i tipptopp form etter han våknet
 
Back
Topp