Omplasseringshund

[Sylvanas]

Ble litt inspirert av Kengus tråd om hund
Min mann har veldig lyst på hund. Vi har hatt hund før, og hans foreldre har en, så vi er ikke nye i faget. Den vi hadde var en omplasseringshund som hadde blitt mishandlet, og det var litt av en utfordring.
Nå har vi jo unger, og kan ikke gå for en slik hund igjen. Samtidig ønsker jeg ikke å skaffe en valp. Jeg ser for meg en hund på ca 3 år eller mer. Men jeg er samtidig litt skeptisk til omplasseringshund siden vi har prøvd det før. Hva tenker dere er best framgangsmåte?

Jeg vet at det har vært et omplasseringsfirma i grei kjøreavstand, og det kan godt hende at de fremdeles er aktive. Da jeg så gjennom hundene de hadde for noen år siden så var det en ganske omfattende prosess for å få adoptere en hund derfra. Det er jo helt greit. Men man er jo ikke garantert at de får inn rasene man ønsker seg. Jeg har tenkt litt på Bichon frisé og puddel. Lurt litt på om vi skulle ha kontaktet en oppdretter og vært fôrvert, og da vet jeg om en oppdretter som kunne vært aktuell. Jeg blir liksom ikke enig med meg selv om jeg vil det ene eller det andre. Det blir uansett ikke aktuelt i år, men man må jo begynne i god tid

 

[Klussedull]

Ikke uvanlig at rasehunder som feks er tiltenkt avl ikke kan bli avlshunder allikevel omplasseres i 2-3 årsalder, ville lett gått for det. Da slipper du mer av usikkerheten mtp ukjent bakgrunn og andrehåndsinformasjon via omplasseringssentre. Finner du en oppdretter du stoler såpass på at du kan kjøpe valp derfra er sjansen stor for at du får en velfungerende, godt sosialisert hund som allerede har mye hverdagslydighet på plass Skulle jeg hatt en hund til akkurat nå ville jeg gjort det slik Forvertsavtale er heller ikke dumt da

Man kan jo få fine og stødige hunder hunder på omplasseringssentre og altså, skal ikke snakke ned det, men skjønner godt ønsket om et tryggere valg! Om større hund hadde vært aktuelt kan man jo kontakte førerhundskoler for hunder som ikke kan bli førerhunder men som forvertene ikke kan beholde, også stødige, bra hunder stort sett Men som oftest retrievere da

 

[Mama Bear]

Man kan få like så gode hunder, om ofte ikke bedre fra omplassering. Mye handler om gener og gemytt. Mange omplasseringshunder er nettopp det pga endrede situasjoner i hjemmet (allergi, endret ønske om hund, sykdom osv). Det handler ikke om selve hunden, men eier.

Vi har hatt hund fra den var valp, og det var fra en kjent oppdretter. Vi måtte jobbe uendelig mye med hunden for å få "oppdragelse" på den. Vi fant ut i etterkant at far til hunden ikke hadde spesielt bra gemytt, selv om den hadde stamtavle og vant alt av konkurranser. Er nok en grunn til at vi kun fikk møte mor, som var godheten selv.

Vi fikk en omplasseringshund for 7 år siden, aldri vært borti en mer snill og tålmodig hund. Han er virkelig den beste familiehunden man kunne ha fått.

Jeg hadde fokusert mest på rase, gemytt osv før jeg hadde tatt et valg. Vi besøkte hunden noen ganger, samt hadde den på besøk hjemme før vi tok et endelig valg. Dette var i tillegg et krav fra omplasseringsstedet. Fantastisk tiltak, da det er mange som ikke egner seg for å ha hund, eller den spesielle hunden/rasen. Det er ikke godt for en hund å bli omplassert heller, så tenk dere godt om.

 

[Kengu]

At det er omplasseringshund bety ikke nødvendigvis at den er mishandlet fra før eller st det blir mye jobb med de, bare for å ha sagt det,
Man får jo uansett vite det på forhpnd og kan velge å si nei

 

[Sylvanas]

Ikke uvanlig at rasehunder som feks er tiltenkt avl ikke kan bli avlshunder allikevel omplasseres i 2-3 årsalder, ville lett gått for det. Da slipper du mer av usikkerheten mtp ukjent bakgrunn og andrehåndsinformasjon via omplasseringssentre. Finner du en oppdretter du stoler såpass på at du kan kjøpe valp derfra er sjansen stor for at du får en velfungerende, godt sosialisert hund som allerede har mye hverdagslydighet på plass Skulle jeg hatt en hund til akkurat nå ville jeg gjort det slik Forvertsavtale er heller ikke dumt da

Man kan jo få fine og stødige hunder hunder på omplasseringssentre og altså, skal ikke snakke ned det, men skjønner godt ønsket om et tryggere valg! Om større hund hadde vært aktuelt kan man jo kontakte førerhundskoler for hunder som ikke kan bli førerhunder men som forvertene ikke kan beholde, også stødige, bra hunder stort sett Men som oftest retrievere da

Retriever blir nok ikke aktuelt. Jeg er ikke så sterk i klypa, og en slik hund hadde kunnet dratt meg med seg om den skulle ønske det ^^ Litt synd, for det er flotte hunder

 

[Sylvanas]

Man kan få like så gode hunder, om ofte ikke bedre fra omplassering. Mye handler om gener og gemytt. Mange omplasseringshunder er nettopp det pga endrede situasjoner i hjemmet (allergi, endret ønske om hund, sykdom osv). Det handler ikke om selve hunden, men eier.

Vi har hatt hund fra den var valp, og det var fra en kjent oppdretter. Vi måtte jobbe uendelig mye med hunden for å få "oppdragelse" på den. Vi fant ut i etterkant at far til hunden ikke hadde spesielt bra gemytt, selv om den hadde stamtavle og vant alt av konkurranser. Er nok en grunn til at vi kun fikk møte mor, som var godheten selv.

Vi fikk en omplasseringshund for 7 år siden, aldri vært borti en mer snill og tålmodig hund. Han er virkelig den beste familiehunden man kunne ha fått.

Jeg hadde fokusert mest på rase, gemytt osv før jeg hadde tatt et valg. Vi besøkte hunden noen ganger, samt hadde den på besøk hjemme før vi tok et endelig valg. Dette var i tillegg et krav fra omplasseringsstedet. Fantastisk tiltak, da det er mange som ikke egner seg for å ha hund, eller den spesielle hunden/rasen. Det er ikke godt for en hund å bli omplassert heller, så tenk dere godt om.

Ja det vet jeg, men når man har med seg negative erfaringer så blir man litt skeptisk
Skulle vi ha adoptert fra det firmaet jeg nevnte så hadde det nok vært ganske så trygt, for de virket veldig nøye. Det sto lange beskrivelser av hvert dyr, mtp helse og lynne, beskrivelse av dyret fra eier og hvorvidt det passet med firmaets oppfattelse av dyret.

Vi har veldig god tid på oss. Jeg vil ikke ha en hund før yngste er blitt litt større uansett, og jeg vil være 100% sikker på at det blir rett hund for oss. Vil ikke være kjapp i avgjørelsen og ende opp med en hund som ikke passer oss som familie.

 

[Sylvanas]

At det er omplasseringshund bety ikke nødvendigvis at den er mishandlet fra før eller st det blir mye jobb med de, bare for å ha sagt det,
Man får jo uansett vite det på forhpnd og kan velge å si nei

Det er jeg fullstendig klar over.

 

[Klumpen2018]

Jeg skjønner at du er skeptisk til omplassering etter en sånn opplevelse. Vi fikk første hunden vår på omplassering via veterinæren. Viste seg at den var ekstremt nervøs av seg og ikke lydighetstrent, men godheten selv. Lang historie kort; tidligere eiere kidnappet hunden og vi så den aldri igjen.
Den andre hunden tok vi også via omplassering, men denne gangen fra et hjem 8 timer unna. Hun var da 1 år. Den lydigste og godeste hunden jeg har vært borti noen gang. Hun var en drøm! Hadde henne i 13 år.

Så en negativ opplevelse betyr ikke at det blir flere... Men som sagt, jeg skjønner du er skeptisk. Forvert høres også ut som en fin måte å gjøre det på

 

[Nordlys2018]

Er selv i prosessen av å anskaffe oss en hund til høsten. Har tenkt mye på omplasseringshund, men siden jeg er såpass nerdy har jeg flere aspekter ved det som er vanskelig for meg:

1) Selv her i et land med veldig mange flere mennesker enn i Norge, så er det svært få hunder på omplasseringssenterene som ikke er problemhunder. ALLE hundene jeg så langt har sett på lokale omplasseringssentre (dvs sentre i opptil 4 timers kjørings omkrets) har vært hunder med alvorlige helseproblemer, dels svært alvorlige gemyttproblemer (noen av de omplasseres med munnkurv, slike hunder hadde nok blitt avlivet i Norge), og/eller svært dårlig sosialisering. Det betyr at det er hunder som kunne fått et flott liv på en gård hos et par i 50årene som ikke har barn, som aldri drar på jobb, og som har god kunnskap om hvordan bygge opp ødelagte hunder. For noen som har familieliv, som trenger en hund uten separasjonsangst og uten mentale problemer så er det svært vanskelig å tilby disse hundene hva de trenger.

2) Det blir mer og mer hunder fra utlandet som importeres inn. Jeg synes også det er forferdelig med gatehunder i Europa, men jeg liker ikke importen av sykdommer. Altså kan jeg ikke støtte organisasjonene som shipper mentalt ødelagte, supersyke Rumenske (f.eks) hunder til Norge (eller andre land). Hjelp hundene i landene sine, eller avliv de. Kun i svært spesielle tilfeller kan jeg ha gått med på det.

3) Det er ofte hunder med helseproblemer fra østeuropeiske smuglergjenger som driver med skruppeløs handel av miniatyrhunderaser som stammer fra fabrikkavl jeg ikke kan tenke meg hvor forjævlig må være De kommer med en pakke skjulte kroniske sykdommer som kun senere i livet popper ut, og de som har kjøpt disse "billighundene" de har da ikke råd til å behandle svindyre lever, nyre, hjerte, skjelett eller andre sykdommer som kommer. Så havner hundene på omplasseringssenter. Trasig

4) Jeg synes det er vanskelig med hunder som kommer fra omplasseringssenter i forhold til at det tar lang tid å bygge opp en relasjon med voksen hund. Har lest så mange tilfeller av folk som har hentet seg omplasseringshund og 3 dager etterpå sier "Åååå det går SÅ bra, det er sånn en fantastisk hund!!" - men 3 dager inn i et nytt hus så oppfører ingen hund seg nøyaktig slik den gjør når den er seg selv. Det tar tid for hunder, slik som for mennesker, å slappe av i nye omgivelser. Det kan ta måneder før man ser nøyaktig hva som er i en hund. Det er da hunden havner tilbake på omplasseringssenteret fordi det var ikke helt det man forventa seg...

5) De færreste omplasseringssentre har "ventelister" for "bra" hunder. Og ingen vet når en "normal" hund kommer inn. Altså kan man ikke si "jeg vil gjerne ta i mot en hjemløs hund uten problemer".

Summen blir dermed at vi, med våre forutsetninger, ikke kommer til å gå inn for omplasseringshund. Vi vil ha en familiehund som vi har god kjemi med, som ikke skaper frustrasjon for hverken oss eller hund. Altså kjøper vi valp fra oppdretter som oppdretter med stamtavler og empati

HVIS vi skulle hatt omplasseringshund ville jeg gått for omplassering av avlshund eller liknende, altså gjennom raseklubb/formidling.

 

[Klussedull]

Retriever blir nok ikke aktuelt. Jeg er ikke så sterk i klypa, og en slik hund hadde kunnet dratt meg med seg om den skulle ønske det ^^ Litt synd, for det er flotte hunder

Ja. Er litt samme her, dvs, ikke størrelsen, er bare ikke såå glad i retrievere. Men det hender forsåvidt de store pudlene kan bli tilgjengelige slik da!

 

[Sylvanas]

Jeg skjønner at du er skeptisk til omplassering etter en sånn opplevelse. Vi fikk første hunden vår på omplassering via veterinæren. Viste seg at den var ekstremt nervøs av seg og ikke lydighetstrent, men godheten selv. Lang historie kort; tidligere eiere kidnappet hunden og vi så den aldri igjen.
Den andre hunden tok vi også via omplassering, men denne gangen fra et hjem 8 timer unna. Hun var da 1 år. Den lydigste og godeste hunden jeg har vært borti noen gang. Hun var en drøm! Hadde henne i 13 år.

Så en negativ opplevelse betyr ikke at det blir flere... Men som sagt, jeg skjønner du er skeptisk. Forvert høres også ut som en fin måte å gjøre det på

Men i alle dager, hvem gjør noe sånt?
Jeg tenker at jeg i alle fall ikke skal gå for hund fra privatpersoner jeg ikke kjenner om det blir omplasseringshund, men via et firma som har evaluert hunden. Så er jeg kanskje litt tryggere?

 

[Sylvanas]

Ja. Er litt samme her, dvs, ikke størrelsen, er bare ikke såå glad i retrievere. Men det hender forsåvidt de store pudlene kan bli tilgjengelige slik da!

Ja, men da helst kongepuddel? Det blir litt stort, men de er så fine!

 

[Klumpen2018]

Men i alle dager, hvem gjør noe sånt?
Jeg tenker at jeg i alle fall ikke skal gå for hund fra privatpersoner jeg ikke kjenner om det blir omplasseringshund, men via et firma som har evaluert hunden. Så er jeg kanskje litt tryggere?

Høres lurt ut! Vi gjorde det med hund nr 2. Hun ble omplassert via dyrebeskyttelsen. Det fungerte supert Da fikk vi bakgrunnshistorien til hunden og litt informasjon om livssituasjonen til tidligere eier.

 

[Anine91]

Hvis det er en spesiell rase dere er på jakt etter, ville jeg kontaktet raseklubben og fortalt hva dere tenker og ønsker De har gjerne oversikt over hunder som må omplasseres/leveres tilbake til oppdretter av ulike årsaker.

Men dere kan jo også snakke med omplasseringsfirma og fortelle hva dere er på jakt etter. Hunder er jo ikke som katter (misforstå meg rett), men hunder er jo fryktelig ulike i størrelse og behov! At man ønsker en hund, betyr ikke at man tar den første og beste