**Moonlight**
Forumet er livet
Først av alt,her er ingen ting bestemt,så vennligs ikke hogg hodet av meg for at dette vurderes.
Men etter at vi fikk barn nr 2 og jeg har begynt å jobbe i en større stilling så føler jeg at vi får for lite tid til hunden vår[:(]Går med konstant dårlig samvittighet ovenfor han(når vi fikk han jobbet jeg kun 40%stilling så derfor vi valgte å få hund.Man vet jo at livsstilen kan forandre seg,men man kan jo aldri vite når i livet det skjer.
Vi kan gi han bort/selge billig,men så er jeg litt ego og tenker at "tenk om han ikke får det bra hos noen andre" tenk om han kommer til å lide av savn etter oss" osv osv.Det gjør det fryktelig vondt å tenke på....
Alternativet er å avlive han.
Han er 7 år gammel,blandingshund.Gjennomsnittsalderen på den ene rasen er 8 år,den andre er litt høyere.
Han sliter mye med stølhet,etter vi har gått turer så halter han endel(tok røntgen av han som liten etersom ei ville ha valper med han,fikk da påvist svak grad av AD)
Han sliter også med gjenatte ørebetennelser flere ganger i året,som koster 4-5 tusen ofte,alt etter hva de gjør.må dopes ned osv. Div.hudbetennelser har han også hatt.(og vi har prøvd det meste av for som anbefales)
I tilegg er han stresset og noe nervøs,og det har han vært gjennom hele livet,selv da vi ikke hadde barn og vi gikk masse turer osv.Spiser det han kommer over av sokker,leker osv.(det har han også gjort hele livet)
Så,hva ville dere valgt om dere måtte ta et valg her??
og vær så snill,ikke hogg hodet av meg for tankene mine,greit dere kan komme med ærlige svar,men trenger ikke være spydige[;)]
Men må legge til at han er verdens snilleste med ungene da[:)]
Men etter at vi fikk barn nr 2 og jeg har begynt å jobbe i en større stilling så føler jeg at vi får for lite tid til hunden vår[:(]Går med konstant dårlig samvittighet ovenfor han(når vi fikk han jobbet jeg kun 40%stilling så derfor vi valgte å få hund.Man vet jo at livsstilen kan forandre seg,men man kan jo aldri vite når i livet det skjer.
Vi kan gi han bort/selge billig,men så er jeg litt ego og tenker at "tenk om han ikke får det bra hos noen andre" tenk om han kommer til å lide av savn etter oss" osv osv.Det gjør det fryktelig vondt å tenke på....
Alternativet er å avlive han.
Han er 7 år gammel,blandingshund.Gjennomsnittsalderen på den ene rasen er 8 år,den andre er litt høyere.
Han sliter mye med stølhet,etter vi har gått turer så halter han endel(tok røntgen av han som liten etersom ei ville ha valper med han,fikk da påvist svak grad av AD)
Han sliter også med gjenatte ørebetennelser flere ganger i året,som koster 4-5 tusen ofte,alt etter hva de gjør.må dopes ned osv. Div.hudbetennelser har han også hatt.(og vi har prøvd det meste av for som anbefales)
I tilegg er han stresset og noe nervøs,og det har han vært gjennom hele livet,selv da vi ikke hadde barn og vi gikk masse turer osv.Spiser det han kommer over av sokker,leker osv.(det har han også gjort hele livet)
Så,hva ville dere valgt om dere måtte ta et valg her??
og vær så snill,ikke hogg hodet av meg for tankene mine,greit dere kan komme med ærlige svar,men trenger ikke være spydige[;)]
Men må legge til at han er verdens snilleste med ungene da[:)]