Omgangssyke - før vs nå?

[Kaffekanna]

Jeg har sittet en stund og fundert på dette, fordi da jeg vokste opp for 30 år siden hadde vi aldri omgangssyke i hus. Det hendte jo at noen spydde selvsagt, men var ikke sånn som nå hvor hele slekta og nabobygda blir smittet. Det var heller ikke sånn at hvis en, si min kusine på 9 som var på overnattingsbesøk, plutselig skulle kaste opp så steriliserte vi hele huset og satt bare og ventet på at alle andre også skulle bli smittet. Det var heller «oi, nå må vi vaske opp gulvet», og så ferdig med det. Vi bodde i by, vi gikk i barnehage (iallefall fra 3 år), og var masse sammen med andre barn. Snakket med både mamma og mormor, og de hadde heller aldri noe sånt når de vokste opp - var kanskje litt andre tider da, men de var også sammen med andre barn 24/7.
Kjente veldig på det feks i fjor, da fikk naboen omgangssyke (2-åring i barnehage) 4 ganger i løpet av 6 mnd, hvor alle ble smittet. Hva har skjedd på 30 år?

 

[HildeFraNordSør]

Jeg bodde i en liten by (10k) og gikk på barneskolen fra 1986, og vi hadde omgangssyke i hus jevnlig gjennom barndommen min, kanskje annethvert år? Da hadde en av oss ungene det først, og så ble hele gjengen smittet på rundgang etterpå. Husker mamma hadde forferdelig spylyd.
Det var ganske koselig da spyingen hadde gitt seg, da lånte vi videospiller og Tom&Jerry tegneserier, og satt i sofaen med dynene våre.
Mamma mente det var bra å drikke cola når man var kvalm, mens naboen sverget til sitronbrus.
Hadde nesten aldri omgangssyke som voksen uten barn, men vi har hatt det både i år og i fjor, tusen takk barnehagen!
Da vi hadde det i fjor googlet jeg "vaksine omgangssyke", og fant da ut at forskere har prøvd på dette lenge, men at det er veldig vanskelig.

Omgangssyke forårsakes av flere virus, blant annet Noro og Rota, så er man uheldig kan man dessverre bli syke flere ganger i løpet av en sesong.

 

[Sara]

Mamma pleier si at dersom hun hørte om noen i bygda som hadde omgangssyke, så fikk jeg det neste dag.

Jeg vokste nok opp for nærmere 40 enn 30 år siden, men omgangssyke hadde vi den gangen og ja.

 

[XuperB]

Vi hadde jevnlig omgangssyke i hus, frem til yngste søsken var på slutten av barneskolen. Hadde aldri omgangssyke etter ungdomsskolen (da gikk mine yngre søsken i barnehage og barneskole) før jeg fikk barn som gikk i barnehagen. Denne sesongen har vi så langt sluppet unna, i fjor hadde vi ørten runder og året før bare en. Så jeg vet ikke jeg, varier visst veldig. Men. Omgangssyke hadde vi iallefall mye av hos oss "før i tiden".

 

[Miss_30]

Unga har kanskje hatt omgangssyken 2-3 ganger til sammen og de er 6 og 10 år. Jeg hadde det 1 gang i året før korona. Etter det ikke hatt det. Da jeg vokste opp var det kun jeg som hadde det en sjelden gang.

 

[To be announced]

Jeg leste ett sted at 1/5 (20%) av befolkningen er immun mot norovirus. Tenker at de som ikke har hatt omgangssyke så ofte, er av de heldige som er immune. Nå er man jo også mye mer sosiale enn før, ungene er i heldagsbarnehage og på sport/hobby etterpå. Kroppen har aldri tid til å ta seg igjen.

 

[Zonnestraaltje]

Jeg tenker det også har med gruppen man omgås. Jeg husker "spysjuka" som barn, men ikke før jeg begynte på skolen, hvor vi var 250 elever. Før skolealder tilbrakte jeg hverdagen med maks 9 andre barn, pappa jobbet på sjøen og mamma drev butikk. Min yngste går i stor barnehage og eksponeres for langt flere smittekilder enn jeg gjorde fram til skolealder.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Vokste opp i storby med 5 eldre søsken og hund i leiligheten. Var sjeldent syk som barn, og hadde aldri høy feber. Mamma ammet meg til at jeg var 4 måneder, deretter var hun tilbake på jobb og naboen (som hadde en jente på min alder) passet på meg. Begynte i bhg ved 3-års alder. Husker jeg fikk omgangssyke en gang da jeg gikk i 2. eller 3. klasse og ble hjemme hos naboen den dagen. Holdte meg ikke vekke fra nabobarna eller søskene mine.

Foreldrene mine hadde ikke tid eller kapasitet til å holde meg i en liten steril boble. Tror ikke man bør stresse så mye når barna er småsyke, og la dem leke sammen hvis de føler seg i god form. Etter pandemien har det blitt en trend å holde barna isolerte med en gang de nyser...

 

[To be announced]

Vokste opp i storby med 5 eldre søsken og hund i leiligheten. Var sjeldent syk som barn, og hadde aldri høy feber. Mamma ammet meg til at jeg var 4 måneder, deretter var hun tilbake på jobb og naboen (som hadde en jente på min alder) passet på meg. Begynte i bhg ved 3-års alder. Husker jeg fikk omgangssyke en gang da jeg gikk i 2. eller 3. klasse og ble hjemme hos naboen den dagen. Holdte meg ikke vekke fra nabobarna eller søskene mine.

Foreldrene mine hadde ikke tid eller kapasitet til å holde meg i en liten steril boble. Tror ikke man bør stresse så mye når barna er småsyke, og la dem leke sammen hvis de føler seg i god form. Etter pandemien har det blitt en trend å holde barna isolerte med en gang de nyser...

Ting er ikke som de var før. Her i EU (jeg bor ikke i Norge) er det en vanvittig bølge av sykdommer, og vi vet ikke følgene det kan ha på små kropper å ha 5 corona, svineinfluensa, parvovirus (den 5 barnesykdommen), 4 forkjølelsesvirus, 3 ganger skarlagensfeber, 3 ganger omgangssyken, hånd fot munnsykdommen, skabb, lus, 10 øyeinfeksjoner og 3dagersfeber på 1 år. Immunsystemet er ikke en muskel, det blir også svekket av for mye (særlig virusinfeksjoner som covid og influensa). Skarlagensfeber må ofte behandles med antibiotika - når begynner resistensen? Hvorfor er alle så sinnsykt sjuke uansett, er det kanskje noe i at alle er svekkede av coronainfeksjoner? Kurvene går eksponentielt oppover, ser på nrk at dødligheten i Norge hos unge voksne går opp for første gang. På grunn av covid. Og det bekreftes at vi svekkes for hver covidinfeksjon vi får. Jeg synes det er en ubehagelig framtid for barna mine, i tillegg til klimaendringer, ser det ut til at sykdom kommer til å ta en mye større del av hverdagen enn på 90tallet.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

⁰ Ting er ikke som de var før. Her i EU (jeg bor ikke i Norge) er det en vanvittig bølge av sykdommer, og vi vet ikke følgene det kan ha på små kropper å ha 5 corona, svineinfluensa, parvovirus (den 5 barnesykdommen), 4 forkjølelsesvirus, 3 ganger skarlagensfeber, 3 ganger omgangssyken, hånd fot munnsykdommen, skabb, lus, 10 øyeinfeksjoner og 3dagersfeber på 1 år. Immunsystemet er ikke en muskel, det blir også svekket av for mye (særlig virusinfeksjoner som covid og influensa). Skarlagensfeber må ofte behandles med antibiotika - når begynner resistensen? Hvorfor er alle så sinnsykt sjuke uansett, er det kanskje noe i at alle er svekkede av coronainfeksjoner? Kurvene går eksponentielt oppover, ser på nrk at dødligheten i Norge hos unge voksne går opp for første gang. På grunn av covid. Og det bekreftes at vi svekkes for hver covidinfeksjon vi får. Jeg synes det er en ubehagelig framtid for barna mine, i tillegg til klimaendringer, ser det ut til at sykdom kommer til å ta en mye større del av hverdagen enn på 90tallet.

Det der var litt av en pessimistisk holdning.
På individuell basis kan man gjøre utrolig mye for å bremse klimaendringer. Og stress/negativitet er ikke særlig nyttige heller. Det gjør hverken folk eller kloden friskere.

 

[To be announced]

Det der var litt av en pessimistisk holdning.
På individuell basis kan man gjøre utrolig mye for å bremse klimaendringer. Og stress/negativitet er ikke særlig nyttige heller. Det gjør hverken folk eller kloden friskere.

Tja, du kan gjerne kalle det pessimistisk. Jeg kaller det realistisk holdning. Det er fint og flott at Kongens flyvning fra Malaysia til Norge får vanvittig fokus i media, men vet noen her inne at havtemperaturen er høyere enn noen sinne akkurat nå? At hver måned som går siden Desember 2023 er eksepsjonelt varm, statistisk sett og basert på klimatologiske sammenlikninger. Individuelt kan vi gjøre mye, men ingen gjør det som trengs. Det er ubehagelig og føles rart, er mye mer behagelig å bare fortsette som før. Ordner seg, eller? (For ordens skyld: jeg har PhD i klimaforskning/fysikk, så jeg synser ikke helt inni tåkenatten).
Jeg ser på framtiden med ubehag og skepsis, betyr ikke at jeg stresser om akkurat dette temaet - har stress nok med å holde hus rent og barn fødd uten ti tusen meltdowns med 1åring og 3åring Har egentlig gitt opp. Folk skriker og skråler over en hund som blir slått og mishandlet, tilfellet fanges på video og folk tropper opp utenfor huset til fyren. Hundene omplasseres. Griser i Norge slås, pines, grisunger dryles i betonggulv, kastreres uten bedøvelse, kyllinger kvernes levende - folk bryr seg ikke. Folk flest bryr seg ikke om noe som betyr at de må gi opp behageligheter. Hverken om andres ve og vel, om egne barns klimaframtid, om egne barns helsemessige framtid (nåtiden dertil mer, selvfølgelig). Folk bryr seg ikke. De orker ikke. De vil ikke. De fortrenger, godsnakker, hekter seg på overtro eller mer behagelige realiteter. Ære være de som tror alt er fake news, de (Det har jo blitt stor økning i vaksineskeptikere som ikke vil vaksinere barna sine). De må sove sykt godt på natten.