Om frykten for å miste..

[Knerten3]

Etter å ha prøvd lenge og ha mistet en gang i denne prosessen, kan jeg fortsatt ikke helt tro at jeg er gravid. Nå har jeg ikke hatt noen blødninger, men frykter nå MA. Tenker at det umulig kan være liv.. De siste dagene har symptomene vært færre og jeg går å kjenner på alt... Leser her om alle som har mistet i MA og at de nesten alle har hatt en dårlig følelse. Følt at noe er galt.
Føler jeg d sånn fordi jeg er redd, eller fordi jeg også kan oppleve en MA :-(

 

[Plomme]

Hvilke symptomer er det som blir svakere?

Jeg har de siste ukene laget tråder om spotting og kvalme som er borte. Var på ul i dag og fikk se et embryo som har vokst akkurat som det skal. Jeg skjønner deg så godt! Var veldig engstelig før ul i dag, men hadde i bunn en god magefølelse. Dette er sjette gang jeg er gravid, og har ett barn sålangt.

 

[Realisten]

Nå er vel du et stykke på vei? Symptomene er ofte sterkest de fleste ukene. Det er helt normalt at symptomene svinger, jeg har noen gode dager, før jeg har noe med masse kvalme og er utslitt...

 

[Knerten3]

Hvilke symptomer er det som blir svakere?

Jeg har de siste ukene laget tråder om spotting og kvalme som er borte. Var på ul i dag og fikk se et embryo som har vokst akkurat som det skal. Jeg skjønner deg så godt! Var veldig engstelig før ul i dag, men hadde i bunn en god magefølelse. Dette er sjette gang jeg er gravid, og har ett barn sålangt.

Jeg lå våken i halve natt og kjente på symptomer. Syns kvalmen er bedre. Også er ligamentsmertene borte. Var vanskelig å snu seg i senga, men nå kjenner jeg ikke noe..
Lurer på om bare er frykten for MA som er der, eller hva
...
Så tungt d må ha vært for deg å miste så mange ganger så godt at du har vært på ul og alt var bra

 

[Knerten3]

Nå er vel du et stykke på vei? Symptomene er ofte sterkest de fleste ukene. Det er helt normalt at symptomene svinger, jeg har noen gode dager, før jeg har noe med masse kvalme og er utslitt...

Ja er 10+2 nå. Hørte nettopp en pod der JM sa at de første 8 ukene er de verste. Så sinnsykt mye hormoner i sving.
Er bare så redd for å ikke se liv i uke 12

 

[Realisten]

Ja er 10+2 nå. Hørte nettopp en pod der JM sa at de første 8 ukene er de verste. Så sinnsykt mye hormoner i sving.
Er bare så redd for å ikke se liv i uke 12

Jeg grugleder meg til tul uke 12, akkurat som uke 8. Samme frykt som deg... Men mest sannsynlig er det bare å glede seg, dumt å bruke masse energi på å være redd. Jeg får heller ta evt sorger når de kommer. Men vi har nok noen fine små i magen

 

[Plomme]

Ja er 10+2 nå. Hørte nettopp en pod der JM sa at de første 8 ukene er de verste. Så sinnsykt mye hormoner i sving.
Er bare så redd for å ikke se liv i uke 12

Jeg lå våken i halve natt og kjente på symptomer. Syns kvalmen er bedre. Også er ligamentsmertene borte. Var vanskelig å snu seg i senga, men nå kjenner jeg ikke noe..
Lurer på om bare er frykten for MA som er der, eller hva
...
Så tungt d må ha vært for deg å miste så mange ganger så godt at du har vært på ul og alt var bra

Min kvalme forsvant fullstendig ved 7+0! Ikke noe ligamentsmerter heller. Jeg tror kvalmen forsvant fordi jeg har lært meg hvilken mat som trigger kvalmen. Prøvde feks nå å spise laks, og kjenner jeg ble uggen straks. Jeg hviler også enormt mye. Selv om det bare er irrasjonell frykt er det pyton. Jeg skal be om å få samtale med jordmor pga denne angsten som er lammende til tider. Kanskje det er noe for deg også?

Gyn hintet til meg i dag om at noen ting kan man bare ikke kontrollere. Det er så sant, jeg tror noe av frykten kommer av det, at vi er vant til å kontrollere livene våre. Det samme sa tannlegen om tannlegeskrekk. Jeg har bestemt meg for å ikke planlegge så mye fremover sånn at ikke en potensiell sa/ma skal trenge endre så mange planer fremover i tillegg.

 

[Wabu]

Føler veldig med deg, har det akkurat likedan.
Skal på tul på onsdagen og jeg grugleder meg, selv om jeg er forberedt på at ting kan ha gått galt så er det jo uansett trist.
Men klarer fortsatt ikke å glede meg for mye over graviditeten enda.
Har så å si ingen symptomer og selv om jeg ikke hadde det i sist svangerskap heller så gir det meg en dårlig følelse
Selv om jeg vet at det ikke trenger å være noen grunn for den dårlige følelsen annet enn redselen for en ma.

 

[Knerten3]

Føler veldig med deg, har det akkurat likedan.
Skal på tul på onsdagen og jeg grugleder meg, selv om jeg er forberedt på at ting kan ha gått galt så er det jo uansett trist.
Men klarer fortsatt ikke å glede meg for mye over graviditeten enda.
Har så å si ingen symptomer og selv om jeg ikke hadde det i sist svangerskap heller så gir det meg en dårlig følelse
Selv om jeg vet at det ikke trenger å være noen grunn for den dårlige følelsen annet enn redselen for en ma.

Ja jeg føler at alt er over nå. Føler meg ikke gravid. Og lurer på om dette er et tegn... nesten ikke sovet de to siste nettene fordi jeg er så bekymra. De med MA har jo følt d på den måten. At noe er galt...
Har du mistet før?

 

[Knerten3]

Min kvalme forsvant fullstendig ved 7+0! Ikke noe ligamentsmerter heller. Jeg tror kvalmen forsvant fordi jeg har lært meg hvilken mat som trigger kvalmen. Prøvde feks nå å spise laks, og kjenner jeg ble uggen straks. Jeg hviler også enormt mye. Selv om det bare er irrasjonell frykt er det pyton. Jeg skal be om å få samtale med jordmor pga denne angsten som er lammende til tider. Kanskje det er noe for deg også?

Gyn hintet til meg i dag om at noen ting kan man bare ikke kontrollere. Det er så sant, jeg tror noe av frykten kommer av det, at vi er vant til å kontrollere livene våre. Det samme sa tannlegen om tannlegeskrekk. Jeg har bestemt meg for å ikke planlegge så mye fremover sånn at ikke en potensiell sa/ma skal trenge endre så mange planer fremover i tillegg.

Ja d er nok sant. At man føler man vil ha svar
At dette er noe man ikke kan kontrollere.

Men følelsen av at dette har gått galt er så sterk. Har følt meg så annerledes de siste dagene... akkurat som jeg vet at d ikke er liv. Nå lurer jeg på om fastleger har doppler og om jeg kunne stikke innom der idag...

 

[Knerten3]

Jeg grugleder meg til tul uke 12, akkurat som uke 8. Samme frykt som deg... Men mest sannsynlig er det bare å glede seg, dumt å bruke masse energi på å være redd. Jeg får heller ta evt sorger når de kommer. Men vi har nok noen fine små i magen

Uff ja. Har bare den vonde følelsen av at noe er galt syns dette er vanskelig.

 

[Wabu]

Ja jeg føler at alt er over nå. Føler meg ikke gravid. Og lurer på om dette er et tegn... nesten ikke sovet de to siste nettene fordi jeg er så bekymra. De med MA har jo følt d på den måten. At noe er galt...
Har du mistet før?

Jeg har mistet en gang før, da i en blanding av ma/sa begynte å blø ei god stund etter fosteret døde og måtte ha pillehjelp.
Følte ikke på noe spesielt da av vondter eller redsler før jeg begynte å blø.
Svigerinna mistet også nettopp tidlig til ma, men hun hadde alle symptomene helt til hun fikk vite det på tul.
Nei syns det hele er ganske skummelt, å det er jo ikke mye man kan gjøre annet enn å vente til tul å håpe på det beste

 

[Knerten3]

Jeg har mistet en gang før, da i en blanding av ma/sa begynte å blø ei god stund etter fosteret døde og måtte ha pillehjelp.
Følte ikke på noe spesielt da av vondter eller redsler før jeg begynte å blø.
Svigerinna mistet også nettopp tidlig til ma, men hun hadde alle symptomene helt til hun fikk vite det på tul.
Nei syns det hele er ganske skummelt, å det er jo ikke mye man kan gjøre annet enn å vente til tul å håpe på det beste

Mistet en gang jeg også. SA, og tenker d er hvertfall bedre for da vet man.. å oppleve MA og gå m et dødt foster i flere uker må være grusomt.
Hadde TUL i uke 7 og alt var bra
. Men er så redd for at d ikke er liv på neste TUL i uke 12.

 

[alille]

Jeg tror ikke det nødvendigvis er slik at fordi man føler det er noe galt, så er det et tegn på at det faktisk er noe galt. Mange av de som føler at noe er galt tar faktisk feil, og alt er fint! Men disse historiene kommer jo ikke like godt frem på forum, ettersom det er de som "følte riktig" sine historier som blir fortalt.

Jeg mener ikke at man ikke skal ta følelsen på alvor, men at man ikke må la det bli en selvforsterkende spiral. Man føler noe er galt og tar det som en bekreftelse på at noe er galt, og da blir man hvertfall ikke kvitt følelsen av at noe er galt. Frykt og engstelse kan skape disse overbevisende følelsene. Jeg følte ofte at noe var galt med forrigemann, men alt var helt fint... Denne gang har jeg jo vært overbevist om at jeg har mistet pga blødninger, men det har jo gått fint (hittil).

Håper alt står helt fint til inni magen din, og at du kan finne ro og trygghet etterhvert.

 

[Knerten3]

Jeg tror ikke det nødvendigvis er slik at fordi man føler det er noe galt, så er det et tegn på at det faktisk er noe galt. Mange av de som føler at noe er galt tar faktisk feil, og alt er fint! Men disse historiene kommer jo ikke like godt frem på forum, ettersom det er de som "følte riktig" sine historier som blir fortalt.

Jeg mener ikke at man ikke skal ta følelsen på alvor, men at man ikke må la det bli en selvforsterkende spiral. Man føler noe er galt og tar det som en bekreftelse på at noe er galt, og da blir man hvertfall ikke kvitt følelsen av at noe er galt. Frykt og engstelse kan skape disse overbevisende følelsene. Jeg følte ofte at noe var galt med forrigemann, men alt var helt fint... Denne gang har jeg jo vært overbevist om at jeg har mistet pga blødninger, men det har jo gått fint (hittil).

Håper alt står helt fint til inni magen din, og at du kan finne ro og trygghet etterhvert.

Tusen takk for gode ord Godt å høre-
Det er heldigvis ikke alltid ting går som man frykter. Jeg grugleder meg bare til ul i uke 12. Føler det er en milepæl, og at man da kan senke skuldrene litt hvis alt er bra. Har ikke vært redd i tidligere svangerskap, så det kommer av at jeg har mistet,

 

[Plomme]

Tusen takk for gode ord Godt å høre-
Det er heldigvis ikke alltid ting går som man frykter. Jeg grugleder meg bare til ul i uke 12. Føler det er en milepæl, og at man da kan senke skuldrene litt hvis alt er bra. Har ikke vært redd i tidligere svangerskap, så det kommer av at jeg har mistet,

Jeg tror ikke det nødvendigvis er slik at fordi man føler det er noe galt, så er det et tegn på at det faktisk er noe galt. Mange av de som føler at noe er galt tar faktisk feil, og alt er fint! Men disse historiene kommer jo ikke like godt frem på forum, ettersom det er de som "følte riktig" sine historier som blir fortalt.

Jeg mener ikke at man ikke skal ta følelsen på alvor, men at man ikke må la det bli en selvforsterkende spiral. Man føler noe er galt og tar det som en bekreftelse på at noe er galt, og da blir man hvertfall ikke kvitt følelsen av at noe er galt. Frykt og engstelse kan skape disse overbevisende følelsene. Jeg følte ofte at noe var galt med forrigemann, men alt var helt fint... Denne gang har jeg jo vært overbevist om at jeg har mistet pga blødninger, men det har jo gått fint (hittil).

Håper alt står helt fint til inni magen din, og at du kan finne ro og trygghet etterhvert.

Jeg hadde symptomer som kom og gikk frem til i går. Fikk ul pga blødninger i forkant av en flyreise så måtte høre om jeg kunne reise. Men magefølelsen min var faktisk god likevel.

 

[Knerten3]

Jeg hadde symptomer som kom og gikk frem til i går. Fikk ul pga blødninger i forkant av en flyreise så måtte høre om jeg kunne reise. Men magefølelsen min var faktisk god likevel.

Så glad på dine vegne

 

[Plomme]

Så glad på dine vegne

Takk!
Jeg er kjempeheldig som har en god gynekolog, både faglig og med menneskelig Nå har jeg vært så mange gang i fbm ma og sa i år at timene mine der tar ca 5 min.
Han kunne ikke se hva blødningen skyldes, men den kom ikke fra livmor iallfall som han kunne se der og da, og ingen blodansamling i livmor eller i livmorhalsen. Han ville ikke spekulere i hva det skyldtes heller, bare sa at vi måtte forholde oss til at alt så fint ut. Etterpå så blødde jeg en del mer, så jeg gjetter det er noe med skjøre slimhinner.

 

[Knerten3]

Takk!
Jeg er kjempeheldig som har en god gynekolog, både faglig og med menneskelig Nå har jeg vært så mange gang i fbm ma og sa i år at timene mine der tar ca 5 min.
Han kunne ikke se hva blødningen skyldes, men den kom ikke fra livmor iallfall som han kunne se der og da, og ingen blodansamling i livmor eller i livmorhalsen. Han ville ikke spekulere i hva det skyldtes heller, bare sa at vi måtte forholde oss til at alt så fint ut. Etterpå så blødde jeg en del mer, så jeg gjetter det er noe med skjøre slimhinner.

Så flott å kunne ha den støtten og tryggheten som du har i din gyn. Det burde være flere sånne
Håper du slipper flere blødninger nå.

 

[Plomme]

Så flott å kunne ha den støtten og tryggheten som du har i din gyn. Det burde være flere sånne
Håper du slipper flere blødninger nå.

Neida, fra å komme annen hver dag kommer det nå HVER dag...