Om du hadde den 'slemme' ongen

[Prox]

Den overivrige, den brautende, den bråkete, fysiske.
Hva ville du gjort i møte med andre barn?

Eller for å snu situasjonen - om du hadde den rolige, stille, 'snille' og behagelige ongen.
Hva ville du ønsket at foreldrene til den overivrige ongen skulle gjort?


Ønsker å høre flere folks meninger.

Så må få fram at ongen er bare 2,5 år, har fram til nå ikke hatt særlig hørsel (men som nå for noen uker siden ble fikset).
Tilsnakk fungerer der og da men etter noen få minutter blir det for høy lyd, han blir for brå og kan bli fysisk mot andre barn igjen..

 

[Elledille]

Hvis det er i barnehagen du tenker på, så ville jeg hatt en tett dialog med barnehagen, og forventet at de la til rette for at alle barna fikk en best mulig hverdag. De kan formidle at alle er ulike, og at det og feks. ikke høre noen ganger kan føre til uønsket oppførsel, og oppmuntre alle barna til å være tydelige og forståelsesfulle mot hverandre.... Blant annet. Jeg er selv mamma til det barnet, som (andre grunner enn hørsel) ble utpekt som problemet, og jeg har vært ganske åpen med både barnehage og en del andre foreldre hvor problemet kommer fra, slik at de skal se ham med andre øyne enn gjennom "bøllebrillene".

 

[Elledille]

Jeg har også arbeidet i en barnehage hvor vi fikk inn en treåring med svært nedsatt hørsel. Han hadde ikke språk og var veldig utagerende. Vi fikk en spesialpedagog som jobbet med ham, og han fikk dren (tror det var det de gjorde) pg forbedret hørsel. Barna og de andre voksne på avdelingen begynte å bruke en del tegnspråk, dlik at han kunne gjøre seg forstått og kommunisere med alle. Det var en skikkelig solskinnshistorie. Han gikk fra å være "slosskjempe" til å bli en harmonisk gutt med helt normalt temperament

 

[Kengu]

Han er 2,5 år , det er ikke uvanlig at barn er sånn da, hvertfall ikke når man har hørt dårlig.
De som skal snakke med han må huske å sette seg på lne og få oppmerksomheten .
Om han slår/sparker ville jeg tatt han bort fra situasjonen.

 

[ColgateSmile]

Nå er han fortsatt veldig liten, så det er vel kanskje ikke så uvanlig. Men her er frøkna mi 5 år og får ofte naboungene inn på besøk. Da er det en som kan bli veldig fysisk og "plagsom" for de andre barna. Vet også at noen foreldre ikke vil ha dette barnet inn på besøk fordi han blir så fysisk og ofte slår og sparker. Det synes jeg er synd, for det kan jo kanskje være en grunn til det, så jeg prøver så godt jeg kan å inkludere dette barnet også. Foreldrene har ikke sagt noe om det, men tenker at de kunne ha snakket med foreldrene i nabolaget, kanskje oppførselen har en forklaring. da ville det antagelig vært lettere for de andre foreldrene å ha forståelse , i stede for å se på barnet som et problem, der det alltid ender i gråt hvis barna leker med dette barnet. Synd at et barn skal bli utelatt av både barn og foreldre.

 

[Prox]

Barnehagen har god kontroll og vi har en fin dialog, tenker mer på privaten.. Med familie og venners barn.

 

[detnyenicket]

Som mamma til en rolig, forsiktig og behagelig gutt synes jeg det er bra han har en bestevenn som er mer vilter og tøffere. Da drar han gutten min med på litt mer sånn lek, og omvendt
Det jeg derimot ønsker meg fra moren hans er at han må få veiledning i å vise når det er greit og ikke. F.eks er ikke min gutt så glad i klemmer ved avskjed, mens den andre er det, da er det morens jobb og holde gutten tilbake. Eller om han blir litt vel vill i sverdleken og min gutt blir redd. Ikke bare si til min at det bare er lek, men at han kan roe seg litt. Så kan jeg fire opp min.

 

[Caritas]

Barnehagen har god kontroll og vi har en fin dialog, tenker mer på privaten.. Med familie og venners barn.

Jeg ville vært veldig oppmerksom, og stoppet barnet mitt når det ble plagsomt for andres barn. Enten ved å veilede i situasjonen, kanskje leke sammen med barna, eller ved å fjerne barnet fra situasjonen.

Vi har et barn i vår omgangskrets som har litt problematisk oppførsel, det barnet er litt gamlere da riktignok. Der synes jeg det fungerer fint at barnet leker med mine barn når mor er med, men må innrømme at jeg gjør alt for å unngå å møte dem når det er far som følger. Han er alt for sløv, og griper ikke inn når barnet blir hardhendt mot andre. Hører andre klage på det også, og synes det er veldig dumt om både barnet og familien skal få "dårlig rykte", bare for at far ikke orker passe på at barnet oppfører seg akseptabelt.