Om å være bekymret for at det skal gå galt igjen..

Ballettien

Glad i forumet
Mailykke 2018
Hei jenter!

Etter to år med prøving, 2 SA (uke 15 og 5) og BO uke 10 nå i april, skulle vi egentlig ta en pause ut året for å pleie sinnet og oss selv litt. Skjebnen ville det annerledes, og før helgen stod jeg med en positiv test i hånden igjen. Eggløsningen kom tidlig.

Vi er kjempeglade og gleder oss, men nå kommer følelsen og redselen hvor jeg bare venter på at det skal gå galt igjen.. Det er det eneste jeg klarer å tenke på, og det overskygger alt annet.. Tiden går fryktelig seint!

Jeg får tettere oppfølging denne gangen, og skal på tidlig ul når jeg er 7 uker, for å (forhåpentligvis) se et bankene hjerte. Men hvordan skal jeg klare å komme meg gjennom dagene frem til dette? Hva hvis jeg får en dum beskjed denne gangen også?

Det er veldig vanskelig å tenke positivt, selv om jeg prøver å overbevise meg selv om at vi KAN jo ikke være SÅ uheldig?

Jeg har begynt på albyl-e og Crinone, gikk på Crinone sist og, da det viste seg å være BO.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, kanskje noen føler det samme, eller har noen gode ord..
 
Har det på samme måte, helgen min ble helt ødelagt pga bekymringene.
Jeg hadde en MA i mars og en sa i juli, skal på ul om ti dager og håper det er Ok der nede da:nailbiting:
Jeg går på crinone
Sjangsen er jo størst for at det skal gå bra for ossxsmile9
 
Skjønner bekymringen din godt. Her har vi vært gjennom prøverørsforsøk, og vært gjennom BO. Redselen for at dette igjen skal oppleves er alltid til stede. Og det føles som tiden frem mot ul i uke 7 nesten går bakover, men plutselig er dagen der. Jeg var på TUL på fredag, og fikk sett et embryo med bankende hjerte. Fremdeles sitter litt av følelsene rundt BO igjen selv etter positiv TUL. Men gradvis etterhvert som tiden går vil gleden bli større og større over graviditeten.

For oss som har vært gjennom Sa og Bo vil nok alltid bekymringen være tilstede for at det kan skje igjen. Gleden ved en positiv test er så stor, og fallet når noe går galt er ennå større..

Krysser fingrene for at TUL viser et perfekt embryo og dere får høre det nydeligste lyd.. [emoji7][emoji7]
 
Det er nok dessverre helt vanlig å føle på det her når det har gått galt før :( jeg får også helt panikk innimellom.. utrolig vondt og slitsomt! Også dette som egentlig skulle være en fin tid.. vi får prøve å tenke på at sjansen for at det skal gå bra faktisk øker for hver eneste dag som går, og som det sies over her; sjansen er jo absolutt størst for at det skal gå bra! :) Jeg prøver helt ærlig å bare fokusere på andre ting.. det blir jo altoppslukende om man ikke legger det litt bort.. prøver å ikke glede meg så mye og ikke tenke så mye på det, for sist gleda jeg meg så innmari og da raste jo hele verden sammen da det ikke gikk :(
 
Jeg kjenner den følelsen godt..er ikke så mye vi får gjort annet enn å tenke positivt å la dagene gå dessverre. Har hatt 3 MA, 1 senabort i uke 23 og 1 SA. Det som jeg føler hjalp var da de ga meg samme som deg,blodfortynnende og progresteron støtte. Det fikk jeg på siste prøverørsforsøk å har ei lita tulle i armene mine nå❤ noen av oss får dessverre noen motbakker som må bestiges flere ganger..men som regel for vi premien tilslutt❤
Ønsker deg masse lykke til og dette kommer til og gå bra❤
 
Kjenner følelsen:( Jeg bekymrer meg også ofte for om det skal gå galt. Hadde en SA(som nesten ble til MA) i uke 14 i januar. Det var så forferdelig og traumatisk, at jeg er livredd for at det skal skje igjen. Grugleder meg derfor til TUL om et par uker, og hvilken beskjed jeg skal få der.
Men så glimter det også til med optimisme, og jeg tenker at det må jo gå bra denne gangen.
Synes også at dagene går saaaakte:meh:

Krysser fingrene for at dette går bra for oss:)
 
Hei,

Forstår godt at det er veldig frustrerende å ha det slik. Lett for meg å si; men tenk positivt, og smør deg med tålmodighet. Dessverre ikke så mye annet du kan gjøre enn å vente og krysse fingrene.

Lykke til. Håper du får ett flott og langt svangerskap :)
 
Forstår godt kvifor du er usikker og urolig. Eg hadde ein SA i fjor, og til og med den gjer at eg nå nesten går ut i frå at det kjem til å gå galt denne gongen og. Vonar TUL vil gjera det lettare å slappa av og ha trua på det for deg!
 
Back
Topp