Om å endre instilling

[Incinta]

Vet vi er mange utålmodige og slitne høygravide der ute. Tenkte jeg nå skulle ta skikkelig grep og forsøke å snu tankene mine for å gjøre de siste dagene mer positive Vet det ikke er lett når en har økende smerter, redusert bevegelighet eller generelt ubehag osv. Men ikke undervurdér det å tenke i litt andre baner! Tenkte å dele med dere hva jeg synes det hjelper å fokusere på når tålmodigheten røyner Del gjerne dere også, hva det nå enn er som hjelper dere til å holde motet oppe!

- Uansett hvor mange dager det blir på overtid (eller ikke) er det snakk om DAGER, og alt i alt er det lite. En bitteliten brøkdel av svangerskapet. Enden er nær!

- Som førstegangsfødende er det disse siste dagene jeg kan nyte før det kommer en omveltning av dimensjoner. Jeg vil nyte siste rest av frihet før det braker løs, kose meg som best jeg kan med alenetid. Har tid til å lese og pusle med små, overkommelige prosjekter jeg mest sannsynlig ikke vil få tid til framover når babyen er ute. F.eks har jeg en genser å strikke ferdig og jeg har tenkt å lage en babyuro og sy egen ammepute. Det er ingen frist på disse gjøremålene og ingen krise om jeg ikke får gjort det, men det føles meningsfylt å ha noe produktivt å ta fatt i.

- Jeg har god tid. Til alt. Jeg kan sove når jeg vil og hvor lenge jeg vil. Jeg kan slappe av og legge meg på sofaen når som helst. Jeg kan fremdeles selv legge opp dagen og døgnet etter hvordan det passer MEG...

- Og ikke minst, den som venter på noe godt... Det ER en belønning der fremme. Babyen kommer når det er klart. Det er ikke så mye jeg kan gjøre for å kontrollere nettopp det. Nettopp dette med å slippe kontrollen nå er kanskje det vanskeligste for min del og det sin gjør meg mest rastløs - at jeg ikke har makt til å påvirke prosessen. Har f.eks bestemt meg for å la kjærringrådene ligge fordi de stresser meg litt - blir så opptatt av hva som kan fungere og ikke og forventer effekt der det kanskje ikke er grunnlag i det hele tatt

Til sist, ja, jeg skulle helst sett at fødselen startet for en uke siden. Men de kommende dagene vil helt klart bli enklere for meg om jeg ikke ser så mørkt på å kanskje måtte gå ti dager til

 

[Bkno9675532]

Veldig bra skrevet!


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Jotaa]

For å være litt negativ, med tredje barnet på vei er det ikke mye trøst i egentid og sove når man vil disse tankene passer nok bedre til førstegangs.. men kjenner meg igjen i utålmodigheten du føler på.. Her lengtes det veldig etter overraskelsen , og tiden kryper sakte av sted, på tross av full rulle med skolebarn og aktiviteter .


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Incinta]

For å være litt negativ, med tredje barnet på vei er det ikke mye trøst i egentid og sove når man vil disse tankene passer nok bedre til førstegangs.. men kjenner meg igjen i utålmodigheten du føler på.. Her lengtes det veldig etter overraskelsen , og tiden kryper sakte av sted, på tross av full rulle med skolebarn og aktiviteter .


Sent from my iPhone using BV Forum

Det blir en annen situasjon ja, det skjønner jeg godt!

Men er det kanskje ting i din hverdag som du kan hente motivasjon fra? Det skulle være hovedpoenget i innlegget mitt, at det hjelper å se ting fra en annen (mer lysere) side enn å klamre seg fast til å klaging og utålmodighet. For deg kan slike positive tanker f.eks handle om at du vet litt mer om hva du går til, eller at du muligens har en støtte i mer trygghet og ro vi førstegangsfødende ikke har, hvis du skal sammenligne? Hva vet vel jeg...Jeg er uansett sikker på at du har noen gode ting i hverdagen din og at det hjelper LITT å fokusere på nettopp disse i en tung og eviglang ventetid

 

[Veslesnuppis]

For å være litt negativ, med tredje barnet på vei er det ikke mye trøst i egentid og sove når man vil disse tankene passer nok bedre til førstegangs.. men kjenner meg igjen i utålmodigheten du føler på.. Her lengtes det veldig etter overraskelsen , og tiden kryper sakte av sted, på tross av full rulle med skolebarn og aktiviteter .


Sent from my iPhone using BV Forum

Enig i den... 3.gangs her også og må si jeg er veldig sliten og lei. Har høyt Bt og masse kynnere, maserier, murring og nedpress. Gansperre og vond rygg.. I tillegg er 4 åringen syk.
Er det rart jeg er lei??!

Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app

 

[Mamma'11og'14]

Her går det opp og ned. Er generelt mye mer utålmodig nå enn med nr 1, da var jeg overbevist om at jeg kom til å gå over termin. Denne gangen endte jeg opp på sykehus i uke 35+3 med rier, men de ga seg - og etter det ble jeg utålmodig. Men jeg prøver å tenke positivt når jeg klarer det. Bl.a er jeg student, så dette er verdifull tid for å få gjort litt skolearbeid. Og jeg kan nyte late morgener med største poden, gi han korte dager i barnehage. Og sove på dagen dersom jeg ønsker det Mens andre dager kjenner jeg mest på stikkinger, nedpress og en sliten kropp, og bare ønsker at fødselen starter..!

 

[Lillelo]

Når jeg kjenner at jeg blir negativ, så tenker jeg bare på at dette er siste tiden jeg får ha han helt for meg selv, og da kjenner jeg at det i grunn er ganske greit og gå gravid Men så må jeg jo si at jeg hadde egentlig fått beskjed om at jeg sannsynligvis aldri ville bli gravid (i alle fall naturlig), så jeg har kanskje et litt annet utgansgspunkt. I tillegg til at jeg har hatt svært lite plager/smerter, så har full forståelse for at ikke alle synes det er like flott å være gravid.

 

[Bkno9675532]

Jeg er også 3gangs med barn på skole og aktiviteter. Pluss at min mann er selvstendig snekker,som har kommet hjem klokka ni hver kveld i et par uker nå. Men synes likevel det var godt skrevet! og vi kan alltids være flinkere til å tenke positivt!!! Er jo ikke mange dagene igjen for dem fleste nå! min egentid uten barn nå er når jeg er på treninga to ganger i uka(er det jeg orker nå ) og hører på høy musikk og kjenner på at kroppen er en utrolig maskin så får til det meste bare man vil,og har positiv instilling! <3


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Kakedeig]

Er stort sett bare slik a jeg koser meg som gravid jeg, og hadde ikke klaget om et svangerskap var dobbelt så langt
Jeg kommer til å bli glad for å puste skikkelig og bli kvitt bekkenløsningen, men det er ikke slik at jeg tenker negativt over det. Smerter er jeg vant med fra sykdommen min så det får nå være. Bare synes det er så deilig og være gravid, og jeg føler meg så fin
Kommer til å savne å være gravid <3

 

[minmin]

Jeg har vært super heldig. I morgen har jeg siste dag på jobb før permisjon. Å få jobbe i et fysisk yrke og bruke kroppen, har nok ført til at jeg har hatt tre lette svangerskap. På tre svangerskap har jeg hatt to dager med egenmelding og ingen sykemelding. Det gjør også at jeg slipper og bli lei Nå kommer hun mest sannsynlig om to uker og det skal jeg greie og vente masse tid til skogsturer og lekseoppfølging av eldste jenta


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[gla'jenta78]

Jeg prøver på akkurat det samme, så her er et innlegg jeg la ut som trådstarter på Generelt:
Jeg føler meg så heldig som har en samboer som stiller opp for meg og mini hver dag. Han overtok permisjonen min fra januar fordi jeg ikke kunne bære mini, og etter han begynte å jobbe nå i august har han jobba kortere dager for at mini ikke skal få for lange dager i bhg. nå i starten. Han vasker klær, vasker leiligheten, skifter alt av bleier, går ut og leker i sandkassa eller går tur i helgene så jeg skal få slappe av...men tåler allikevel hormontrollet som dukker opp i tide og utide.
Jeg føler meg heldig som kan få barn. Når vi mista englegutten vår i uke 23 for 2.5 år siden mista jeg all tro på at det kunne skje, men nå har jeg en herlig gutt på 15mnd og termin om 9 dager med en lillebror.
Jeg føler meg heldig som har en jobb å gå tilbake til etter permisjonen..full av herlige barn og stort sett takknemlige foreldre.
Jeg føler meg heldig som har venner som stiller opp når ting går til helsike, men som også er der i hverdagen.
Jeg føler meg heldig som hver dag kan stå opp av senga mi...selv om kroppen oppfører seg som en litt sliten 80 åring sin om dagen 
Jeg føler meg heldig som har funnet ut at det er unødvendig å bruke energi på hva andre mener om meg...så fremt jeg ikke har driti meg skikkelig ut eller såra noen jeg bryr meg om...eller de som tapper meg for energi og aldri gir noe tilbake.
Jeg føler meg heldig som kan skrive detta her akkurat nå, og vite at rundt omkring sitter mange som er akkurat like heldige...og de som ikke er det akkurat nå...de har lykken ventende rundt neste sving 

Føler du deg heldig i dag?

 

[Babybambi91]

Har kommet til uke 41 i dag, og sliter litt med tålmodigheten kjenner jeg for vil så gjerne få treffe sønnen min nå
Men jeg nyter også det å få ha han helt for meg selv de siste dagene også, gruer meg litt til han kommer ut og må deles med alle

 

[Mamstilen]

For å være ærlig er det så mange som sier til meg at jeg skal nyte tiden mens jeg kan at jeg er pissredd og vil ikke ha han ut.... Han får bare bli der, er ikke klar


Sent from my iPad using BV Forum

 

[Milla1988- mittførstebarn<3]

føler litt det samme som Ræggyswag. aner jo ikke hva jeg går til ang fødselen og smertene. men gleder meg til å møte han <3

 

[meg&lille]

Det er så viktig med god innstilling! Tror alt blir mye lettere da
Jeg har mine dager med vondter og hormoner som fyker i alle retninger Men synes jeg har hatt et veldig fint svangerskap.
Jeg er også førstegangs, så legger meg nedpå og slapper av/sover når jeg kjenner kroppen trenger det.
Og imens jeg venter har jeg gått til innkjøp av Cosmica sine produkter for ansikt og kropp med summerglow (kan anbefales. Halv pris på Apotek1 nå), stelt neglene, tar lange bad og prøver å nyte tiden og stelle meg som om det kommer en festdag rett rundt hjørnet. Det gjør jo det Tror man føler seg litt friskere og freshere da!
Ellers har vi pusset opp, litt irriterende når snekkeren ikke har vært her på en og en halv uke da Men vi har nå ordnet til de to andre etasjene, så det er fresht og fint Tredje etasje har aldri eksistert før, så alt er nytt der.
Jeg prøver alt jeg kan og virkelig sette pris på hver dag til prinsessa kommer Jeg gleder meg til fødselen! Føler meg priveligert som får oppleve dette. Lille sniken som kom, og snart er hun ute med oss

 

[chaatzy]

For å være ærlig er det så mange som sier til meg at jeg skal nyte tiden mens jeg kan at jeg er pissredd og vil ikke ha han ut.... Han får bare bli der, er ikke klar


Sent from my iPad using BV Forum

føler litt det samme som Ræggyswag. aner jo ikke hva jeg går til ang fødselen og smertene. men gleder meg til å møte han <3

Ikke vær redd og engstelig og grue dere! Ja, nyt tiden for blir sikkert en stund til dere er gravide igjen. men når babyen er født er det et nytt kapittel i deres liv Livet blir forandra og aldri det samme igjen, men til det bedre vil jeg si Og fødselen er heller ikke noe å grue seg til, kroppen vet hva den skal merkelig nok, og så har man jm som veileder så det går så fint for dere begge, og smertene kan man gjøre noe med også hvis man skulle trenge det Jeg venter mitt 3.barn og hadde det ikke vært "verdt" å utsette kroppen for 9mndr med tortur hyperemesis og diverse andre ting og avsluttes med å presse ut en baby.. Så hadde det nok blitt ekstremt mange enebarn her i verden