Ok at folk spør hvilket kjønn jeg ønsker meg?

B

Bkno1856892

Andre møte med forumet
Jeg er gravid for første gang. Vi har funnet ut at det er en frisk liten gutt, noe vi er overlykkelige for. Jeg har helt siden de første ukene fått spørsmål av «alle» om hvilket kjønn jeg ønsker meg, og at jeg passer aller best til å være jentemamma. Svigermoren min har til og med gitt uttrykk for at jente er det eneste hun ønsker seg, og en har vist sin skuffelse over at det er en gutt i magen min.

hva tenker dere om dette? Det er jo helt tullete?

over til noe annet: hvilket kjønn ligger i din mage? Begge er selvfølgelig like velkomment ❤️
 
Det er tullete, men samtidig et reelt spørsmål. Min mor ønsket at lille skulle være en jente, jeg ønsket en gutt. Mannens mor har bare jentebarnebarn fra før og ble kjempeglad for at det var gutt. Det er lov å ha ønsker, men man må jo selvfølgelig ta imot det som kommer uansett :)
 
Uff... Kjenner meg igjen. Vi har to gutter, og vet ikke hva nummer tre blir. Magefølelsen min sier gutt da!
Vi er ikke sikre på at vi kommer til å gå ut med kjønn, for med begge guttene vi har, spesielt nummer to, kom det MANGE stygge kommentarer om "feil kjønn".
"Jaja, det går an å prøve igjen!"
"Stakkars deg som har bare gutter!"

Og nå når vi ble gravide med nummer tre:
"Ja det måtte komme, dere mangler jo jenta! Håper bare ikke det blir gutt igjen da!"

Jeg har begynt å svare, for det er frekt, og så utrolig sårende og stygt. Er ikke guttene mine bra nok? Er ikke jeg som er guttemamma like mye verdt som jentemammer/de med begge kjønn? I tillegg har vi IVF barn, så vi vet det æ få barn, og attpåtil friske, er langt fra noen selvfølge. De fleste mener nok ikke noe vondt med kommentarere sine, men de er sårende og opprørende likevel. Tror nok mange mener man "må" ha en av hver, og tar som en selvfølge at alle ønsker seg det.
Gled deg over barnet i magen, og gjerne gi tilsvar til de som komme rmed sånne idiotiske kommentarer... Man håper på et friskt og velskapt barn, kjønn spiller ingen rolle, og når det er sagt... Livet som guttemamma er aldri kjedelig, og man blir overøst med prompehumor og kjærlighet :Heartblue
 
Med første så må jeg ærlig innrømme at jeg hadde et bittelite håp om jente, men overraskelsen var ikke stor da det viste seg at det var en gutt. I min manns familie er det 4 generasjoner med kun guttebarn :) da vi ventet nr 2 så spilte det ingen rolle hva som skjulte seg i magen, en gutt til hadde bare vært kjekt. Men da var det en jente inni magen :HeartpinkOg etter å ha mistet utallige ganger, samt hatt blødninger i alle svangerskap, så tenker jeg tilbake på at kjønn spiller overhodet ingen rolle så lenge vi får et friskt barn. Nå som vi venter nr 3, så har vi magefølelse på jente, dette fordi vi vet når unnfangelsen fant sted. Men igjen, uansett hva som kommer så er det viktigst at alt står bra til med den lille

Men ja, enkelte tenker nok ikke over kommentarene sine når det kommer til kjønn :/
 
Jeg har gutt fra før, og det hender at jeg tenker at det hadde vært fint å få ei jente nå, for å - ja, og der stopper jeg og tenker: for hva egentlig? Barn er så utrolig forskjellige at det å ha én gutt ikke har så mye å si for hvordan det er å ha sønner sånn helt generelt, og det samme gjelder jenter. Det er nok bare et bilde basert på antakelser om hvordan en gjennomsnittlig jente eller gutt «er». Eller eventuelt hvilke kjønnsstereotypier de (og jeg som mamma) blir konfrontert med.
Så personlig kommer jeg ikke så veldig langt i den tankerekken - selv om det hender jeg har et bilde av ei søt jente med sommerkjole i hodet når jeg drømmer om barnet mitt :).
 
Jeg opplever at folk sier det ene og det andre, siden vi ikke vet hva vi får. Vi ønsker ikke å vite det :)

Og jeg merker jo hvor opptatt folk er av hvilket kjønn vi kommer til å få. Det er jo gøy å skravle om, men negative kommentarer om det ene eller det andre kjønnet, eller fordommer synes jeg ikke er greit.
Jeg synes heller ikke det er greit når folk ønsker seg et kjønn på våres vegne.

Jeg kan like godt ha 3 sønner som 3 døtre.
Eller, kanskje heller 3 sønner fremfor 3 døtre i tenåringsalderen og utfordringene, iallefall hvis de ligner på 14 år gamle meg :D
 
Last edited:
Bebe2020 skrev:
Jeg har gutt fra før, og det hender at jeg tenker at det hadde vært fint å få ei jente nå, for å - ja, og der stopper jeg og tenker: for hva egentlig? Barn er så utrolig forskjellige at det å ha én gutt ikke har så mye å si for hvordan det er å ha sønner sånn helt generelt, og det samme gjelder jenter. Det er nok bare et bilde basert på antakelser om hvordan en gjennomsnittlig jente eller gutt «er». Eller eventuelt hvilke kjønnsstereotypier de (og jeg som mamma) blir konfrontert med.
Så personlig kommer jeg ikke så veldig langt i den tankerekken - selv om det hender jeg har et bilde av ei søt jente med sommerkjole i hodet når jeg drømmer om barnet mitt :).
Klikk for å utvide …

Jeg er så enig!!! Jeg møter mange oppfatninger av hvordan gutter ER, og da inkludert mine. Grisete , bråkete, voldsomme, vanskelige å oppdra... Jeg har to støpt i samme form, samme utgangspunkt og samme forutsetninger... Ingen av de er såkalt "typisk gutt", men en blanding av mange kvaliteter og personlighetstrekk.... Og de er HELT forskjellige. ;)De leker med dukker og biler, bygger lego og leker butikk. Er kjærlige og omsorgsfulle, slåss og krangler... :rolleyes:
 
Takk for mange tilbakemeldinger. Det hjelper å prate om ting her inne. Jeg er enig med Livvea over her om at det ikke er ok at andre ønsker seg et spesifikk kjønn på våres vegne. Men dere har nok rett, mange tenker seg ikke om.
 
Kystvaktkone skrev:
Uff... Kjenner meg igjen. Vi har to gutter, og vet ikke hva nummer tre blir. Magefølelsen min sier gutt da!
Vi er ikke sikre på at vi kommer til å gå ut med kjønn, for med begge guttene vi har, spesielt nummer to, kom det MANGE stygge kommentarer om "feil kjønn".
"Jaja, det går an å prøve igjen!"
"Stakkars deg som har bare gutter!"

Og nå når vi ble gravide med nummer tre:
"Ja det måtte komme, dere mangler jo jenta! Håper bare ikke det blir gutt igjen da!"

Jeg har begynt å svare, for det er frekt, og så utrolig sårende og stygt. Er ikke guttene mine bra nok? Er ikke jeg som er guttemamma like mye verdt som jentemammer/de med begge kjønn? I tillegg har vi IVF barn, så vi vet det æ få barn, og attpåtil friske, er langt fra noen selvfølge. De fleste mener nok ikke noe vondt med kommentarere sine, men de er sårende og opprørende likevel. Tror nok mange mener man "må" ha en av hver, og tar som en selvfølge at alle ønsker seg det.
Gled deg over barnet i magen, og gjerne gi tilsvar til de som komme rmed sånne idiotiske kommentarer... Man håper på et friskt og velskapt barn, kjønn spiller ingen rolle, og når det er sagt... Livet som guttemamma er aldri kjedelig, og man blir overøst med prompehumor og kjærlighet :Heartblue
Klikk for å utvide …

Jeg føler med deg. så utrolig frustrerende. Men FANTASTISK at IVF funker for dere og at dere har lykkes <3 Veldig godt å høre! Sender deg mange klemmer.
 
Jeg vil tro at folk ikke tenker over det slik vi gjør. Det blir nok sagt i beste mening.
Men for oss gravide, som får høre daglig av kolleger, familie, venner, folk på venterommet: så blir totalsummen av alt vi hører, så mye tilsammen.
Jeg føler jeg blir lei av å snakke om det "med alle". Så jeg har begynt å svare høflig, men kort, for å avslutte temaet eller så de ikke finner det interresant å skravle om det med meg..
 
Og en annen ting, som er et lite sidespor, men som jeg føler på.. det er at jeg ønsker virkelig ikke å vite kjønnet.
Jeg gleder meg STORT over å ha det som en overraskelse. Det er viktig for meg!

Men føler mange ikke respekterer det. Noen vil vite babypulsen så de kan analysere den, noen vil se ultralydbildene en gang til for å studere hva de tror det er. Noen vil studere magen min for å se an formen på den og vurdere. Noen vil vurdere utifra hvor dårlig jeg var, eller ikke var...

Jeg føler ønsket mitt ikke blir respektert, på grunn av deres egen nysgjerrighet!! Jeg blir både lei meg og irritert.

Men så koser jeg meg litt også med å tenke inni meg at alle tar feil når de gjetter, for alle gjetter så forskjellig.

Til og med mamma begynte å spørre lurespørsmål, da ble jeg kvass.

#dagensutblåsning
 
Kystvaktkone skrev:
Uff... Kjenner meg igjen. Vi har to gutter, og vet ikke hva nummer tre blir. Magefølelsen min sier gutt da!
Vi er ikke sikre på at vi kommer til å gå ut med kjønn, for med begge guttene vi har, spesielt nummer to, kom det MANGE stygge kommentarer om "feil kjønn".
"Jaja, det går an å prøve igjen!"
"Stakkars deg som har bare gutter!"

Og nå når vi ble gravide med nummer tre:
"Ja det måtte komme, dere mangler jo jenta! Håper bare ikke det blir gutt igjen da!"

Jeg har begynt å svare, for det er frekt, og så utrolig sårende og stygt. Er ikke guttene mine bra nok? Er ikke jeg som er guttemamma like mye verdt som jentemammer/de med begge kjønn? I tillegg har vi IVF barn, så vi vet det æ få barn, og attpåtil friske, er langt fra noen selvfølge. De fleste mener nok ikke noe vondt med kommentarere sine, men de er sårende og opprørende likevel. Tror nok mange mener man "må" ha en av hver, og tar som en selvfølge at alle ønsker seg det.
Gled deg over barnet i magen, og gjerne gi tilsvar til de som komme rmed sånne idiotiske kommentarer... Man håper på et friskt og velskapt barn, kjønn spiller ingen rolle, og når det er sagt... Livet som guttemamma er aldri kjedelig, og man blir overøst med prompehumor og kjærlighet :Heartblue
Klikk for å utvide …

samme her!
To fantastiske gutter! Drit lei av å høre at «ja nå kommer vel prinsessen endelig!».... det er jo ikke sikkert det nemlig! Blir glad for en gutt til.
 
Kjenner meg igjen i mange dere over her. Har en mamma som alltid skal fortelle meg hvor heldig jeg er som har én av hver. Jeg har to barn, hun har to barn. At hun ønsket seg en gutt har da vel ingenting med meg å gjøre.
Synes også det er ubehagelig når andre skal håpe på et bestemt kjønn på vårt barn.
Da jeg fikk forrige fikk jeg ofte spørsmål om hva jeg håpet det ble, og kunne til og med si at jeg hadde veldig lyst på enda en gutt, og da fikk jeg flere ganger til svar av andre "åja, men jeg håper du får jente jeg". Altså, hvorfor??
 
Bare et lite tillegg...
Min mor var veldig på at jeg måtte ha jente. At jeg måtte få lov å handle rosa, hun måtte få strikke kjoler og kjøpe hårspenner. Enn om jeg ikke fikk lov å bli mormor?! (som om farmor var noen nedtur da..) Uansett, ingen kommentarer gjorde meg så lei meg som mamma sine. Etter mange års prøving kom nummer én, og etter enda flere år nummer to, med prøverør.

Tårer, fortvilelse, sinne, skuffelse, og alt det der måned etter måned, år etter år. Jeg klemte det i mamma en gang mens vi prøvde på nummer to. Om hun ANTE hva det kostet oss i det hele tatt å få barn. Både økonomisk, men mest emosjonelt. Hva det kostet forholdet, familien og oss personlig. Hun knakk helt sammen, for hun hadde mistet så mange ganger. Det er en grunn til at det er 6 år mellom meg og broren min. Men hun hadde aldri sagt det eller snakket om det. Og siden den gangen har hun ikke nevnt rosa. Bare hvor heldig hun er som har to flotte barnebarn.

Og jeg tror mange, kanskje nesten alle som kommer med kommentarer er der. De tenker seg ikke om. Mener ikke egentlig noe med det, men føler seg berettiget til å ha en slags mening om temaet. De fleste blir stille når man konfronterer de med det. Men ja, jeg skulle ønske flere tenkte seg om før de sa noe...
 
Last edited:
Chawa skrev:
Kjenner meg igjen i mange dere over her. Har en mamma som alltid skal fortelle meg hvor heldig jeg er som har én av hver. Jeg har to barn, hun har to barn. At hun ønsket seg en gutt har da vel ingenting med meg å gjøre.
Synes også det er ubehagelig når andre skal håpe på et bestemt kjønn på vårt barn.
Da jeg fikk forrige fikk jeg ofte spørsmål om hva jeg håpet det ble, og kunne til og med si at jeg hadde veldig lyst på enda en gutt, og da fikk jeg flere ganger til svar av andre "åja, men jeg håper du får jente jeg". Altså, hvorfor??
Klikk for å utvide …

folk altså. Fader.
 
Det hører kanskje ikke hjemme her, men jeg opplevde ikke en eneste negativ kommentar på at jeg ventet gutt nummer 3 sist.
 
Faren min fikk gjennom hele barndommen, og godt oppi årene høre av sin mor at hun hadde ønsket seg en jente til slutt. Han var den yngste i en søskenflokk på 7.
Søsteren min har 4 sønner, og er veldig bevisst på at ingen av dem skal føle seg uønsket.

Det er selvsagt lov å ønske seg det ene eller det andre, men til syvende og sist er jo det viktigste at barnet er friskt.

Vi har ikke fått vite kjønn ennå, så når folk spør om vi vet hva vi får, så svarer jeg som regel at vi håper det er et menneskebarn, men at det ligner mer på en reke på bildene fra TUL. :rolleyes:
 
Har selv fått det spørsmålet med alle barna :O merkelig men tydeligvis noe mange lurer på! Må selv innrømme at jeg ønsket meg litt mer jente med nr 2 siden vi hadde gutt fra før!
Noe annet som er veldig spesielt er hvordan «alle» antar at man er ferdige med barn når man har fått «drømmen» - altså en jente og en gutt.. har man flere jenter eller flere gutter så spør ofte folk når man skal få «nestemann» fordi man såklart må prøve på det motsatte kjønn.. vi fikk aldri det spørsmålet og selv familie ble litt sjokkert da vi ble gravid med nr 3.. for vi hadde no en av hver :P
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp