Mor til tre
Andre møte med forumet
Ligger her våken, var nettop på do, og jeg blør. Jeg bare HÆ?
Seinest i går gratulerte min svigerinne meg med 12 fullgåtte uker. Da skulle det «liksom» være tryggere. Men nei, det går vell bare feile veien nå. Og jeg er trist, veldig trist. 12 uker og så STOPP.
Ett lite snev av indre håp tviholder jeg i….. er «bare» blod ikke smerter. Men hvem prøver jeg å lure? Det begynner vell snart med kramper innen dagen blir lys der ute.
Nei dette var trist.
Eneste pitte lille trøst for min del er å tenke at fosteret må ha vært for dårlig til å blitt ett friskt menneske.
Seinest i går gratulerte min svigerinne meg med 12 fullgåtte uker. Da skulle det «liksom» være tryggere. Men nei, det går vell bare feile veien nå. Og jeg er trist, veldig trist. 12 uker og så STOPP.
Ett lite snev av indre håp tviholder jeg i….. er «bare» blod ikke smerter. Men hvem prøver jeg å lure? Det begynner vell snart med kramper innen dagen blir lys der ute.
Nei dette var trist.
Eneste pitte lille trøst for min del er å tenke at fosteret må ha vært for dårlig til å blitt ett friskt menneske.