Og der kom bekymringene tilbake

S

Silje1982

Forumet er livet
Er det mange bekymret sjeler?:) Tenker dere graviditet hele tiden, kjenner etter på symptomene osv osv?:)

Jada, slik er det her:) I går hadde jeg en god dag utenom en episode hvor livmoren strakk seg. Det var helt sinnsykt vondt:) I dag er jeg heller ikke så veldig dårlig. Kjenner et par antydninger til litt kvalme, men ikke sånn kjempe mye. Huff, er det et dårlig tegn? Går det galt med spiren min? Ååååå, 3 uker til ultralyd er lenge og vente:)
 
nope, tar for mye energi å tenke på alt som kan skje og ikke hva som vi står ovenfor nå...
 
Kjenner etter alle de samme tingene, men klarer å slappe av til tross for lite symptomer. Ikke noe moro å gå sånn og bekymre seg. Kan ikke alltid styre tankene, men har på en måte bestemt meg for at det ligger utenfor min makt om dette går bra eller ikke.

Sannsynligvis er jo alt bra! Forstår at det kjennes lenge til ul, men tenk hvor mye du kommer til å få se når dagen endelig er der [;)]
 
Jeg var veldig bekymret dagen før jeg skulle til legen, for da visste jeg at det var litt sånn enten eller,for jeg syn symptomene mine hadde vært bort en stund! men kom fra legen med gode nyheter og da kjente jeg kroppen min roa seg mye mer ned! og de siste dagene har livmora strekt seg masse kjenner jeg!! så så lenge man klarer å slappe av så tror jeg man slipper masse bekymringer!
 
Dere har helt rett jenter:) Det er jo ikke noe vits i og bekymre seg. Vi kan jo ikke gjøre noe fra eller til. Skjer det noe så skjer det noe. Og jeg har jo som regel ikke tid til å tenke med tanke på at jeg har to små, men innimellom så kommer tankende snikende. Og hvorfor skulle jeg miste. Jeg har jo aldri gjort det før så får jo bare tenke at da skjer det nok ikke nå:)
 
Tror de fleste går rundt og bekymrer seg. Sambo sjekker puppene mine daglig. Jeg krever det. Om de har blitt mindre eller er bittelitt mykere enn de var dagen før, så begynner jeg nesten å gråte=P. Men selvfølgelig forandrer de seg også. Akkurat som med de andre symptomene.

Men heldigvis så er det veldig få av oss så må forlate de andre=).

Tror bekymringen hører med i symptomene=)
 
ORIGINAL: turteldue

nope, tar for mye energi å tenke på alt som kan skje og ikke hva som vi står ovenfor nå...


signerer denne..

men jeg kjenner jeg får vondt i magen da det er så mange som mister her inne nå og spesielt så langt utti...
 
Er fryktelig mange som blir borte nå. Skummelt. Men hva kan vi gjøre...
Om vi skal miste eller ikke, har ikke vi noe kontroll over uansett. Kanskje vi bør legge bort alle bekymringer og heller nyte det så lenge vi har det=). Enten det er en uke til eller 30 uker til.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp