Nytt svangerskap etter dødfødsel

Solsikke20

Forelsket i forumet
Himmelbarn
Februarbarna 2023
Marsboerne 2023
Hei!
Kort fortalt mistet vi datteren vår i dødfødsel i januar. Hun hadde en svulst på utsiden av kroppen som forårsaket hjertestans, og kroppen min satte selv i gang fødsel i uke 24.

Vi går nå inn i pp4 etter fødsel, og det engster meg at jeg ikke har blitt gravid enda. Ikke fordi det føles for lenge ut etter fødselen, men fordi vi brukte 1 år på å bli gravid med henne. Vi er begge 22 år, så statistikken tilsier at vi lett burde blitt gravide. Har i dag tatt blodprøver for å sjekke hormonverdiene, men ul undersøkelse av livmor og regelmessige menstruasjoner etter fødsel tyder på at ting er som de skal.

Er det andre som kjenner igjen samme følelsene? Hvor lang tid tok det for deg/dere å bli gravid igjen etter dødfødsel/senabort/mistet barn kort tid etter fødsel?

Ønsker så sterkt å bli gravid igjen og få et etterlengtet hjerteplaster i armene. I august er det to år siden vi kastet ppillene, men fremedeles ingen levende baby i armene :sorry:
 
Hei:Heartred Så trist å høre om dødfødselen av jenta deres. Jeg skjønner veldig godt den følelsen når alt som betyr noe er å bli gravid igjen.. Men vær så snill å ikke stress deg selv med alt som kan være galt osv. Kroppen trenger tid! Dere har fått det til før og får det til igjen!:) Og dere har god tid. Jeg ble gravid i januar, 5 mnd etter dødfødsel. Jeg var superbekymra for at vi ikke skulle få det til igjen når det ikke gikk i.l.a de 2-3 første p.p. Klarte ikke tenke på annet. Bynte å stresse veldig. Gikk også å sjekka det ene og andre.. ble møkk lei prøvinga til slutt.. Men plutselig gikk det! Sett i ettertid tok det vel ikke så lang tid, m.t.p at kroppen akkurat hadde vært gjennom et sv.skap.

Jeg fikk råd om å droppe e.l.tester o.l. Klarte ikke helt det, men klarte etterhvert å stresse litt mindre tror jeg. Bynte å jobbe igjen og fikk fokus over på litt andre ting.

Litt rotete svar midt på natta, dette. Men er så smertelig klar over hvor vond denne fasen er. Håper du kan klare å slippe tankene litt, og slappe av. Stor klem til deg :Heartred
 
Trist å lese, klem til deg ❤️:(

Jeg var ganske desperat etter å bli gravid etter vår senabort uke 22. Vi ble gravid 7. forsøk, og sett i ettertid er jeg litt takknemlig for å få litt pause i hodet og kropp før jeg fikk gjennom nytt svangerskap og alt som følger med. Det er mye lettere å akseptere det når hjerteplasteret er ute, for nå betyr ikke den ventetiden noe særlig uansett.

Å prøve i et år er jo (dessverre) normalt for friske par, så det trenger jo ikke ta like lang tid denne gangen! Søsteren min og mannen prøvde o et år med førstemann. Neste unge ble til i første syklus de prøvde. Håper en ny spire sitter neste syklus for dere ❤️ Det er enorm tøff tid å prøve å bli gravid igjen etter tap. Jeg opplevde alt mye lettere så snart det var håoi nytt svangerskap. Hold ut ❤️
 
Hei:Heartred Så trist å høre om dødfødselen av jenta deres. Jeg skjønner veldig godt den følelsen når alt som betyr noe er å bli gravid igjen.. Men vær så snill å ikke stress deg selv med alt som kan være galt osv. Kroppen trenger tid! Dere har fått det til før og får det til igjen!:) Og dere har god tid. Jeg ble gravid i januar, 5 mnd etter dødfødsel. Jeg var superbekymra for at vi ikke skulle få det til igjen når det ikke gikk i.l.a de 2-3 første p.p. Klarte ikke tenke på annet. Bynte å stresse veldig. Gikk også å sjekka det ene og andre.. ble møkk lei prøvinga til slutt.. Men plutselig gikk det! Sett i ettertid tok det vel ikke så lang tid, m.t.p at kroppen akkurat hadde vært gjennom et sv.skap.

Jeg fikk råd om å droppe e.l.tester o.l. Klarte ikke helt det, men klarte etterhvert å stresse litt mindre tror jeg. Bynte å jobbe igjen og fikk fokus over på litt andre ting.

Litt rotete svar midt på natta, dette. Men er så smertelig klar over hvor vond denne fasen er. Håper du kan klare å slippe tankene litt, og slappe av. Stor klem til deg :Heartred
Tusen takk for svar, og for at du anerkjenner de følelsene jeg kjenner❤️ Og lei meg for å høre at du også har måttet gå igjennom et slikt mareritt…

Begynte å jobbe igjen bare 4 uker etter fødsel pga. lite forstående fastlege som gjenfortalt med sine egne ord «tvang meg ut i jobb». Det har vært utrolig tøft, ettersom jeg i jobben stadig blir eksponert for spedbarn og gravide. Så på en måte holder jeg meg opptatt med jobb, og alt er tilbake til «normalt» igjen. Men tankene går fremdeles i de baner om ny graviditet, uansett hvor opptatt jeg er…
Følte du selv at du stresset mye med å bli gravid igjen? For jeg føler egentlig ikke at jeg stresser i den forstand. Ja - jeg tenker mye på det, tar eggløsningstester osv. Men jeg er ikke urolig i kroppen, og sover greit om natten og har normal matlyst osv. Så kjennes på en måte ut som at kroppen er klar for et nytt svangerskap…
 
Trist å lese, klem til deg ❤️:(

Jeg var ganske desperat etter å bli gravid etter vår senabort uke 22. Vi ble gravid 7. forsøk, og sett i ettertid er jeg litt takknemlig for å få litt pause i hodet og kropp før jeg fikk gjennom nytt svangerskap og alt som følger med. Det er mye lettere å akseptere det når hjerteplasteret er ute, for nå betyr ikke den ventetiden noe særlig uansett.

Å prøve i et år er jo (dessverre) normalt for friske par, så det trenger jo ikke ta like lang tid denne gangen! Søsteren min og mannen prøvde o et år med førstemann. Neste unge ble til i første syklus de prøvde. Håper en ny spire sitter neste syklus for dere ❤️ Det er enorm tøff tid å prøve å bli gravid igjen etter tap. Jeg opplevde alt mye lettere så snart det var håoi nytt svangerskap. Hold ut ❤️
Så vondt å lese at du har måttet gå gjennom dette :sorry: ❤️
Skjønner veldig hva du mener. Jeg tenkte jo aldri over det året vi hadde prøvd å bli gravide når jeg først var gravid med henne. Man glemmer det vel fordi det er så innmari verdt det❤️

Det gjør godt at du sier at du opplevde alt som lettere når du ble gravid igjen. Det er litt sånn det kjennes ut nå. Om jeg bare kan bli gravid igjen så blir allting lettere. Som om livet står på vent til en ny graviditet inntreffer. Det er så vanskelig å akseptere at det ikke kom en levende baby som vi så for oss, når vi var millimeter unna å ha henne hos oss i live… Tusen takk for så gode og støttende ord. Håper vår dag også kommer❤️
 
Tusen takk for svar, og for at du anerkjenner de følelsene jeg kjenner❤️ Og lei meg for å høre at du også har måttet gå igjennom et slikt mareritt…

Begynte å jobbe igjen bare 4 uker etter fødsel pga. lite forstående fastlege som gjenfortalt med sine egne ord «tvang meg ut i jobb». Det har vært utrolig tøft, ettersom jeg i jobben stadig blir eksponert for spedbarn og gravide. Så på en måte holder jeg meg opptatt med jobb, og alt er tilbake til «normalt» igjen. Men tankene går fremdeles i de baner om ny graviditet, uansett hvor opptatt jeg er…
Følte du selv at du stresset mye med å bli gravid igjen? For jeg føler egentlig ikke at jeg stresser i den forstand. Ja - jeg tenker mye på det, tar eggløsningstester osv. Men jeg er ikke urolig i kroppen, og sover greit om natten og har normal matlyst osv. Så kjennes på en måte ut som at kroppen er klar for et nytt svangerskap…
Det var tidlig å begynne å jobbe igjen..skjønner godt at det har vært tøft. Spesielt med det yrket. For meg tok det litt lenger tid. Etter 8 uker med sykmld begynte fastlegen å pushe..men var ikke tilbake i jobb før etter 12 uker, og da bare 2 dager i uka.
Jeg også tror jeg sov og spiste som normalt, men følte likevel at jeg stressa med å bli gravid igjen ja..tenkte på d hele tida, og hadde følelsen av at livet ikke kunne gå videre før jeg var gravid igjen. Samtidig var det jo en tung sorgprossess.
Er fortsatt veldig redd da..for at det ikke skal gå bra nå heller.
Ønsker deg alt det beste❤️ Klem
 
Back
Topp