nytt år nye muligheter? :)

[lysengeln]

Hei damer
Må innrømme at jeg er veldig lat til å være innpå her til tider
Noen ganger er jeg her støtt å ser, andre perioder så glemmer jeg forumet.

Men tenkte jeg skulle sjekke litt inn nå, før jeg drar på jobb, og høre hvordan alle har det?
Tenker jo på dere av og til, og er spent på hvordan 1åringene har det.

Her har elgen nettopp kommet seg etter streptokokker, så han har vært hjemme i nesten 2 uker nå.
Og idag er han i barnehagen
Han er en sprek gutt, som vet hva han vil, sikkert noe han har lært fra søskene
Han har ikke noe varige men etter operasjonen, og hodet hans er nydelig blitt.
Selv om jeg synes det var nydelig fra starten av

Ellers så har jeg fått meg jobb i en garnbutikk, som jeg stortrives i.
Har lillesøsteren min, som er 7år, veldig mye på besøk for tiden, pga noe dritt med stepappan min
Han fikk bekreftet at han har hodgekins lymfom (kreft), som har spredd seg fra nederst i magen til lungene
Men vi vet ikke enda hvor langt kreften har kommet enda, for han skal ikke ta biopsi før imorgen.
Jeg er livredd for far, men må tenke på barna mine og lillesøsteren min. Så jeg kan ikke bryte ihop, så derfor tenker jeg ikke så mye på sykdommen hans for tiden.
Mamma ønsket seg et rolig år, i nyttårsforsett, men det gikk ikke lenge før det ble action.
Og far holder motet og humoren oppe, noe som er rent fantastisk
Han var på NAV her en dag før han dro til Trondheim, og der sto det på en plakat:
Viss alt håp er ute, så ikke sett inne

Og den likte far Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert når han fortalte den, men samtidig så begynte jeg å le, for han er ekspert på å få familien til å le
Og mamma er en fantastisk sterk person, for hun står enda på sine 2 ben, etter alt..
Først fikk tanten min kreft rett før jul, og hun har nettopp tatt en operasjon for å prøve å fjerne mest mulig.
Så ble andre tanten min syk, på en helt anna måte igjen, men like farlig. Hun og holder på å komme seg.
Så ble far syk Og mamma står enda på bena sine, utrolig nok

Mamma er mitt forbilde <3

Men nå rekker jeg ikke å skrive mer før jobb.
Var jo ikke helt med meningen at det skulle bli en lang avhandling dette, men er så godt å få ut noe til fremmede, som skjønner uansett

Men nå får vi snakkes

 

[3.mannpåveg]

Uff så trist her fekk pappa påvist kreft i romjula, men heldigvis var det oppdaga tidlig og er operert bort no! Håper det går bra med stefaren din, fin innstilling han har! Heldig lillesøster som har deg no!
Her er vetleguten i full fart, stabbar rundt og er no begynna å klatre! Men han har og rolige periodar, kan sitte lenge og putle med leiker. Og så elsker han bøker! Han er ein veldig bestemt gutt som veit kva han vil! Ganske lik sin mor har ikkje fått barnehageplass enda, så eg jobber bare 40% så syr vi det til på eit vis! Synes det er godt å ha han heime ei stund til

 

[lysengeln]

Ja han er kjempe sterk, med ei fin innstilling Og det trenger han, for til vanlig er han ikke en frisk mann, så dette bare toppet alt lixom. Men han kommer seg gjennom, det er han bare nødt til

Så koselig å få høre om vetlegutten
Kjenner jeg misunner deg litt nå, siden du har han hjemme så mye
Her begynte elgen i bhg når han var 9mnd, dessverre :s
Han stortrives i bhg, og jeg er kjempe fornøyd selv. Sånn viss man ser bort fra at jeg savner kvalitetstiden vår hjemme.
Han er bestandig utslitt når han kommer hjem, og han har ikke så lange dager heller, like lenge som skolen er.
Men han er så aktiv i bhg og sover nesten ikke, så det tar jo selvsagt på. Nesten så jeg skammet meg da jeg tenkte da han fikk feber "åååh, litt alene tid bare oss 2".. Selvsagt liker jeg ikke at han er syk, men det var godt med kvelitetstiden vår hjemme alene

Og han er dessverre enda dårlig, så imorgen må vi til legen igjenn, og denne gangen gir jeg ikke opp før de finner ut hva som feiler han, for han ble jo bare mer syk av penicillinen, og jeg mener ikke allergisk reaksjon, men at han har en betennelse i kroppen enda som han ikke har blitt kvitt.
Nå har han plagdes mye med øyekatarr, og hoste siden han var liten, så jeg vil de skal sjekke opp det. Og finner de ikke ut på legekontoret hva som feiler han, så skal vi på sykehuset, for der må de da greie å finne ut hva som skjer..?
Er så fælt at han våkner med 38,5 i feber på morningen, og legger seg med 38-39 i feber på kveldene
Og nå har vi sett ann noen dager, åsså ble han feberfri imårres og igår mårres, men fått feber på ettermiddagene begge dagene, så dette går ikke lengre..!

 

[Real]

Hei damer
Må innrømme at jeg er veldig lat til å være innpå her til tider
Noen ganger er jeg her støtt å ser, andre perioder så glemmer jeg forumet.

Men tenkte jeg skulle sjekke litt inn nå, før jeg drar på jobb, og høre hvordan alle har det?
Tenker jo på dere av og til, og er spent på hvordan 1åringene har det.

Her har elgen nettopp kommet seg etter streptokokker, så han har vært hjemme i nesten 2 uker nå.
Og idag er han i barnehagen
Han er en sprek gutt, som vet hva han vil, sikkert noe han har lært fra søskene
Han har ikke noe varige men etter operasjonen, og hodet hans er nydelig blitt.
Selv om jeg synes det var nydelig fra starten av

Ellers så har jeg fått meg jobb i en garnbutikk, som jeg stortrives i.
Har lillesøsteren min, som er 7år, veldig mye på besøk for tiden, pga noe dritt med stepappan min
Han fikk bekreftet at han har hodgekins lymfom (kreft), som har spredd seg fra nederst i magen til lungene
Men vi vet ikke enda hvor langt kreften har kommet enda, for han skal ikke ta biopsi før imorgen.
Jeg er livredd for far, men må tenke på barna mine og lillesøsteren min. Så jeg kan ikke bryte ihop, så derfor tenker jeg ikke så mye på sykdommen hans for tiden.
Mamma ønsket seg et rolig år, i nyttårsforsett, men det gikk ikke lenge før det ble action.
Og far holder motet og humoren oppe, noe som er rent fantastisk
Han var på NAV her en dag før han dro til Trondheim, og der sto det på en plakat:
Viss alt håp er ute, så ikke sett inne

Og den likte far Jeg må innrømme at jeg ble litt sjokkert når han fortalte den, men samtidig så begynte jeg å le, for han er ekspert på å få familien til å le
Og mamma er en fantastisk sterk person, for hun står enda på sine 2 ben, etter alt..
Først fikk tanten min kreft rett før jul, og hun har nettopp tatt en operasjon for å prøve å fjerne mest mulig.
Så ble andre tanten min syk, på en helt anna måte igjen, men like farlig. Hun og holder på å komme seg.
Så ble far syk Og mamma står enda på bena sine, utrolig nok

Mamma er mitt forbilde <3

Men nå rekker jeg ikke å skrive mer før jobb.
Var jo ikke helt med meningen at det skulle bli en lang avhandling dette, men er så godt å få ut noe til fremmede, som skjønner uansett

Men nå får vi snakkes

Vil bare si at jeg har sett posten din og at jeg skal svare bedre når jeg får tid.

Klem til deg

 

[lysengeln]

Ahh, så koselig

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app