Nyttårsoverraskelsen

[Veslejenta88]

Aner ikke hvor mye jeg kommer til å skrive her men tenkte dette som en mulighet til å lufte litt tanker.

Dette svangerskapet var langt fra planlagt og ble en stor overraskelse for oss. Følelse mine går veldig opp og ned. Vanvittig vanskelig å gå sånn i bølger og daler. Jeg skal ikke ta abort og det har heller ikke vært ett spm. Men var ikke meningen å få en nr 3. Er så mye som skjer i livet mitt nå. Ett barn som begynner på skolen til høsten og ett barn som begynner på storebarn avdeling til høsten, jeg er også i nav systemet pga fibromyalgi og ikke avklart min arbeidsevne enda. Har også en ankesak med advokat mot nav. Planen var å være ferdig med dette før vi fikk flere barn. Men selv om jeg kun er 5+4 så er magen min større og puppene enorme. Har fortrengt alle tegn på graviditet i hele jula fordi det ikke skulle være mulig. Men det var visst det. Har ordnet så babyen får rom og seng. Våre to barn ville dele køyeseng og mast om det ganske lenge. Vi kan ta av ene siden på sprinkelseng så nr 2 har brukt den frem til nå. Så i natt er deres første natt i køyeseng her hjemme, de har køyeseng på hytta på samme rom som oss. Da er ett rom og sprinkelsenga ledig plutselig. Vi er begge helt numne og ikke på samme sted følelsesmessig ang graviditet hele tiden. Heldigvis klarer vi å forstå hverandre. Jeg går opp og ned for hver time, hurra for hormoner ved siden av en overraskende graviditet. De to andre graviditeten var veldig planlagt og vi brukte 10 mnd på nr 1 og 11 mnd på nr 2, så dette er helt nytt for oss.

 

[Veslejenta88]

Med de to andre barna fortalte vi det til våre foreldre med en gang testen ble positiv. Nå er vi mer skeptiske. Har jo visst det siden nyttårsaften og hittil så er det kun dere, nav og manuellterapauten min som veit det. Jeg vurderte å sende bilde til mamma i kveld men er så usikker. Det blir liksom mer virkelig og boblen vår sprekker så fort vi forteller det. Aldri opplevd sa eller noe så er ikke redd for det sånn sett og føler det nesten bedre om alle veit det også hvis det skulle skje. Hormonene mine er helt spinnville nå så jeg veit ikke hva jeg vil lengre ang å fortelle det. Var veldig gøy å fortelle det til nav da, fikk streng beskjed om å vise frem babyen når den kom. Veldig gøy når hu var så positiv.

 

[Veslejenta88]

Også er det ett vennepar av oss. Vi startet med å prøve samtidig januar 2012. Eneste problemet er at her sitter vi med ro barn og ett på vei mens de reiser til utlandet for å prøve å bli gravide. Norsk helsevesen har gitt dem opp. Jeg krysser alt jeg har hver gang De reiser og blir lei meg hver gang det ikke går. Nå sliter vi begge med dårlig samvittighet og gruer oss til de finner ut at vi skal få nr 3. Jeg har nesten ikke snakket med hu siden jeg ble gravid med eldste. Men snakket med ei veninne av hu igjen som har sagt at min veninne er redd hu skal være ekkel mot meg. Jeg har bedt hu om å videreformidle at jeg både tåler og skjønner det. Så nå vil hu gjerne møtes når det passer. Jeg blir lei meg på deres vegne og virkelig gruer meg. Tok ett bilde i stad i stramme klær for å sende til mamma så hu fikk vite om graviditeten. Han kom på besøk og de driver ute men jeg skifta til store klær så fort han sendte mld om han kunne komme en tur. Jeg kommer nok til å skjule det så lenge som mulig. Jeg blir helt knust på deres vegne og skulle virkelig ønske jeg kunne hjulpet dem.

 

[Veslejenta88]

Det er rart denne gangen å gå rundt og snakke med de samme menneskene som jeg har kjent i flere år uten å si at jeg er gravid. Men nr 1 og nr 2 så hadde jeg det ikke sånn da ingen av dem gikk i bhg så snakket ikke med folk sånn hver dag. Men nå går begge i bhg og kjenner ganske mange foreldre på avdelingen til eldste. Ene innflytterne har samme sykdom som meg og barna våre ble venner med en gang de flyttet hit og barnet begynte på avdelingen til min. Jeg lever for å være ærlig mot alt så synes det er ekkelt å ikke si noe til noen og ikke til barna mine. Men når jeg var gravid med nr 2 var eldste kun 2 år så var begrenset hva vi skjønte. Nå er der litt annerledes når eldste er 5.5 år og nr 2 er 3 år. Får besøk på fredag som blir i 10 dager også. Blir nok vanskelig å holde det hemmelig hvis kvalmen fortsetter så ille som nå. Er ei eks svigerinne og min niese på 8 mnd.

 

[Veslejenta88]

Jeg er litt forvirra ang mine følelser i dette svangerskapet. Det begynte på en helt annen måte enn med de andre to. Etter å ha visst det i noen uker så er jeg fortsatt litt tom. Mannen har kommet ett hakk lengre enn meg ang dette. Med de to andre var det lykke ved en positiv test. Nå sa jeg bare faen når den ble positiv. De følelsene henger nok litt igjen. Var jo ikke meningen å bli gravid akkurat nå. Alle planer for ferien ble lagt på hylla. Jeg skulle jo være med eldste og ta masse karuseller men det kan jeg jo glemme. Jeg er i sak mot nav men det kan de diskutere når jeg er gravid. Så ble litt kaos ved siden av. Har også besøk så må skjule at jeg er gravid ved siden av så det hjelper ikke akkurat. Kan hende forholdet mitt til graviditeten blir bedre når jeg ikke må skjule det for alle.

 

[Veslejenta88]

Det verste er at siden det er nr 3 så er det vanskeligere å skjule det. Samtidig som at jeg er såpass kort i overkroppen at jeg bærer alle barna utvendig og får en vanvittig stor mage.

 

[Veslejenta88]

Nå begynner ting endelig å bli bedre. Er 8+0 i dag. Fikk sendt avgårde besøket på mandag og hatt noen dager for oss selv på kvelden nå. Kjempe deilig å få tenkt litt på dette. Selv om jeg savner niesen min noe sinnsykt. Hu ble veldig tante dalt mens de var her, gleder meg til neste gang selv om hu da har blitt ganske stor. Mammaen vil ta førerkort før hu bruker penger på flybilletter igjen. Blir det før ille så får vi spandere en tur på dem. De har tross alt kommet hit to ganger. Niesen min er 8 mnd( 9 mnd om noen dager). Men neste gang trenger jeg ikke å skjule min graviditet. Har funnet ut at jeg blir 12 uker på vei 3 dager før min bursdag, så da skal magen vises frem. Går i gravid klær allerede. Blir bare større for hvert barn her. Eneste som er dritt nå er at jeg er tett i nesa og fått feber. Også gjør puppene mine sinnsykt vondt. Det er noe feil med dem som gjør at jeg ikke har klart å amme mine to barn. Nå har de vokst noe sinnsykt og jeg har bestemt meg for å få hjelp før babyen er født. De fortalt meg på sykehuset hva som var galt rett etter at jeg slutta å amme nr 2. Husker ikke hva det heter men finner det fort på ammehjelpen siden. Må ha medisiner for det, så nå gleder jeg meg til å kunne amme uten å skrike i smerter.