Nylig brudd - hvordan forholde seg til den andre?

[Annemor93]

Jeg og barnefar er ikke lenger sammen. Det har skjedd nylig så han bor fremdeles i huset før han finner seg en ny leilighet osv.

I går formiddag skulle han møte en kompis, han er fremdeles ikke kommet tilbake i dag.


Vi går også hos familievernkontoret og har hatt endel enkeltsamtaler hver for oss og felles samtaler hittil (jeg ble rådet til å avslutte forholdet av hun vi snakket med under siste enkeltsamtale) så nå blir det jo mer mekling og annet enn noe parterapi.
Jeg skal også ta dette opp ved møte neste uke, hvordan jeg kan forholde meg til han og hans oppførsel før han har flyttet ut.

Har dere noen tips, gode råd eller bare noen gode ord i en vanskelig situasjon?

 

[BK92]

Ønsker deg alt godt og håper han flytter ut snarlig, ta vare på deg selv og sett dine interesser først

 

[Annemor93]

Ønsker deg alt godt og håper han flytter ut snarlig, ta vare på deg selv og sett dine interesser først

Takk for det!

 

[Veivalsa]

Har ingen erfaring, men sender deg en god klem
Viktigste når barn er i bildet er at man klarer å få til en god tone og godt samarbeid, at man aldri snakker dårlig om den andre forelderen til barnet og setter barnet i skvis mellom foreldrene (det tror jeg ikke du kommer til å gjøre noen gang uansett) - men det er jo litt vel tidlig å tenke på det akkurat nå som det er så ferskt og dere står midt oppi alt sammen, enda bor sammen.

Sender styrke og gode tanker i tiden fremover for deg og lille A dette skal du nok klare!

 

[Oktober2020baby]

Jeg og barnefar er ikke lenger sammen. Det har skjedd nylig så han bor fremdeles i huset før han finner seg en ny leilighet osv.

I går formiddag skulle han møte en kompis, han er fremdeles ikke kommet tilbake i dag.


Vi går også hos familievernkontoret og har hatt endel enkeltsamtaler hver for oss og felles samtaler hittil (jeg ble rådet til å avslutte forholdet av hun vi snakket med under siste enkeltsamtale) så nå blir det jo mer mekling og annet enn noe parterapi.
Jeg skal også ta dette opp ved møte neste uke, hvordan jeg kan forholde meg til han og hans oppførsel før han har flyttet ut.

Har dere noen tips, gode råd eller bare noen gode ord i en vanskelig situasjon?

Sniker inn her. Ser du skriver du ble rådet til å avslutte forholdet. Ville du dette selv?

Jeg føler med deg, det er skikkelig tøff tid for deg, men anbefaler at han flytter ut så raskt som mulig for da slipper du å tenke på hvor eller hvem han er med. Så må du jobbe med å opprettholde en god tone med han. Det blir bedre Har du noen gode venninner eller familie som du kan være med? Tror det er viktig å sørge, men ikke grave seg ned.

 

[Annemor93]

Har ingen erfaring, men sender deg en god klem
Viktigste når barn er i bildet er at man klarer å få til en god tone og godt samarbeid, at man aldri snakker dårlig om den andre forelderen til barnet og setter barnet i skvis mellom foreldrene (det tror jeg ikke du kommer til å gjøre noen gang uansett) - men det er jo litt vel tidlig å tenke på det akkurat nå som det er så ferskt og dere står midt oppi alt sammen, enda bor sammen.

Sender styrke og gode tanker i tiden fremover for deg og lille A dette skal du nok klare!

Tusen takk!

Nei, jeg har veldig fokus på å ikke sette han i noe dårlig lys. Det vil nok bli mye bedre og lettere når han flytter ut for jeg må ærlig innrømme jeg irriterer meg ordentlig over mye nå

 

[Annemor93]

Sniker inn her. Ser du skriver du ble rådet til å avslutte forholdet. Ville du dette selv?

Jeg føler med deg, det er skikkelig tøff tid for deg, men anbefaler at han flytter ut så raskt som mulig for da slipper du å tenke på hvor eller hvem han er med. Så må du jobbe med å opprettholde en god tone med han. Det blir bedre Har du noen gode venninner eller familie som du kan være med? Tror det er viktig å sørge, men ikke grave seg ned.

Ja, det var noe jeg ønsket men følte lenge på at man bør prøve alt for barnets skyld. Etter mange samtaler med FVK (både enkeltsamtaler og han hadde samtaler alene) var hun veldig enig i den beslutningen og rådet meg sterkt til det som skrevet.

Takk for det Jeg er i prosessen med å bygge opp et godt nettverk. Det er ingen sorg over forholdet, jeg ønsker bare å komme igang med en rolig og forutsigbar hverdag. Det er mye nytt og alt er ukjent terreng men jeg håper det vil ordne seg og vi kan gi vår datter en god og trygg oppvekst likevel.

 

[MammantilK]

Jeg og barnefar er ikke lenger sammen. Det har skjedd nylig så han bor fremdeles i huset før han finner seg en ny leilighet osv.

I går formiddag skulle han møte en kompis, han er fremdeles ikke kommet tilbake i dag.


Vi går også hos familievernkontoret og har hatt endel enkeltsamtaler hver for oss og felles samtaler hittil (jeg ble rådet til å avslutte forholdet av hun vi snakket med under siste enkeltsamtale) så nå blir det jo mer mekling og annet enn noe parterapi.
Jeg skal også ta dette opp ved møte neste uke, hvordan jeg kan forholde meg til han og hans oppførsel før han har flyttet ut.

Har dere noen tips, gode råd eller bare noen gode ord i en vanskelig situasjon?

Det er jo greit/lov å sette regler slik at det bo sammen som x’er blir litt lettere. Skjønner at det at han bare forsvinner kan være veldig irriterende. Men prøv å kom deg litt ut du også.

 

[Annemor93]

Det er jo greit/lov å sette regler slik at det bo sammen som x’er blir litt lettere. Skjønner at det at han bare forsvinner kan være veldig irriterende. Men prøv å kom deg litt ut du også.

Så absolutt. Prøver på det.

Kommer meg ikke ut for egentid på samme måte da lille alltid er med meg, men det er ikke et problem heller. Problemet ligger mer i at han bor her som i et kollektiv foreløpig men forhåpentligvis finner han seg en leilighet snart og kan gjøre dette uten at det påvirker oss.