Nyfødt tiden!!
- Trådstarter Hel1
- Opprettet
Føler egentlig at jeg har det sånn fremdeles....Er vel ikke den eneste som savner den?
Det og bare kunne ligge med babyen på brystet og sove og kose oss! <3
Herlig tid som kommer nå også altsåHihi! <3
Sent from my iPhone using BV Forum
<3Mamma til to prinsesser<3
Føler egentlig at jeg har det sånn fremdeles....
Mamma til to prinsesser<3
Heldig du er a!
jeg nyyyyter natteamminga, for etter spisinga kan jeg legge ho opp på brystet/skuldra også ligge hu der gjør jeg det på dagen bare vrir hu seg bort Sent from my iPhone using BV Forum
HeheHeldig du er a!
Sent from my iPhone using BV Forum
Jeg ser frem til at hun vil ligge mere for seg selv;-) Men begynner så smått å hjelpe litt nåMamma til to prinsesser<3
Ja! Nå vil hun ikke ligge å kose lengre 
bare når det er puppetid, når ho er ferdig er det opp,lek og tull som gjelder...
Jeg vil kooose
bare når det er puppetid, når ho er ferdig er det opp,lek og tull som gjelder...Jeg vil kooose
Savner den tiden, samtidig som jeg nyter at hun vokser seg til. Føler at hver epoke har sin sjarm Hun er ikke lenger et spedbarn men et lite menneske.
Elsker tiden nå også, får så mye mer respons. Får smil og latter på en helt annen måte enn tidligere. Ser hun utvikler seg for hver dag som går. Fantastisk og skremmende på samme gang. Prøver å tviholde på tiden og øyeblikkene, så de ikke er over alt for fort
Hun er ikke lenger et spedbarn men et lite menneske. Elsker tiden nå også, får så mye mer respons. Får smil og latter på en helt annen måte enn tidligere. Ser hun utvikler seg for hver dag som går. Fantastisk og skremmende på samme gang. Prøver å tviholde på tiden og øyeblikkene, så de ikke er over alt for fort
Jaaaaa :-( Aner ikke hvor tiden er blitt av, fra å sitte ute med puppen konstant til en flaske :-(
Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
Sent from my GT-I9505 using BV Forum mobile app
Huff som tiden har fløyet..
Fra å ha en baby som har ligget ved puppen 24/7 til å ha den lille rampen som slipper puppen etter 7 min og er klar for action
Syntes det var veldig slitsomt med alle økedøgnene, men jeg føler at trøsken og all medisineringen vi holdt på med liksom frarøvet oss den nyfødttiden Da vi egentlig skulle kose ble det et jag med den hersens miksturen, lufting, koking og ikke minst mye vondt.
Håper virkelig at det ikke blir slik med nestemann..!
Fra å ha en baby som har ligget ved puppen 24/7 til å ha den lille rampen som slipper puppen etter 7 min og er klar for action
Syntes det var veldig slitsomt med alle økedøgnene, men jeg føler at trøsken og all medisineringen vi holdt på med liksom frarøvet oss den nyfødttiden
Da vi egentlig skulle kose ble det et jag med den hersens miksturen, lufting, koking og ikke minst mye vondt.Håper virkelig at det ikke blir slik med nestemann..!
Helt enig! Det er en underbar tid som går så altfor fort!Er vel ikke den eneste som savner den?
Det og bare kunne ligge med babyen på brystet og sove og kose oss! <3
Herlig tid som kommer nå også altså
Sent from my iPhone using BV Forum
Sent from my iPhone using BV Forum
Har 3 barn og aldri vært noe spesielt glad i nyfødttiden... syns det er en stressende, slitsom og ustabil tilværelse både for mor og barn
Eeelsker alderen fra 2 mnd og oppover når di gir så mye respons, kan underholde seg selv litt, kikke, og er sånn passe greit å vite hvordan dagen/natten blir, og lettere å lese behov men når jeg ser sånne små nå så.. Ja, det var jo koselig men jeg savner det ikke! Men lillebille kan fortsatt ligge og slappe av og kose/sove hos meg så det er jo veldig koselig Tommelopp for rutiner!
Nei, nyfødttiden vil nok ikke jeg heller beskrive som koselig, jeg heller. Ikke direkte ukoselig heller, men det var alt for mange vanskelige stunder.
Heldigvis forberedte jeg meg på at det kunne bli tøft. Likevel er det noe med å erfare det.
De praktiske utfordringene er nok det letteste å svelge. De emosjonelle er det verre med, for de kan man jo ikke styre. Min baby ville aldri ligge på brystet mitt, sove på meg eller kose.
Nå, etter fire måneder, merker jeg at den strekker armene opp etter meg. Og det beste av alt: armene som klamrer seg rundt halsen min og hodet som hviler på skulderen. Det er så godt. En lettelse, på et vis. Endelig er vi der, vi også.
Heldigvis forberedte jeg meg på at det kunne bli tøft. Likevel er det noe med å erfare det.
De praktiske utfordringene er nok det letteste å svelge. De emosjonelle er det verre med, for de kan man jo ikke styre. Min baby ville aldri ligge på brystet mitt, sove på meg eller kose.
Nå, etter fire måneder, merker jeg at den strekker armene opp etter meg. Og det beste av alt: armene som klamrer seg rundt halsen min og hodet som hviler på skulderen. Det er så godt. En lettelse, på et vis. Endelig er vi der, vi også.