Nyfødt sove alene

S

SjiraffenLaffen

Flørter med forumet
Hei. Har ikke vært så aktiv her inne før nå, men kjenner der er på tide [emoji4]
Fikk en kommentar fra svigermor her om dagen, at babyen skulle vell sove på eget rom fra første natta, det hadde hun gjort med alle sine, og det fungerte såååå fint.
Jeg vil ikke krangle med henne så sa bare at vi får se, men kjenner det høres både slitsomt ut, fysisk og kanskje litt følelsesmessig i starten. Jeg vil heller ikke planlegge slike ting, føler mye avhenger av babyen. Hva tenker dere om å la en nyfødt sove på eget rom? Spesielt dere som har barn fra før, er svigermor på bærtur?
 
Hadde aldri latt bebisen ligge på eget rom fra dag 1 uansett.. Har to og skal ha nr tre. Hadde de to første på samme rom som oss første 6 mnd ca.. Fungert veldig bra:)
 
Gjør det du selv føler er best. Hadde frøkna på vårt rom til hun var 9 måneder og fungerte veldig fint. "Alt" var bedre før [emoji12]
 
Gjør det du føler er riktig du! Uansett om det er å legge barnet ditt på eget rom eller ha barnet på ditt rom. Her lå frøkna på samme rom som oss til hun var over 1,5 år. Akkurat flyttet inn på eget rom. Og mageboeren blir sovende med oss en god stund, minimum 6 mnd og sikkert like lenge som blivende storesøster.
 
Først som sist - gjør BARE det dere føler er rett. La alt annet gå inn det ene øret og ut det andre ;) ❤️ Og husk at det er velmenende råd, men dere må ikke dermed sagt følge dem.
Nå vet jeg ikke hvor gammel din svigermor er, men det har mest sannsynlig blitt nye anbefalinger for spedbarnsomsorg. Min erfaring er at man "henger" igjen i de rådene som en selv fulgte for babyen.
At babyen sover i samme rom som foreldrene er blant annet med på å forebygge krybbedød. Dette er informasjon man ikke har hatt til evig tid, og samtidig som forskning har avdekket hva vi kan gjøre for å forebygge krybbedød, så har altså antall døde babyer hvert år gått ned. Så akkurat det er det noe i :)
 
Sniker fra desember.

Mamma sa faktisk det samme, at hennes barn hadde sovet på egent rom fra dag 1 og det gikk helt fint. Hun skjønte ikke hvorfor vi skulle ha babyen inne hos oss.

Det bryr jeg meg fint lite om. Jeg vil ha henne i nærheten i starten, jeg kommer ikke til å klare og slappe av ellers, og jeg vil ha kort vei i stedet for å måtte stå opp og fly gjennom halve leiligheten hele tiden.

Gjør det som er riktig for dere! :)
 
Det var mer krybbedød tidligere, først og fremst fordi de da kunne sove på magen, men forskning har også vist at samsoving/soving i egen seng ved siden av gjør at barnet våkner litt oftere, sover mindre tungt etc som igjen kan minske sjansen for nettopp krybbedød. Syns at det handler om å følge hjertet og bare ha de tett med seg den første tiden, nyyyyte dem, for du har ingen garantier i livet. Jeg har ett barn i himmelen og ett på jorden (og en i magen), ingen får fortelle meg at jeg har de for nær meg verken på natten eller dagen ❤️
 
Jeg venter min første, men jeg vet at allerede nå at jeg føler meg ikke komfortabel med å ha henne på eget rom fra dag 1, hun skal være med meg! Selvom jeg ikke skal ha henne i senga, da hadde jeg aldri turt å sove ;)
 
Dette er vel noe man må kjenne på selv [emoji4] jeg personlig hadde aldri klart å lagt en nyfødt baby på eget rom, det er heller ikke anbefalt. Storebror lå på vårt rom til han var 15 mnd, da var vi klar her [emoji4] han har derimot alltid sovet i sin egen seng, og det er jeg veeldig glad for [emoji28] tok han over i sengen til meg når han våknet for pupp (sjelden på natten), og han ble lagt tilbake i sengen sin når han var ferdigspist [emoji4]
 
Helsenorge anbefaler at babyen sover i egen seng på foreldrenes soverom de første 6 måneder, gjerne lenger. Vi lot gutten vår sove inne på vårt rom inntil han var 8 måneder, og dette fungerte godt og føltes trygt for alle parter :-) Da han ble 8 måneder merket vi at han våknet av hver minste lyd fra oss, noe som førte til dårlig søvn for alle parter. Vi valgte derfor å legge han på eget rom rett ved siden av vårt med døra på gløtt og babycall på. Da fikk alle sove godt :-) Selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde planlagt å samsove, så ble det endel samsoving i starten pga en veldig sulten gutt som lå ved brystet stort sett hele natta. Dette er vel ideelt sett ikke anbefalt, men man må bruke litt skjønn syns nå jeg. Vi var nøye på å ikke ha gutten vår under samme dyne som oss (for å unngå overoppheting), han hadde alltid sin egen dyne.
 
Ifølge landsforeningen for krybbedød har barn som sover i egen seng på foreldrenes rom fram de til de er 6 mnd minst sjanse for krybbedød, så her blir minsten (som storebror) værende på vårt rom til minst 6 mnd [emoji4]
Det har med at man hører alle små lydene babyen kommer med, og da kanskje kan plukke opp om babyen kommer med en litt annerledes pust enn vanlig. Det vil man ikke høre over babycallen.
 
Tror nok man må gjøre det som er riktig for seg selv! Alle barn/foreldre er forskjellige! Noen liker å Samsove, noen liker det ikke. Noen liker å ha barnet på samme rom i flere måneder, noen synes det fungerer best/baby sover best på eget rom fra bare noen uker gammel:) Utgangspunktet vår er å flytte babyen over til eget rom etter noen få måneder [emoji4]
 
blivende storesøster hadde jeg på mitt rom, hun sov også i samme seng som meg de første ukene, så ble hun flyttet over i sin seng, men fortsatt på vårt rom. Jeg tenker st man må gjøre det som føles mest naturlig for seg selv og babyen, det skal jeg gjøre denne gangen også[emoji4]
 
Hadde aldri i livet hatt babyen på eget rom fra den var så liten. Her har begge ungene sovet med oss til de var et år.

Tenk for et stress det blir for deg å måtte stå ppp hver gang du skal amme. Og hver gang du "bare mååå sjekke om h*n puster", og hver gang h*n vil ha smokken.. og hver gang h*n er litt urolig, og kun trenger at mamma stryker litt på kinnet. Nei, svigermor mener det godt med slike råd, men det er ikke alltid de gamle vet best. Det er strengt tatt kun du som vet hva som kommer til å fungere best for deg og ditt barn..

Haha, nå var ikke mitt råd noe mindre ledende enn svigermor sitt da men.. min personlige erfaring tilsier at småbarnsperioden hadde vært utrolig mye mer slitsom dersom babyen skulle sovet på eget rom fra begynnelsen av..
 
Jeg har lest en del om at spedbarn bør sove på samme rom.. jeg ville ikke latt mitt nyfødte barn sove på eget rom..
Jenta mi sover enda på samme rom som meg å hun er nå 5 mnd gammel. Blir å fortsette med at hun sover på samme rom enda en god stund til :)
 
Cimb skrev:
Gjør det du selv føler er best. Hadde frøkna på vårt rom til hun var 9 måneder og fungerte veldig fint. "Alt" var bedre før [emoji12]
Klikk for å utvide …

Samme her, jeg amma også så av praktiske årsaker var det lettest å ha henne på vårt rom pluss jeg hadde aldri sovet hadde jeg ikke hatt henne i nærheten Hehe. Gjør det som føles rett for deg. Vent til du får din lille, som faktisk bare er din lille - så ser du/dere hvordan det er og hva som føles riktig for dere:)

Noen har dem på eget rom fra dag en, andre 3 mnd , noen 12mnd... du som foreldre velger og kjenner på dette selv :
 
Det er jo opp til hver enkelt hva man foretrekker :) også litt avhengig av hvor nære barnerommet er foreldrenes rom tenker jeg. Men i starten er det jo en del mating og bleieskift, så vi syntes hvertfall det var mye enklere å ha eldstejenta vår på rom med oss :) Vår eldste sov på rom med oss til hun var ca ett år. Får se hvordan det blir med nr. 2 nå, men blir nok hvertfall å ha han på rom med oss de første 6 mnd :)
 
Jeg også tenker som mange andre her at det er greit å ha den lille i nærheten i begynnelsen. 6 åringen flyttet på eget rom når hun var 4 måneder, men det var mest fordi hun våknet hver gang vi la oss. Hadde hun ikke gjort det hadde hun nok blitt på vårt rom lenger.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp