Ny jobb under graviditet,,

[Totette<3]

  Jeg har kommet i en litt ekkel situasjon. Jeg føler det i alle fall slik.  Er nå midt i mellom to jobber, og starter opp i ny jobb 1.august. Det jeg føler på nå er at den nye arbeidsgiveren min ikke vet at jeg skal ut i permisjon i løpet av november. Jeg ble rådet til å ikke fortelle om graviditeten under intervjurundene. Loven sier at man ikke har lov til å diskriminere en arbeidssøker i forhold til graviditet, men om det står mellom to like kandidater til jobben vil jo selvsagt arbeidsgiver velge den kandidaten som ikke skal ut i permisjon.. Så nå sitter jeg her da, med dårlig samvittighet på den ene siden, og en god følelse av å ha fått ny jobb på den andre siden.

  Synes det hele blir vanskelig å forholde seg til. Av og til skulle en ønske at man kunne sette en pause på utviklinga til den lille også.. ting går jo så fort! Misforstå meg rett, men har rett og slett dårlig samvittighet for at jeg må ut i permisjon såpass tidlig i en ny jobb.

  Er det andre her inne som sitter i samme situasjon eller har opplevd lignende tidligere så ønsker jeg veldig gjerne råd for hvordan jeg skal fortelle dette til den nye arbeidsgiveren og hvor lenge det er forsvarlig å vente med å fortelle.. Er litt spent på arbeidsgiverens reaksjon på dette..

 

[Evterpe]

Gratulerer så mye med ny jobb! :-) Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg tenkte bare å gjøre deg oppmerksom på at du må fortelle arbeidsgiver om permisjonen minst tre måneder før du går i permisjon. Så uansett kan du ikke utsette dette så mye lenger. Krysser fingrene for at arbeidsgiveren din tar det på en fin måte. Lykke til! :-)

 

[Cilen]

jeg har vært i en lignende situasjon som deg men takla det på en annen måte enn deg:) Jeg var i intervjuer til en lederstilling i februar og fikk tilbud om jobben. Jeg signerte kontrakt i beg av mars og var såååå fornøyd.. Skulle si opp jobben hos nÅværende arb.giver 1.april... I midten av mars testa jeg positivt på graviditetstesten (før jeg hadde levert oppsigelse) og da kom jeg i en tenke/vurderingssituasjon... Jeg valgte å snakke med den nye arb.giveren og være ærlig om at jeg var gravid og høre hva de syntes om det.. De var takknemlig for at jeg sa i fra og de ønsket heller å putte inn noen endre i den stillingen jeg hadde fått tilbud om. Jeg skjønner de veldig godt da det koster mye å lære opp noen som skal ut i permisjon bare et halvår etter.. Jeg vet at de ikke har lov å frata noen en jobb pga graviditet, men jeg forstår at de ønsker det.. Jeg har stående et jobbtilbud i dette firmaet når jeg kommer fra permisjon om jeg ønsker (ikke samme stilling, men tilsvarende) og det vil jeg vurdere når den tid kommer.. Jeg bare fikk ikke til å lage så mye trøbbel for en arbeidsgiver når jeg var klar over at jeg skulle ut i permisjon sÅ kort tid etter..(skulle ønske jeg turde da, siden jeg vil vekk fra nåværende jobb, var bare ikke tøff nok) Jeg sier ikke at du har gjort noe galt, jeg bare skjønner at arbeidsgiver kan reagere negativt på dette selv om de ikke har lov til det.. Først skal de lære deg opp i noen måneder, så skal du ut i permisjon og da må de ha inn en vikar som de må lære opp.. Deretter kommer du tilbake på jobb og må læres oPP på nytt igjen siden du har vært så lenge borte... Jeg ønsker deg all mulig lykke, vær rak i ryggen når du forteller dem om at du skal ut i permisjon.. Bare husk at de må informeres senest 3 måneder før permisjonen skal starte, det er din plikt som arbeidstaker.. ( har du termin i begynnelsen av november er 3 måneder før permisjonsstart ca nå!!!) kommer de med negative kommentarer på at du er gravid må du være tøff og fortelle at de ikke har lov:):) lykke til !!!

 

[Skruf]

Jeg hadde akkurat blitt gravid når jeg var på intervju til jobben jeg har nå. Ba om møte med sjefen når jeg var 12 uker på vei. Dette er en risikojobb, så jeg viste hele veien at jeg ikke kunne jobbe der så lenge, gikk ut i svangerskapspenger i uke 20! Sjefen tok det veeeldig bra :) Sist svangerskap brente jeg meg på dette, flyttet til ny by når jeg ble gravid og fikk meg ikke til å søke jobb siden jeg bare skulle bo der i 1år, syntes liksom synd på den evt arbeidsgiveren. Tok kun ekstravakter rundt omkring og fikk derfor lite foreldrepenger. Man må være egoistisk på dette punktet, og man skal ikke ha dårlig samvittighet for det, mener jeg! Men hadde jeg vært deg ville jeg nok ringt til sjefen og fortat det så fort som mulig, bare vær ærlig. Det vil gjøre det så mye lettere for deg når du skal tilbake fra permisjon også. Er lov å si man har litt dårlig samvittighet men at du såå gjerne ville ha akkurat den jobben :) Håper de tar det bra. Lykke til!

 

[linnooooo]

Jeg begynner i ny jobb 13 august, og gav heller ikke beskjed om graviditeten på intervju.. Men nå er det vel en måned eller noe siden jeg gav beskjed. Min sjef var veldig positiv (noe annet hadde vært veldig uprofesjonelt) og var bare glad for at de fikk beskjed så de fikk god tid til å finne vikar.. Så du burde si fra så fort du kan, ellers er jo regelen minst 3 måneder før man må ut i permisjon.

Når du gir beskjed burde du bare si sannheten. Si hva du tenker, også er det jo ikke så mye arbeidsgiver kan si. Og du må ikke ha dårlig samvittighet, graviditet er jo naturlig og flott!:)

 

[Nænnæn]

Gratulerer med jobb!!

For 4 mnd siden var jeg i dine sko! 
Jeg har et yrke der det kreves tilrettelegging for gravide og fikk derfor anbefalt å IKKE fortelle om graviditeten, da jeg ble kalt inn på intervju til en fast stilling. I mars dro jeg på intervju, i 4.mnd, og fortalte ikke noe om den lille spiren. Det er utrolig vanskelig å få fast stilling innen mitt fagområdet, jeg plikter ikke å fortelle om det og arbeidsgiver har ikke lov til å spørre om det! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg IKKE ville fått jobben dersom jeg hadde fortalt sjefen sannheten!!!

Jeg fikk jobben, og den dårlige samvittigheten holdt på å spise meg opp. Sjefen ble kjempe fornærmet og mente jeg hadde vært uærlig. Jeg sa som sant var at det hadde jeg ikke vært, for han hadde ikke spurt. Forklarte ham på en pen måte at jeg var redd jobben aldri ville blitt min dersom han visste om graviditeten og at jeg hadde et så enormt stort ønske om å jobbe hos ham, så jeg kunne ikke ta meg råd til å si noe. Jeg forstod at han følte seg ført bak lyset, og sa at dersom jeg visste at jobben ville blitt min, ville jeg aldri ha gjort det!

Alt i alt - han sa vi skulle legge det bak oss, at vi fikk bli enige om å være uenige, men at han absolutt forstod min motivasjon for det jeg gjorde. Han er veldig fornøyd i dag og snakker mye om den kommende babyen. (Hver gang han hører om gravide som får fast jobb, titter han inn til meg og gir meg et lite "stikk i siden" ;)

Du har min fulle støtte! Ta hensyn til deg selv, i de aller fleste tilfellene er det NULL problem å fikse vikar i permisjonsperioden! Den eneste som tar 100% hensyn til deg, er deg!! Det er dessverre, selv om det ikke er lov, mange som gir jobben til andre fremfor den gravide! Jeg forstår arbeidsgiver, og gjorde derfor som jeg gjorde!!

 

[Totette<3]

Tusen takk for mange fine svar! :)

 Jeg vet at jeg gjorde det eneste rette for min egen del. Hadde jeg ikke fått denne jobben, måtte jeg ha gått på vikartimer  siste del av svangerskapet, noe som igjen ville skapt en noe usikker økonomisk situasjon. Så en må vel være litt egoistisk iblant. Selv om det egentlig ikke er noe jeg er særlig stolt av.

  Nå har det seg sånn at jeg skal ut i permisjon 5.november og arbeidsgiver har ferie fram til 1.august, så tenker at det får vente til han er tilbake fra ferien. Holder meg innenfor 3 månedersregelen med et nødskrik, men det får bare gå som det går.. Satser på at den neste spiren bli litt mer planlagt ;)

 

[Maispire2018]

Det går nok så bra:) Vil sei at eg har lest at du må gi beskjed til arbeidsgiver 12 uker før permisjonen starter, hvilket vil si før 13 august;) du kan jo si at du ville sagt det tidligere men at du hørte at han/hun var på ferie.
Eg har vært borti dette her ja. Søkte jobb før eg visste eg var gravid og var så dum at eg av dårlig samvittighet takket nei til en jobb eg hadde så lyst på! Tenkte eg heller skulle søke videre stilling der eg var for å bedre samvittigheten, det gjorde eg og da sa eg ingenting på intervjuet, men fikk bare 20% stilling når eg ville hatt 60-80%... så angrer meg nå. kunne fått 100% visst det ikkje var for at eg i tillegg studerere på deltid og dermed var for mye borte for å få den jobben. Så da blir det 20% stilling og mye vikartimet... Håper det ordner seg. Sa til sjefen at eg var gravid når eg var 4,5 mnd på vei, siden det var da eg hadde skrevet under på kontrakten:) må jo tenke litt på oss selv og. Hun lovte å ringe meg først ved behov for vikar... men kjenner at eg er er veldig usikker på om dette blir holdt nå som eg er gravid og i tillegg skal sjefen slutte og en ny en begynner i august... Så fremtiden er noe usikker... Forstår deg godt i all fall!!

 

[snusmumrik]

Jeg begynner i ny jobb 1 august. Valgte å fortelle om det på intervjuet, rett og slett for jeg allerede hadde jobb, den eneste forskjellen var at denne jobben var nærmere der jeg bor. Trodde aldri i verden jeg kom til å få jobben, men sannelig fikk jeg den allikevel. Veldig deilig at sjefen allerede vet om det, og tilrettelegger fra første stund :-) Men som alle andre her skriver så har ikke arbeidsgiver noe med å vite det, og du skal ikke diskrimineres pga graviditet, så det går nok helt fint når du forteller det. Lykke til! :-)