Ny jobb like før permisjon

[Lykkelitenn]

Hei,

jeg har fått et jobbtilbud som er vanskelig og kanskje litt dumt å takke nei til. Men jeg kjenner jeg kvier meg litt for å skulle takke ja og deretter fortelle om graviditet.

Hvordan ville dere eventuelt gjort det, og har noen vært i samme situasjon?

Jeg tenker enten å si det samtidig som jeg ringer og takker ja til jobben. Eventuelt vente et par uker til. Og bør jeg legge det frem som at dette er noe jeg fant ut av etter jeg fikk jobbtilbudet?

Vet dette ikke er noe arbeidsgiver i utgangspunktet skal ha noen mening om, men de har jo alltid det uansett….

 

[IsThisReal]

Det er drit vanskelig..

Som arbeidstaker ville jeg ventet til etter kontraktskriving før jeg sa noe. Ville jeg ha jobben så hadde jeg tatt den. Du kommer ingen vei med å være snill med arbeidsgiver

Som arbeidsgiver så hadde jeg satt pris på å få beskjed så tidlig som mulig for å kunne planlegge en erstatter. Jeg hadde en som ga meg beskjed dagen etter positiv test det ga meg GOD tid! Og alt løste seg helt uten problemer

 

[Bkno2023792]

Jeg var midt i prosessen med å forhandle frem sluttavtale(no chance å gå tilbake til den jobben) da jeg ble gravid. Så nå er jeg 9 uker på vei og i jobbsøkeprosess.

I min situasjon tenker jeg at graviditeten ikke har noe å si. Ingen kan nekte meg jobb og jeg må jo ha jobb likevel. Så jeg tenker at jeg søker og får jobb først også forteller jeg det innen rimelig tid. Man har jo en frist, at man er nødt til å si fra til arbeidsgiver i så og så lang tid før permisjon. Og så lenge man holder seg innenfor regelverket så er det innafor. En graviditet skal ikke ha noe å si på bytte av jobb. Man har jo tenkt å komme tilbake i jobben, fødselspermisjonen er jo kun midlertidig.

Etter min mening holder du jobb og privatliv separert ved å kjøre lønnsforhandlinger også takke ja til jobben - og kun det. Det er kun det som er forventet når en arbeidstaker får et jobbtilbud.

Deretter, innen den fristen, sier du ifra at du er gravid. Som jo er forventet av deg som arbeidstaker. Det finnes ingen andre forventinger til deg som gravid arbeidstaker, bortsett fra at du forholder deg profesjonelt og sier ifra om graviditeten din innen så og så mange uker før du skal ut i permisjon.


Jeg forstår tankegangen, at det føles som man lurer arbeidstaker med å være gravid før man mottar et jobbtilbud. Men hva slags valg har du? Ved å si fra før signert arbeidskontrakt så har liksom arbeidsgiver mulighet til å ta et såkalt "informert" valg? At det handler om å la arbeidsgiver vite hva de trekker inn i hus? Er det ikke nettopp slik tenking diskrimineringsloven prøver å ta livet av?

Hvis sjefen sier: dette visste du før du sa ja til stillingen. Så har sjefen vist at denne ikke har forstått regelverket. Og svaret sjefen skal få er: Et svangerskap har ingenting i samtaler omkring en ansettelse å gjøre, det vet du og det vet jeg. Smil. Ferdig.

Lykke til og gratulerer med både svangerskap og jobbtilbud!

 

[Lykkelitenn]

Det er drit vanskelig..

Som arbeidstaker ville jeg ventet til etter kontraktskriving før jeg sa noe. Ville jeg ha jobben så hadde jeg tatt den. Du kommer ingen vei med å være snill med arbeidsgiver

Som arbeidsgiver så hadde jeg satt pris på å få beskjed så tidlig som mulig for å kunne planlegge en erstatter. Jeg hadde en som ga meg beskjed dagen etter positiv test det ga meg GOD tid! Og alt løste seg helt uten problemer

Takk for svar

 

[Lykkelitenn]

Jeg var midt i prosessen med å forhandle frem sluttavtale(no chance å gå tilbake til den jobben) da jeg ble gravid. Så nå er jeg 9 uker på vei og i jobbsøkeprosess.

I min situasjon tenker jeg at graviditeten ikke har noe å si. Ingen kan nekte meg jobb og jeg må jo ha jobb likevel. Så jeg tenker at jeg søker og får jobb først også forteller jeg det innen rimelig tid. Man har jo en frist, at man er nødt til å si fra til arbeidsgiver i så og så lang tid før permisjon. Og så lenge man holder seg innenfor regelverket så er det innafor. En graviditet skal ikke ha noe å si på bytte av jobb. Man har jo tenkt å komme tilbake i jobben, fødselspermisjonen er jo kun midlertidig.

Etter min mening holder du jobb og privatliv separert ved å kjøre lønnsforhandlinger også takke ja til jobben - og kun det. Det er kun det som er forventet når en arbeidstaker får et jobbtilbud.

Deretter, innen den fristen, sier du ifra at du er gravid. Som jo er forventet av deg som arbeidstaker. Det finnes ingen andre forventinger til deg som gravid arbeidstaker, bortsett fra at du forholder deg profesjonelt og sier ifra om graviditeten din innen så og så mange uker før du skal ut i permisjon.


Jeg forstår tankegangen, at det føles som man lurer arbeidstaker med å være gravid før man mottar et jobbtilbud. Men hva slags valg har du? Ved å si fra før signert arbeidskontrakt så har liksom arbeidsgiver mulighet til å ta et såkalt "informert" valg? At det handler om å la arbeidsgiver vite hva de trekker inn i hus? Er det ikke nettopp slik tenking diskrimineringsloven prøver å ta livet av?

Hvis sjefen sier: dette visste du før du sa ja til stillingen. Så har sjefen vist at denne ikke har forstått regelverket. Og svaret sjefen skal få er: Et svangerskap har ingenting i samtaler omkring en ansettelse å gjøre, det vet du og det vet jeg. Smil. Ferdig.

Lykke til og gratulerer med både svangerskap og jobbtilbud!

Takk for godt svar, er jo selvfølgelig enig i alt du sier her.

 

[H_7392]

Jeg hadde sagt fra, men det er sånn jeg er og liker å være. Jeg liker å være tett på de jeg jobber med. Andre vil bare ha en jobb å gå til og fra Det er uansett noe arbeidsgiver ikke skal ta med i vurdering.

Fordelen med å si i fra, for arbeidsgiver er at kanskje de kan ansette en vikar i samme slengen? Også får de litt tid på å planlegge. Det er kanskje litt tidlig, spørs hva slags type jobb dette er da. Men har ei venninne som fikk jobb når hun var gravid og den som ble innstilt som nummer 2 fikk tilbud om vikariatet og startet samtidig. Så de startet sammen også gikk venninnen min ut i permisjon etter noen måneder. Hun var da 6 måneder gravid når hun fikk jobben så kanskje litt annerledes. Men om du har oppsigelsestid tid der du er i dag så kan du kanskje ikke starte før 1. november uansett?

 

[Lykkelitenn]

Jeg hadde sagt fra, men det er sånn jeg er og liker å være. Jeg liker å være tett på de jeg jobber med. Andre vil bare ha en jobb å gå til og fra Det er uansett noe arbeidsgiver ikke skal ta med i vurdering.

Fordelen med å si i fra, for arbeidsgiver er at kanskje de kan ansette en vikar i samme slengen? Også får de litt tid på å planlegge. Det er kanskje litt tidlig, spørs hva slags type jobb dette er da. Men har ei venninne som fikk jobb når hun var gravid og den som ble innstilt som nummer 2 fikk tilbud om vikariatet og startet samtidig. Så de startet sammen også gikk venninnen min ut i permisjon etter noen måneder. Hun var da 6 måneder gravid når hun fikk jobben så kanskje litt annerledes. Men om du har oppsigelsestid tid der du er i dag så kan du kanskje ikke starte før 1. november uansett?

Ja, enig i det du sier. Jeg vil eventuelt være på plass oktober/november ja. Er 10 uker nå, så vil jo være et stykke på vei når jeg begynner. Men tenkte kanskje det var greit å gi beskjed etter UL i uke 12.

 

[MissC.]

Jeg takket ja til jobb i april, sa opp gamle jobben 31 april, har oppstart i ny jobb 15 august. Jeg viste ikke at jeg skulle bli gravid før oppstart, føler jo litt på det å møte på jobb 1 dag med litt gravidmage, men sånn får det bare bli. Varsler arbeidsgiver etter at jeg får startet opp, også får de bare takle det, sånn er det bare... Men forstår usikkerheten din, men sannheten er at du ikke trenger å si noe før du må, og det i forbindelse med at du skal ut i permisjon.

 

[Tiol]

Jeg var midt i prosessen med å forhandle frem sluttavtale(no chance å gå tilbake til den jobben) da jeg ble gravid. Så nå er jeg 9 uker på vei og i jobbsøkeprosess.

I min situasjon tenker jeg at graviditeten ikke har noe å si. Ingen kan nekte meg jobb og jeg må jo ha jobb likevel. Så jeg tenker at jeg søker og får jobb først også forteller jeg det innen rimelig tid. Man har jo en frist, at man er nødt til å si fra til arbeidsgiver i så og så lang tid før permisjon. Og så lenge man holder seg innenfor regelverket så er det innafor. En graviditet skal ikke ha noe å si på bytte av jobb. Man har jo tenkt å komme tilbake i jobben, fødselspermisjonen er jo kun midlertidig.

Etter min mening holder du jobb og privatliv separert ved å kjøre lønnsforhandlinger også takke ja til jobben - og kun det. Det er kun det som er forventet når en arbeidstaker får et jobbtilbud.

Deretter, innen den fristen, sier du ifra at du er gravid. Som jo er forventet av deg som arbeidstaker. Det finnes ingen andre forventinger til deg som gravid arbeidstaker, bortsett fra at du forholder deg profesjonelt og sier ifra om graviditeten din innen så og så mange uker før du skal ut i permisjon.


Jeg forstår tankegangen, at det føles som man lurer arbeidstaker med å være gravid før man mottar et jobbtilbud. Men hva slags valg har du? Ved å si fra før signert arbeidskontrakt så har liksom arbeidsgiver mulighet til å ta et såkalt "informert" valg? At det handler om å la arbeidsgiver vite hva de trekker inn i hus? Er det ikke nettopp slik tenking diskrimineringsloven prøver å ta livet av?

Hvis sjefen sier: dette visste du før du sa ja til stillingen. Så har sjefen vist at denne ikke har forstått regelverket. Og svaret sjefen skal få er: Et svangerskap har ingenting i samtaler omkring en ansettelse å gjøre, det vet du og det vet jeg. Smil. Ferdig.

Lykke til og gratulerer med både svangerskap og jobbtilbud!

Amen!

 

[S-40398318]

Jeg fant ut at jeg er gravid midt inn en prosess for en topplederstilling. Sa ingenting før etter 12 uker - cirka 4 uker etter at jeg takket ja til jobben og signerte kontrakt.

Ny arbeidsgiver ble først litt skuffa, og jeg skjønner at det er litt ubeleilig, men han har også hentet seg inn og snakket en del om gledene ved baby og graviditet. Kommer til å være i jobben i 4-5 mnd før permisjon.

Hvis man sier noe, så har man ingen garanti for at graviditeten ikke har påvirket avgjørelsen dersom man ikke får jobben. Ved å holde det for seg selv, vet man i alle fall.

Arbeidsgiver (styreleder) fikk vite tidlig, har tid til å forberede seg. Og så er jeg jo tilbake etter et drøyt halvårs tid.

 

[MissC.]

Jeg startet i ny jobb i august....måtte informere om graviditet og det gikk helt fint....ikke noe stress. Gikk så bra at jeg takket ja til ny jobb nå nettopp...hehe... Starter 5 desember ....1 måned før termin Var ikke noe problem....