Ny i denne verden

[AnneS]

Hei! Jeg har nettopp gjennomgått exu nr 2 og dermed fjernet begge eggledere pga dette. Jeg har nok som heter endosalpingiose (i familie med endometriose), og dette forårsaker arrvev som gjør at embryo legger seg feil.

Nå driver jeg og sjekker ut en nødløsning hvis det skulle bli aktuelt. Både meg og samboer er usikre, jeg fjernet siste eggleder igår, så vi har ikke rukket å fordøye det enda.

Hvordan går man frem med dette? Kan inseminasjon være aktuelt for oss, eller er det slik at man kun kan ha lett grad av endo får å kunne gjøre det? For befruktning osv er det sånn sett ikke noe problem med hos oss nå, det er at det legger seg feil.

Eller er det rett på ivf med alt som følger? og det kjenner jeg at jeg kvier meg litt for... Hormoner, fri fra jobb for å kunne følge opp, sprøyter osv osv...
Kan noen gi meg litt gode tanker ang dette?

Noen som har erfaringer med klinikker i kristiansand?

 

[Førstegangsprøver96]

Jeg tror kanskje ikke inseminasjon vil fungere dersom du ikke har eggledere? Da vil jo ikke egget komme ut på riktig måte. Så jeg tror eneste måte for dere å bli gravide på er ved IVF behandling. Så lei meg på dine vegne, og ønsker dere masse lykke til

 

[norri]

Skulle til å skrive akkurat det samme som @Førstegangsprøver96

Det er nok ivf som er veien å gå, selv om det kan virke veldig overveldende med alt det fører med seg… men så har du jo som du sier gode odds mtp. at det ikke er befruktningen det er noe galt med Masse lykke til med hva enn dere bestemmer dere for!

 

[Spettmeis]

Enig med resten, tror ivf vil være veien å gå for dere. Jeg var som deg veldig skeptisk til å starte rett på ivf, det føltes voldsomt og som om det burde vært et steg mellom naturlig prøving og det. Men, når vi starta så føltes det som en kjempelettelse, for da var det noen andre som tok styringa, og vi fikk endelig en skikkelig sjanse til å kunne få en baby.

Det tyngste med ivf er i min erfaring ventingen og når (om) det ikke går med en gang, og man må innstille seg på nye runder. Selve stimuleringen, legebesøkene, uttak og innsett har ikke vært problematisk i det hele tatt. Du får god hjelp av helsepersonell, og så er det mange dyktige og gode damer her inne som hjelper og støtter.

Masse lykke til

 

[Ing-K]

Stemmer i med @Spettmeis her, hormoner, daglige sprøyter og smertefulle uttak var det jeg gruet meg til, men det har gått helt greit. Det er nesten litt godt å bare følge et satt opplegg fremfor å måtte tolke tempgrafer og kroppens signaler for å finne eggløsning. Men ventingen er det verste. Jeg gikk offentlig for denne graviditeten, men vil for fremtidige barn gå privat for å slippe mye av ventingen.

Jeg er så lei meg for alt du har gått gjennom, har fulgt litt med på dagboken din. Det er veldig urettferdig Hvis dere bestemmer dere for IVF, er det masse støtte å få her inne!

 

[AnneS]

Takk for gode svar. Det viste seg at vi har en privat klinikk en times tid unna, så jeg sendte en mail for å tråle vannet litt. De sa det samme som dere at ivf er veien å gå, og jeg kjenner på det samme som dere nevner. Med smerter, sprøyter og hormoner, kjenner at det stresser meg litt
Vi får fordøye litt alt som har skjedd først, og se hva vi går for jeg kjenner at ønsket for en baby til har blitt stort, og vet ikke om jeg klarer å slå meg til ro med å la være å prøve _alt_.

 

[Jm95]

Takk for gode svar. Det viste seg at vi har en privat klinikk en times tid unna, så jeg sendte en mail for å tråle vannet litt. De sa det samme som dere at ivf er veien å gå, og jeg kjenner på det samme som dere nevner. Med smerter, sprøyter og hormoner, kjenner at det stresser meg litt
Vi får fordøye litt alt som har skjedd først, og se hva vi går for jeg kjenner at ønsket for en baby til har blitt stort, og vet ikke om jeg klarer å slå meg til ro med å la være å prøve _alt_.

Jeg kan iallefall si at jeg tenkte det samme, men vi valgte å gå for det. Og kombinerte sprøytene (som var kun i 10 dager) med jobb, jobber som sykepleier. Jeg har utelukkende positiv erfaring, ingen smerter eller spesielt ubehag og så kom jeg meg raskt etterpå. Men fikk ikke sette inn på direkten pga fare for overstimulering, har pcos og fikk ut 29 egg. Det som dog var jævlig var å vente mange dager på å vite hva som ble til slutt Så vet man ikke når det sitter, men en har gode sjanser for hvert innsett iflg klinikken typ 50% tenker du kjenner hva som er rett for deg, brått nå når det går litt tid

 

[Ekkorin]

Takk for gode svar. Det viste seg at vi har en privat klinikk en times tid unna, så jeg sendte en mail for å tråle vannet litt. De sa det samme som dere at ivf er veien å gå, og jeg kjenner på det samme som dere nevner. Med smerter, sprøyter og hormoner, kjenner at det stresser meg litt
Vi får fordøye litt alt som har skjedd først, og se hva vi går for jeg kjenner at ønsket for en baby til har blitt stort, og vet ikke om jeg klarer å slå meg til ro med å la være å prøve _alt_.

Jeg tror vi alle har kjent på det du beskriver. Jeg hadde nettopp min første runde med IVF i slutten av juni, og grudde meg veldig i forkant.
Men - det gikk overraskende bra, egentlig. Jeg vil ikke si det var kjempegøy, men ikke på langt nær så vondt eller skummelt som jeg innbilte meg i forkant. Jeg trengte ikke så mye fri fra jobb heller, litt hjemmekontor og noen legetime i kalenderen dekket kontrollene, mens du får sykemelding for uttak og frem til innsett.

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg, men IVF er jo ikke en quick fix nødvendigvis og alt tar for lang tid, så fra mitt ståsted er det lurere å hoppe i det enn å bruke tid på å grue og lure seg. Uansett skader det ikke å få et tilbud og ha en samtale med klinikken der du kan stille spørsmål, kjennes det feil ut kan du utsette eller legge det fra deg da heller enn nå.

 

[Eibhlin]

Takk for gode svar. Det viste seg at vi har en privat klinikk en times tid unna, så jeg sendte en mail for å tråle vannet litt. De sa det samme som dere at ivf er veien å gå, og jeg kjenner på det samme som dere nevner. Med smerter, sprøyter og hormoner, kjenner at det stresser meg litt
Vi får fordøye litt alt som har skjedd først, og se hva vi går for jeg kjenner at ønsket for en baby til har blitt stort, og vet ikke om jeg klarer å slå meg til ro med å la være å prøve _alt_.

Jeg er helt enig med de andre her, at det er ventingen som er verst. Og venting er man jo litt kjent med fra prøving ellers også - vente på eggløsning, vente på mens etc. Med IVF er det litt andre ting man også venter på (venter på sprøytestart, uttak, resultat, innsett), men det er ikke alt i alt så forskjellig. Sprøytene går ofte veldig fint, og det var en stor lettelse for oss å føle at vi kom i gang med noe som ga oss en reell sjanse på baby Det er jo naturlig mye mer venting i det offentlige, og går man privat så slipper man unna mye av det.

Ønsker deg masse lykke til i veien videre uansett hva dere lander på. Høres ut som en god idé å fordøye alt litt og kjenne på hva dere ønsker og er klare for videre

 

[AnneS]

Jeg tror vi alle har kjent på det du beskriver. Jeg hadde nettopp min første runde med IVF i slutten av juni, og grudde meg veldig i forkant.
Men - det gikk overraskende bra, egentlig. Jeg vil ikke si det var kjempegøy, men ikke på langt nær så vondt eller skummelt som jeg innbilte meg i forkant. Jeg trengte ikke så mye fri fra jobb heller, litt hjemmekontor og noen legetime i kalenderen dekket kontrollene, mens du får sykemelding for uttak og frem til innsett.

Det er bare du som vet hva som er riktig for deg, men IVF er jo ikke en quick fix nødvendigvis og alt tar for lang tid, så fra mitt ståsted er det lurere å hoppe i det enn å bruke tid på å grue og lure seg. Uansett skader det ikke å få et tilbud og ha en samtale med klinikken der du kan stille spørsmål, kjennes det feil ut kan du utsette eller legge det fra deg da heller enn nå.

Ja, jeg trenger bare litt tid til å komme meg etter kikkhullskirurgi igår og å fordøye exu nr 2, kjenner jeg vil dog ikke vente for lenge heller. Må snakke litt mer med samboer også, hva han tenker. Han virket åpen for det igår. Han lurte på om jeg var steril nå, og på det naturlige viset så er jeg jo det. Da lurte han på om det gikk ann å "putte inn" noe slik at jeg kunne bli gravid, så jeg fikk litt inntrykk at han er åpen for det

 

[AnneS]

Jeg er helt enig med de andre her, at det er ventingen som er verst. Og venting er man jo litt kjent med fra prøving ellers også - vente på eggløsning, vente på mens etc. Med IVF er det litt andre ting man også venter på (venter på sprøytestart, uttak, resultat, innsett), men det er ikke alt i alt så forskjellig. Sprøytene går ofte veldig fint, og det var en stor lettelse for oss å føle at vi kom i gang med noe som ga oss en reell sjanse på baby Det er jo naturlig mye mer venting i det offentlige, og går man privat så slipper man unna mye av det.

Ønsker deg masse lykke til i veien videre uansett hva dere lander på. Høres ut som en god idé å fordøye alt litt og kjenne på hva dere ønsker og er klare for videre

Sprøyter er nok det jeg kanskje kvier meg mest for. Jeg syns det er greit å stikke på andre (har satt klexane og slikt), har kun tatt stikk i fingeren på meg selv før
Jeg tenker nok at vi går privat hvis vi velger å gå for det. Men prøving er vel venting uansett hvordan man prøver jeg har lest litt at ivf kan øke risiko for exu littegrann, aner du om det stemmer?

 

[Juletre34]

Sprøyter er nok det jeg kanskje kvier meg mest for. Jeg syns det er greit å stikke på andre (har satt klexane og slikt), har kun tatt stikk i fingeren på meg selv før
Jeg tenker nok at vi går privat hvis vi velger å gå for det. Men prøving er vel venting uansett hvordan man prøver jeg har lest litt at ivf kan øke risiko for exu littegrann, aner du om det stemmer?

Ønsker deg masse lykke til. Jeg kvidde meg også mye til sprøytene, men det gikk overraskende fint. Vi var på utredning i september, første uttak i oktober, første innsett i desember, endte i kjemisk, andre uttak i februar, andre innsett i februar og den satt. Så på under et halvt år hadde vi rukket to innsett og to uttak. Det er den store fordelen med privatklinikk, hvis det er veien dere vil gå.

Så lei meg for at det ble exu nummer to. Jeg forstod det litt som at det kanskje var motsatt angående exu og ivf. At sannsynligheten er litt mindre for exu, fordi det befruktede egget er allerede plassert i livmoren ved innsett. Så det trenger ikke "reisen". Men at den kan fortsatt flytte seg.

 

[Daisybloom]

@AnneS Jeg er så lei meg for alt du har gått gjennom

Det jeg kan si er at det de fleste gruer seg til med IVF er akkurat det samme som du- sprøyter, uttak og mye styr rundt legetimer og medisiner. Men samtidig går det ofte ufattelig mye bedre enn du tror. Min første runder med sprøyter var jeg avhengig av hjelp, og var fryktelig stresset for å gjøre noe feil. Men det gikk fort over- og på det andre uttaket satte jeg alle sprøyter selv. Uten problem. De aller fleste har heller ingen særlige symptomer av hormonene på kort protokoll (som er mest sannsynlig det du får). Hvis dere bestemmer dere for IVF så ville jeg satt igang med en gang du er klar fysisk. Jeg er helt sikker på at det du gruer deg til kommer til å gå helt fint. Men ting tar tid i IVF verden, så det er lurt å starte med en gang man kan

Men det betyr ikke at IVF ikke er tøft. For det kan det være. Men kanskje ikke helt på den måten man tror. Det er mer ventingen, usikkerheten og den plutselige vissheten rundt alt som kan gå galt før egget befruktes (og etterpå), det er følelsene og den psykiske belastningen som er vond å gå å kjenne på over tid. De fleste som tar IVF har jo også hatt en vond tid med prøving før de tar beslutningen om IVF (sånn som du har). Det er der det tøffe og vonde i disse prosessene ligger… Noen slipper unna, fordi det går ganske greit og man trenger ikke mange forsøk. Andre må stå i det en stund, og det er ikke alltid lett å vite hva som blir ens egen vei. Men de fleste av oss kommer oss gjennom på et vis

Og jeg kan skrive under på at det finnes så mange fantastiske damer her på Assistert med kunnskap, omsorg og omtanke. Det er virkelig unikt! Og det hjelper når det står på som verst! Lykke til med beslutningen din!

Jeg kan si etter 5 egguttak og 6 innsett, at det fortsatt er verdt det Jeg ville gjort alt sammen igjen - også hvis det ikke går…

Og, ja IVF øker risikoen for exu bittelitt, men det er fryktelig lite.

 

[AnneS]

Ønsker deg masse lykke til. Jeg kvidde meg også mye til sprøytene, men det gikk overraskende fint. Vi var på utredning i september, første uttak i oktober, første innsett i desember, endte i kjemisk, andre uttak i februar, andre innsett i februar og den satt. Så på under et halvt år hadde vi rukket to innsett og to uttak. Det er den store fordelen med privatklinikk, hvis det er veien dere vil gå.

Så lei meg for at det ble exu nummer to. Jeg forstod det litt som at det kanskje var motsatt angående exu og ivf. At sannsynligheten er litt mindre for exu, fordi det befruktede egget er allerede plassert i livmoren ved innsett. Så det trenger ikke "reisen". Men at den kan fortsatt flytte seg.

@AnneS Jeg er så lei meg for alt du har gått gjennom

Det jeg kan si er at det de fleste gruer seg til med IVF er akkurat det samme som du- sprøyter, uttak og mye styr rundt legetimer og medisiner. Men samtidig går det ofte ufattelig mye bedre enn du tror. Min første runder med sprøyter var jeg avhengig av hjelp, og var fryktelig stresset for å gjøre noe feil. Men det gikk fort over- og på det andre uttaket satte jeg alle sprøyter selv. Uten problem. De aller fleste har heller ingen særlige symptomer av hormonene på kort protokoll (som er mest sannsynlig det du får). Hvis dere bestemmer dere for IVF så ville jeg satt igang med en gang du er klar fysisk. Jeg er helt sikker på at det du gruer deg til kommer til å gå helt fint. Men ting tar tid i IVF verden, så det er lurt å starte med en gang man kan

Men det betyr ikke at IVF ikke er tøft. For det kan det være. Men kanskje ikke helt på den måten man tror. Det er mer ventingen, usikkerheten og den plutselige vissheten rundt alt som kan gå galt før egget befruktes (og etterpå), det er følelsene og den psykiske belastningen som er vond å gå å kjenne på over tid. De fleste som tar IVF har jo også hatt en vond tid med prøving før de tar beslutningen om IVF (sånn som du har). Det er der det tøffe og vonde i disse prosessene ligger… Noen slipper unna, fordi det går ganske greit og man trenger ikke mange forsøk. Andre må stå i det en stund, og det er ikke alltid lett å vite hva som blir ens egen vei. Men de fleste av oss kommer oss gjennom på et vis

Og jeg kan skrive under på at det finnes så mange fantastiske damer her på Assistert med kunnskap, omsorg og omtanke. Det er virkelig unikt! Og det hjelper når det står på som verst! Lykke til med beslutningen din!

Jeg kan si etter 5 egguttak og 6 innsett, at det fortsatt er verdt det Jeg ville gjort alt sammen igjen - også hvis det ikke går…

Og, ja IVF øker risikoen for exu bittelitt, men det er fryktelig lite.

Mange gode ord og råd dere kommer med til ei som ikke kjenner denne verdenen i det hele tatt kanskje vi kan få samtale ganske snart og finne ut av litt forskjellig, og så ta det derfra. Kroppen må jo også få den tiden den trenger på å komme seg uansett

 

[Juletre34]

Og, ja IVF øker risikoen for exu bittelitt, men det er fryktelig lite.

Aah. Jeg trodde det var motsatt. Vet du hvorfor det øker litt? Vil bare vite for kunnskapen sin del

 

[Daisybloom]

Aah. Jeg trodde det var motsatt. Vet du hvorfor det øker litt? Vil bare vite for kunnskapen sin del

Akkurat den medisinske årsaken er jeg usikker på, men dette er fra Q&A hos Medicus:

Er det økt risiko for graviditet utenfor livmoren ved IVF? – Medicus

Mange velger IVF-behandling på grunn av skadde eggledere. Derfor er risikoen for graviditet utenfor livmoren ved IVF omkring 5%, mot 1% i...

medicus.no

 

[AnneS]

Akkurat den medisinske årsaken er jeg usikker på, men dette er fra Q&A hos Medicus:

Er det økt risiko for graviditet utenfor livmoren ved IVF? – Medicus

Mange velger IVF-behandling på grunn av skadde eggledere. Derfor er risikoen for graviditet utenfor livmoren ved IVF omkring 5%, mot 1% i...

medicus.no

Jeg har jo hatt en ganske forhøyet risiko for exu pga min diagnose, og dette gjør meg jo litt usikker. Om risikoen er høyere for den vanlige kvinnen, og litt lavere igjen for meg og den risikoen jeg tidligere har hatt, mon tro. Det må jeg spørre om

 

[Daisybloom]

Jeg har jo hatt en ganske forhøyet risiko for exu pga min diagnose, og dette gjør meg jo litt usikker. Om risikoen er høyere for den vanlige kvinnen, og litt lavere igjen for meg og den risikoen jeg tidligere har hatt, mon tro. Det må jeg spørre om

Ja, det kan være lurt å spørre om Men når jeg har snakket med dem om det sier de at sannsynligheten er lav fortsatt. Jeg tror ikke du har noen større risiko ved å gjøre IVF, jeg tror heller at det er fordi mange som gjør IVF har skader på egglederne og derfor øker risikoen ved IVF sett opp mot befolkningen for øvrig. Hvis det ga mening?

Men jeg tenker det er en fin ting å bli trygget på før man setter i gang

 

[Gakkepus]

Risikoen for ektopisk graviditet er noe høyere ved IVF enn ved naturlig befruktning, og det er flere årsaker til dette. Blant annet kan det befruktende egget vandre tilbake til egglederen etter innsetting, og spesielt hvis embryoet plasseres for høyet i livmoren. Overstimulering og underliggende tilstander kan også øke risikoen. Har man derimot ikke eggledere så er risikoen betraktelig redusert <1%, men det har vært tilfeller - dog sjeldne - hvor embryoet vandret og festet seg et annet sted - bukhulen osv.

 

[AnneS]

Risikoen for ektopisk graviditet er noe høyere ved IVF enn ved naturlig befruktning, og det er flere årsaker til dette. Blant annet kan det befruktende egget vandre tilbake til egglederen etter innsetting, og spesielt hvis embryoet plasseres for høyet i livmoren. Overstimulering og underliggende tilstander kan også øke risikoen. Har man derimot ikke eggledere så er risikoen betraktelig redusert <1%, men det har vært tilfeller - dog sjeldne - hvor embryoet vandret og festet seg et annet sted - bukhulen osv.

Ja, da skal man se at det skjer med meg har jo ingen eggledere igjen, så da vandrer det sikkert utenfor der igjen