Drømmefia
Andre møte med forumet
Heisann =)
Etter 4år med prøving har vi endelig fått sendt inn en søknad om ivf til Haukeland.
Men "ghaaaaad" ting tar tid
Gyn sendte den forhåpentligvis inn i midten/slutten av juli. (Vet ikkje sikkert pga. Noen nye prøver hun mente at eg måtte ta på Haukeland, før hun kunne sende søknaden).
Krysser fingrene for at vi e igang før jul :/ det er vertfall drømmen. (Litt optimistisk!) =)
Kommer nok til å snike litt her inne med dere i tiden som kommer =) håper på å få litt nye tanker rundt det hele..
Eg fekk meg en skikkelig knekk for noen uker tilbake, rett og slett pga for mangen gravide og nyfødte barn rundt meg for tiden.
Sliter litt med å være sosial, pga redsel for spm og kordan eg kommer til å reagere.
Så nå prøver eg å kravle meg sakte men sikkert opp igjen.. Uten å egentlig vite kordan eg skal gjøre det.
Eg har aldri hatt problemer med at de rundt meg har blitt gravid.
Faktisk så har det alltid gledet meg. Helt til for noen uker siden.
Da eg ble tante.
Føler meg som et monster igrunn. Som om eg har mistet meg sjøl litt i denne tunge prosessen..
Og DET gjør ikkje ting så veldig mye bedre i den tunge prøvetiden.
Men nå er det slutt på klaging og surmuling.! Begynne å ha troa igjenn! =) reise meg opp fra møkka! =)
Synes det er veldig spennende å lese det dere skriver her inne. Per dags dato vet eg ytterst lite om det vi har i vente. Grugleder meg =)
Ønsker alle et nydelig under om ikkje så altfor lenge <3
Takk som leste =)
Etter 4år med prøving har vi endelig fått sendt inn en søknad om ivf til Haukeland.
Men "ghaaaaad" ting tar tid
Gyn sendte den forhåpentligvis inn i midten/slutten av juli. (Vet ikkje sikkert pga. Noen nye prøver hun mente at eg måtte ta på Haukeland, før hun kunne sende søknaden).
Krysser fingrene for at vi e igang før jul :/ det er vertfall drømmen. (Litt optimistisk!) =)
Kommer nok til å snike litt her inne med dere i tiden som kommer =) håper på å få litt nye tanker rundt det hele..
Eg fekk meg en skikkelig knekk for noen uker tilbake, rett og slett pga for mangen gravide og nyfødte barn rundt meg for tiden.
Sliter litt med å være sosial, pga redsel for spm og kordan eg kommer til å reagere.
Så nå prøver eg å kravle meg sakte men sikkert opp igjen.. Uten å egentlig vite kordan eg skal gjøre det.
Eg har aldri hatt problemer med at de rundt meg har blitt gravid.
Faktisk så har det alltid gledet meg. Helt til for noen uker siden.
Da eg ble tante.
Føler meg som et monster igrunn. Som om eg har mistet meg sjøl litt i denne tunge prosessen..
Og DET gjør ikkje ting så veldig mye bedre i den tunge prøvetiden.
Men nå er det slutt på klaging og surmuling.! Begynne å ha troa igjenn! =) reise meg opp fra møkka! =)
Synes det er veldig spennende å lese det dere skriver her inne. Per dags dato vet eg ytterst lite om det vi har i vente. Grugleder meg =)
Ønsker alle et nydelig under om ikkje så altfor lenge <3
Takk som leste =)