Heisann, det å være gravid er helt annerledes enn jeg trodde på forhånd[:(] Når det gjelder bekymringer har jeg beveget meg fra den ene enden av skalaen til den andre, fra å være en type som aldri har bekymret meg over ting før de er et faktum har jeg blitt forandret til et "vrak" med tårer som presser på og en evne til å engste meg over absolutt alt.
Tror dette ble utløst av at jeg fikk kraftige blødninger i uke 7, da trodde vi at vi mistet, men baby lever ennå (i uke 11 nå). Det har vært noen harde uker med mye blødninger og mange turer til sykehuset. Det er først den siste uken jeg har klart å senke skuldrene litt, prøver å tvinge meg selv til å tenke positivt, har jo lyst til å nyte dette svangerskapet også [;)].
Ting jeg bekymrer meg over kan være alt fra at mannen min skal dø eller at det skal være noe galt med barnet - til latterlige ting som at jeg skal gå tom for melk?!? Egentlig ganske fasinerende, jeg ser selv at jeg ikke er rasjonell [:D]